Skjermen i skolen er ikke hovedproblemet
Debatt: Norske elever presterer dårligere enn noen gang. Kunnskapsministeren peker på digitaliseringen som en hovedårsak, men forskningen gir ikke grunnlag for en så klar konklusjon.
Publisert
Sist oppdatert
PISA 2025 viser et Norge under OECD-snittet i alle tre fag. Lesing har falt med 60 poeng siden 2015 og matematikk med 50 poeng. Nå presterer 34 prosent av tiendeklassingene på laveste mestringsnivå. Dette er alvorlig, og ingen i Skole-Norge bør late som noe annet.
På pressekonferansen tirsdag slo kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fast at satsingen på nettbrett og digitale læringsressurser har vært kunnskapsløs og feilslått. Hun kalte den en katastrofe for læringsresultatene.
Det er en oppsiktsvekkende konklusjon. Forskerne som presenterte PISA-resultatene, understreket samtidig at fallet ikke har én enkelt forklaring, men flere og sammensatte årsaker. Likevel gjorde ministeren digitaliseringen til en hovedforklaring.
Det kan være politisk fristende. Skjermen er synlig, skaper engasjement og gir regjeringen et enkelt svar med lett forståelige tiltak. Men dermed risikerer ministeren også å hoppe over det vanskelige. Hvorfor får ikke lærerne god nok opplæring? Hvorfor brukes så lite av skolebudsjettene på læremidler? Hvorfor blir ikke elever som strever, fanget opp tidlig nok? Og hvorfor fortsetter resultatene å falle også i land som har valgt en helt annen digital kurs?
Bekymringen er reell, og TEK Norge deler den. Dette er ikke et forsvar for all digitalisering eller all skjermbruk. Det er heller ingen tvil om at digitale verktøy kan brukes for mye, for dårlig og uten et tydelig pedagogisk formål.
Men bedre skoleresultater oppnås ikke ved å gjøre skjermen til syndebukk og fjerne verktøyet.
Skjermen forklarer ikke alt
Sverige viser hvorfor. Allerede høsten 2023 begynte den svenske regjeringen å reversere skoledigitaliseringen, med krav om flere trykte bøker og mindre skjermbruk. PISA 2025 ble gjennomført halvannet år inn i denne kursendringen. Resultatet ble Sveriges svakeste noensinne. Lesing falt med 21 poeng og matematikk med 18 poeng siden 2022.
Skolverket konkluderte allerede i 2024 med at det ikke finnes noen entydig sammenheng mellom bruk av digitale verktøy i skolen og PISA-resultater. Elever som bruker digitale verktøy til læring noen timer daglig, presterer faktisk bedre enn både dem som nesten aldri bruker dem, og dem som bruker dem svært mye.
Mønsteret går igjen internasjonalt. Andelen elever som rapporterer at de blir distrahert av digitale enheter i timene, falt fra 41 til 26 prosent i PISA 2025. Likevel fortsatte resultatene nedover.
England gikk fram i naturfag og holdt seg stabilt i matematikk og lesing, i et av Europas mest digitaliserte skolesystemer. Estland, som regnes blant verdens mest digitaliserte land, holdt resultatene stabile i naturfag og matematikk. Bare lesing falt, akkurat som i Norge. Dersom skjermen i skolen var hovedforklaringen, skulle disse landene ha falt mer enn andre. Det gjorde de ikke.
Tiltakene må treffe bedre
Da bør vi lete andre steder. Riksrevisjonen har allerede pekt ut retningen. 61 prosent av lærerne sier at de ikke har fått god nok opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Én av fem lærere mangler læremidler i eget fag. Bare én prosent av skolebudsjettene går til læremidler.
Samtidig bruker norske 13- til 15-åringer over seks timer daglig på skjerm i fritiden, tre av dem på sosiale medier. Det er mer enn dobbelt så mye tid som de bruker på skolens digitale læremidler. Det er et avgjørende skille.
Vi må skille mellom ukritisk skjermbruk, elevenes omfattende bruk av sosiale medier og pedagogisk bruk av kvalitetssikrede digitale læremidler. Hvis alt reduseres til et spørsmål om skjerm eller bok, gjør vi en alvorlig og sammensatt skolekrise enklere enn den er.
Skal Norge snu utviklingen, må innsatsen rettes mot det som er dokumentert, ikke mot det som er lettest å peke på.
Lærerne må få reell opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy, ikke bare tilgang til utstyr.
En større andel av skolebudsjettene må brukes på kvalitetssikrede læremidler.
Elever som strever, må følges opp tidlig og systematisk. Ministeren har selv erkjent at dette ikke skjer godt nok i dag.
Og forskningen, ikke overskriftene, må styre den videre skjermpolitikken.
Sverige har brukt flere år på en kursendring som så langt ikke har snudd utviklingen. Norge har ikke tid til å gjøre den samme feilen. Vi kan ikke la det som er lettest å peke på, stå i veien for det som er vanskeligst å løse.
