La musikkfaget være praktisk
Debatt: Læreplanen i musikk er for ambisiøs og legger for stor vekt på refleksjon og analyse.
Mange norske elever leser, regner og skriver dårligere sammenlignet med gjennomsnittet i OECD, selv om de går to år lenger på skolen enn i 1990. Utviklingen må snus, sier Jonas Gahr Støre og planlegger for tiden sammen med kunnskapsministeren hvordan dette skal foregå.
Det påpekes blant annet at skjerm og stillesitting går på bekostning av praktisk læring. Den nye læreplanen i matematikk løftes frem som et eksempel på denne nye tenkningen. Men Støre vil endre læreplanene i flere fag enn matematikk. Det skal satses mer på praktisk læring og yrkesfag. Norske elever skal være mer fysisk aktive.
Dette er kjente toner, som også ble løftet frem i Ludvigsen-utvalgets rapport (NOU 2015: 8) om en mer praktisk skole.
En arena for mestring
Som lærer i et praktisk-estetisk fag som musikk er det lett å støtte dette resonnementet. Det er flere åpenbare gevinster ved å ha praktiske aktiviteter i skolen. Jeg opplever jevnlig at elever føler mestring på alternative områder enn de rent akademiske gjennom forskjellige typer praktiske musikkaktiviteter. Elever kan oppdage et talent de ikke visste at de hadde, og elever med ulike typer utfordringer kan finne en arena hvor de opplever å lykkes bedre enn i mer teoretiske fag.
Jeg tror dette henger sammen med at de fleste har et positivt forhold til praktisk musikk i form av utøving, lytting eller komponering. Musikk kan derfor bidra til en økt trivsel for elevene i skolen.
Det må samtidig nevnes at musikkfaget sammen med faget «Mat og helse» har færrest timer i ungdomsskolen med tilnærmet 28 klokketimer pr. skoleår, noe som innebærer 44 minutter pr. uke. På mange skoler velger man derfor bort musikk i ett av de tre skoleårene på ungdomsskolen.
Til sammenligning har norskfaget 133 timer pr. skoleår, eller 210 minutter pr. uke. Det skal selvfølgelig satses mest på basisfagene, men dette sier noe om at man må tenke mer på å begrense seg når man har lite tid til disposisjon.
For mye teori
Å vektlegge intellektuell tilnærming til musikk kan stjele verdifull tid som kunne vært benyttet til praktiske aktiviteter hvor elevene kunne fått muligheten til å blomstre gjennom utøving, sang og dans. Læreplanen i musikk reflekterer dessverre ikke dette i stor nok grad.
Samtlige kompetansemål med unntak av ett er knyttet opp mot en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen, og halvparten vektlegger i tillegg forståelse for musikkens forankring i kulturen den springer ut av og forståelse av egne og andres musikalske uttrykk.
Det finnes selvfølgelig også betydelige krav om praktisk utøving, men alt i alt spriker planen i for mange retninger. Målene blir tvetydige og overambisiøse. Man henger på for mye teori på det som godt kunne vært rene praktiske mål.
Støre sier på Facebook at lærerne må få bruke mer tid på hvordan elevene skal lære og mindre tid på å tolke hva de skal lære. Her har han et godt poeng.
Det står for eksempel i planen at eleven skal «utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden».
For det første kan dette målet være litt vanskelig å forstå. Man skal jo tilsynelatende gjøre to forskjellige ting, både se på forankring i fortiden og komponere noe som utfordrer i samtiden. Burde man ikke da heller laget to forskjellige kompetansemål?
For det andre mener jeg at nivået på oppgaven er for avansert i forhold til aldersgruppen og omfanget av faget. Hadde det vært snakk om elever som har valgt å spesialisere seg i musikk på videregående skole, ville nok denne typen intellektuell abstraksjon i forhold til musikk vært mer naturlig.
I ungdomsskolen er det imidlertid ikke slik. I valget mellom praktiske aktiviteter som gitar, trommer, keyboard eller komposisjon og en teoretisk oppgave om utforsking av musikkens tilknytning til historiske forhold eller utfordringer i samtiden, så blir de praktiske oppgavene vinneren.
Og hvor opptatt var du av musikkens funksjon i samfunnet da du var 14 år gammel?
Vanskelig å vite hva som skal vurderes
En annen målformulering er at elevene skal «bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater». Man skal altså både bruke fagbegrepene mens man skaper noe og etterpå i et tilbakeblikk på skaperprosessen.
Hvordan skal læreren egentlig måle og vurdere dette?
Som fagperson har jeg ingen problemer med å vurdere kvaliteten på en komposisjon i forhold til kriterier som jeg har gitt elevene på forhånd. Men ordbruken her er upresis, jeg blir i tvil om hva det er jeg skal vurdere og når.
En tydeligere formulering kunne for eksempel vært at eleven skal lage en komposisjon etter gitte vurderingskriterier. Så kan læreren heller selv velge en passende vurderingsform.
La praktiske fag være praktiske
Jeg støtter regjeringens arbeid med endring og fornyelse av læreplanen. Et viktig mål her er en mer praktisk skole.
Da må vi tørre å la de praktisk-estetiske fagene være nettopp det, uten å pålegge elevene unødvendig intellektualisering i form av refleksjon og analyse.
