Det er på tide å ta sangen tilbake
Debatt: Sang kan skape ro, trygghet, læring og fellesskap i skolen. Likevel har den fått stadig mindre plass i mange klasserom.
Publisert
Sist oppdatert
Det finnes et enkelt verktøy som kan roe et bråkete klasserom, gjøre den skumle skolestarten litt tryggere, og gi elevene opplevelse av kreativ mestring, samarbeid og små pauser i hverdagen. Sangstemmen er alltid med oss – i klasserommet, i friminuttet, på tur. Så hvorfor sluttet så mange lærere å bruke den?
Norsk skole og barnehage har lange tradisjoner for å bruke sang som en aktiv del av hverdagen. Vi opplever likevel at sangtradisjonen har vært i fritt fall i mange skoler og barnehager landet rundt de siste årene. Den spontane fellessangen i klasserommet har blitt stadig mer avhengig av den enkelte lærers eget initiativ og musikalske mot.
Og når uttrykket syng med den stemmen du har blir erstattet med begrep som stemmeskam hos mange voksne og barn, står vi igjen med flere spørsmål:
Er det popmusikkens perfekte autotune som plutselig har gjort oss så redde for å synge? Eller har det musikalske motet minsket blant lærere fordi sang ikke lenger er en obligatorisk del av lærerutdanningen – og fordi sang bare vies noen få, spredte setninger i kompetansemålene utenfor musikkfaget selv?
En trygg inngang til fellesskapet
Skolestart og oppstart i barnehage er skummelt for mange barn. Alt er nytt på en gang: nye ansikter, nye rom, nye regler å lære seg. I slike overganger er sang- og musikkopplegg flotte aktiviteter for å skape felles lek i trygge, lærerstyrte rammer, på tvers av sosiale klikker. Alle kan delta med den stemmen de har, uavhengig av språk og funksjonsnivå.
Å synge en sang man kan fra før, kan også være en fin bro over til et nytt fellesskap og en ny hverdag. Derfor har flere skoler og barnehager etablert sangsamarbeid for førsteklassinger som skal begynne på skolen. Noen samler de eldste i barnehagen til sangøkter før sommerferien, og tar sangene frem igjen i starten av det nye skoleåret. Dette har en tydelig signaleffekt for både store og små: «Den sangen kan jeg! Altså mestrer jeg noe i alt dette nye!»
Forskning har vist at det å synge sammen kan redusere stress og øke produksjonen av lykke- og kjærlighetshormoner som oxytocin og dopamin. Det å tørre å by på seg selv gjennom sang – å ta plass, bli sett og hørt – er også en øvelse i noe mye større: vi samarbeider om å skape noe kreativt og konkret, og må tørre å være sårbare og synlige. Vi øver, gir hverandre plass, finner vår plass, og hører stemmene våre smelte sammen. Og vi kjenner mestringen – sammen – når alt endelig sitter skikkelig. Sangen er selve lyden av fellesskap, en god øvelse i å tørre å se og bli sett, og kan knytte oss tettere sammen på tvers av sosiale klikker og ulike nasjonaliteter.
Sang kan gjøre lærerens jobb lettere
Husker du en puggesang fra skoleløpet ditt? Det er ikke tilfeldig at alfabetsanger og sanger med grammatiske og matematiske huskeregler finnes i rikt monn: når man synger samme sang igjen og igjen, får vi hjelp av melodien til å huske ordene og reglene vi skal lære oss. Slik kan puggesanger bidra til raskere (og kanskje mer lystbetont og variert?) innlæring av fagstoff for mange barn.
Sangtekstene har også en faglig dimensjon, og kan utvide ordforråd, forbedre uttale, og gi kulturell og historisk forståelse. De leker seg typisk med språket på en annen måte enn det mange skoletekster gjør, og setter ofte ord på følelser, livsrefleksjoner og opplevelser som det kan være vanskelig å snakke om. Sangene er derfor ofte gode utgangspunkt for diskusjoner i klassen, samtidig som de samler elevene i et felles fokus og en felles stemning i møte med et nytt fagemne.
En sang midt i en krevende arbeidsøkt kan for mange elever også bli en sosial vitamininnsprøytning: den gir mulighet til å bruke kropp og pust, og blir en aktiv pause fra stillesittende skolearbeid. I tillegg kan faste sanger gjøre det enklere å skape ro i klasserommet. Noen lærere opplever at en beskjed når fortere frem når den synges. En sang som stilner helt ned til hvisking rett før den er ferdig, skaper også et lite rom av stillhet - et lite rom for en ny beskjed.
Sangen løfter oss ut av hverdagen
Sangens fravær i norsk skole er problematisk i et større perspektiv. Siden uminnelige tider har det å synge vært en viktig del av det å være menneske. Vi har samlet oss rundt sangen for å feire, sørge, trøste og glede oss. En sang kan gi en følelse av høytid, løfte oss ut av hverdagen, og inn i en felles stemning og et felles fokus. Vi trenger sangene for å kjenne på felles identitet og kulturell tilhørighet, og for å kjenne oss som en del av noe større enn oss selv.
Vi kan ikke la sangaktiviteten i norsk skole henge utelukkende på den enkelte læreres musikalske mot. Lærere bør som minimum ha enkel sang- og musikkopplæring som en del av utdanningen sin – ikke for at alle skal bli musikere, men for at alle skal ha verktøyet tilgjengelig, på samme måte som man lærer klasseledelse og didaktikk. Vi har også flotte, digitale ressurssider som Trall, Syngende skole, Kor Arti' og Skolenes sangdag til å hjelpe oss. Det krever bare at vi tør å bruke stemmen.
I en tid der stadig flere elever strever med psykisk helse og utenforskap, trenger skolen flere lavterskelaktiviteter som bygger fellesskap og styrker selvfølelsen. Sang er nettopp det: når hele klassen stemmer i, er det ikke hvem som synger best som teller – det er at alle er med.
