Sju kommentarer til årets lærertall
Debatt: Flere studieplasser, færre førstevalgsøkere, mindre lærermangel og usikkerhet om framtidens lærerutdanninger.
1. Antall tilbud sier ikke alt
Antall tilbud er ikke lenger et viktig tall hva angår grunnskolelærere , etter at man i fjor og i år sendte tilbud til flere enn antall førstevalgsøkere. Dette kan man gjøre fordi opptakskravene er falt bort. Dermed er det noe villedende når departementet i sin pressemelding om årets opptak skriver: «I 2025 fikk 3 982 søkere tilbud om studieplass. Det var det høyeste antallet siden 2020». Det viktige tallet er antall førstevalgsøkere, se pkt 4 nedenfor.
2. SSBs framskriving peker mot læreroverskudd
Et helt sentralt moment er at SSB regner med at tilbudet av grunnskolelærere vil overstige etterspørselen fram mot 2060. Det kan faktisk gå enda bedre enn SSB anslår, fordi SSB i sin framskriving benyttet tall fra 2024, og ikke hadde fått med seg senere økninger, som skyldtes at flere institusjoner har søkt og fått dispensasjon fra opptakskravene. (Se mitt tidligere innlegg om dette)
3. Mangelen er størst i distriktene
Like viktig er det at lærermangelen er sunket med ett prosentpoeng, fra 4,8 til 3,8. Det ser ikke mye ut, men det innebærer en nedgang på litt over 20 prosent.
Men utkantene har fortsatt problemer. Finnmark har en mangel på 10 prosent på trinn 1-4, det er ned fra 11. (Fylket er også på topp for trinn 5-7 og 8-10.).
Ti kommuner har 10 prosent mangel eller mer på trinn 1-4, og enkelte kommuner har fortsatt over 30 prosent lærermangel.
For å bøte på dette må man ha langt mer spissede tiltak enn de man nå har, som gir nedskriving av studielån m.m. i halvparten av landets kommuner.
4. Førstevalgsøkerne bekymrer mest
Det kanskje mest urovekkende tallet for lærerutdanningene, er at summen av førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanning samlet, regnet i prosent av det totale antall søkere til høyere utdanning, i år er sunket fra 3,75 til 3,55 prosent. Selv om det ser lite ut, er det en nedgang på drøye 5 prosent. I dette perspektivet er det snodig at statsråden i pressemeldingen om årets opptak uttaler at «lærertallene har stabilisert seg på et høyt nivå».
Søkertallene viste: GLU 1-7 har sunket med 13 søkere, GLU 5-10 har sunket med 26, mens barnehagelærerutdanningene har økt med 57, en netto økning på 18, som gir en samlet økning på 3 promille.
Samlet sett viser tallene at disse lærerutdanningene, som nå har de samme opptakskravene, ikke er blitt særlig mer populære.
5. Skolen mangler flere enn barnehagen
Kanskje fordi man tror på SSBs framskriving og ikke er klar over lærermangelen i utkantene, er der en tilbøyelighet til å betone mangelen på barnehagelærere sterkere enn mangelen på grunnskolelærere. (Se mitt tidligere innlegg om dette.)
Mangelen i barnehagen kan avhjelpes ved å endre forholdstallet mellom barnehagelærere og assistenter. Slike muligheter er begrensede i skolen, selv om det ville hjelpe å ha større klasser i sentrale strøk, bl a ved å skrote lærernormen. Men det er stor forskjell på å justere forholdet mellom to bemanningstyper, og å senke bemanningen.
6. Færre søker samlingsbaserte studier
Universitetet i Sørøst-Norge ar måttet trekke et barnehagelærerstudium i Vestfold (Khrono 26.6.). Denne saken er beslektet med nedgangen i søkning til samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på Nesna, den sank med over 30 prosent i år.
Fellesnevneren er at den primære søkergruppen, kvinner som ikke så lett kan flytte til studiesteder for å ta ordinær lærerutdanning, er en gruppe som nærmer seg rødlista – stadig flere kvinner tar ordinære studier mens de er i vanlig studentalder.
7. Små lærerutdanninger kan forsvinne
Jeg tror man må regne med nedleggelser, særlig på steder som ligger nær større institusjoner: Stord, Levanger, kanskje Notodden. Elverum er allerede borte. Men Sogndal ligger langt fra Bergen, og Volda ligger enda lenger fra Bergen, og nokså langt fra Trondheim. Nesna ligger langt unna alt, og det er et godt stykke mellom Alta og Tromsø.
