Udir, trykk på pauseknappen

VGO står foran store endringer, særlig i de studieforberedende linjene, som kan få de største endringene siden Reform 94. Derfor er det viktig å snu alle steiner, og stille de aller viktigste spørsmålene. Kanskje er det noen spørsmål Udir har glemt å stille?

Tre utfordringer VGO må møte

 Det er ganske stor enighet om at det er tre forhold ved dagens VGO som krever endinger:

• For det første er det krevende å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppa. Særlig er det vanskelig å treffe elevene med lave karakterer, eller manglende karakterer fra ungdomsskolen.

• For det andre kan det se ut som om mange elever er for dårlig studieforberedt når de starter i høyere utdanning.

• For det tredje er det usikkerhet om yrkesfagopplæringen dekker arbeidslivets behov godt nok.

Dette utfordringsbildet er ikke tatt ut av løse lufta. Det har ligget der siden fullføringsreformen i 2021, og er beskrevet i det kunnskapsgrunnlaget som UDIR har samlet i forbindelse med denne strukturreformen ( KLAR2030 )

Selv om vi kan være enige om utfordringene, er det ikke enkelt å finne løsningene.

De tre nevnte utfordringene er vanskelige å løse hver for seg, og kombinasjonen er spesielt krevende.

Trykk på pauseknappen

Skolen skal tilpasses til en mangfoldig elevgruppe, og noen har lave kunnskaper. Det kan gjøre det ekstra vanskelig å bedre det faglige nivået, slik at elevene blir bedre studieforberedt og at de har kunnskap som svarer på næringslivets behov.

Hvordan kan vi forene disse hensynene innenfor dagens skole, der myndighetene forventer at stadig flere skal komme gjennom med fagbrev eller studiekompetanse?

Ressurssituasjonen i VGO gjør det ikke enklere å løse denne oppgaven. Fylkeskommunenes økonomi er stram, noe som for eksempel fører til store klasser, lærerløse timer og mangel på undervisningsmateriell.

Jeg er bekymra for at det politiske ønsket om å flest mulig gjennom videregående har  ført til senkning av det faglige nivået. Og jeg er usikker på om de endringene Udir foreslår, vil bedre situasjonen.

Derfor har jeg tatt til orde for å rykke tilbake til start i det pågående arbeidet.

En tredje vei

Er vi fortsatt er tjent med en todelt struktur, der alle utdanningsløp skal lede til enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse? Eller trenger vi et tredje alternativ?

Jeg har tenkt høyt - blant annet i Aftenposten – om noe jeg har kalt den tredje veien. Dette forslaget står foreløpig for min egen regning. Det er ikke behandlet i Utdanningsforbundet ennå.

Les også: Uenige om en tredje vei i videregående skole

Jeg tror en tredje vei kan konstrueres for å møte mangfoldet i elevgruppa, samtidig som en slik vei vil gi de to andre veiene mulighet til å gjøre elevene bedre studieforberedt og styrke fagbrevets relevans for næringslivet.

Mange vanskelige spørsmål bør stilles til muligheten for en slik tredje vei – og jeg kan ikke svare på alle. Skal ett tredje alternativ være et overgangstilbud som elever kan velge før de går videre til studieforberedende eller yrkesfag? Eller skal det være et selvstendig løp? Kanskje kan vi også tenke oss en kombinasjon. Det er i hvert fall viktig å ikke konstruere en blindvei for elevene.

Kanskje kan opplæringen i et tredje løp kombineres med praksis i arbeidslivet, og bidra til å forberede elever til jobber som ikke krever fagbrev eller videre studier. Et slikt løp vil kunne bidra til at flere får en bedre inngang til voksenlivet, og til en opplevelse av å være til nytte.

Kanskje kan også et tredje løp ha et innhold som minner om folkehøgskolenes. Med vekt på kultur og danning.

For elevenes skyld, mener jeg at vi bør ta oss tid til å diskutere muligheten for noe nytt. Videregående skole i 2026 skal være for alle elever. Ikke bare for de som har lagt planene i en alder av 16 år, og som vet at de enten skal ta en fagutdanning eller har peilet seg inn på en akademisk karriere.

Overgangen mellom grunnskolen og VGO

Når elevene begynner i videregående, skal de møte nye faglige krav, men undervisningen må bygge på det de har lært tidligere og mestrer.

Forskning peker på at Norge, i motsetning til flere av våre naboland, ikke stiller noen faglige krav for at elevene kan starte i videregående ( KLAR2030 ).

Kanskje er det rimelig at vi, i likhet med Danmark og Sverige, stiller noen faglige minimumskrav. For eksempel i form av krav om bestått fra ungdomsskolen? Eller kanskje et karakterkrav?

Jeg vet at dette er omstridte spørsmål. Jeg vet også at det utløser et hav av nye spørsmål. Men jeg mener uansett dette er noe vi må våge å diskutere.

Å være studieforberedt

Hvordan stimulerer vi til faglig fordypning i studieforberedende opplæring?

I Norge er opptak til høyere utdanning basert på et gjennomsnitt av fagene på vitnemålet, men hvilke fag som står på vitnemålet, har lite å si. Unntaket er opptak til enkelte studier som krever kunnskaper og ferdigheter i realfag.

Denne modellen for poengberegning fører til at det kan være strategisk lurt for elevene å ta et fag de opplever som enkelt, framfor et mer krevende fag.

Vi ser de strategiske valgene aller tydeligst i den sviktende rekrutteringen til krevende realfag, og til fordypning i fremmedspråk. Men problemet er ikke avgrenset til noen få fag, det er generelt og vi bør utrede hva vi gjør for å hindre den.

Kanskje har vi også et for vagt svar på hva det egentlig vil si å være studieforberedt, og at vi må gi oss mer tid til å diskutere dette.

Endringer må være godt begrunnet

Endringsprosesser er tidkrevende og arbeidskrevende. De spiser av kapasitet og ressurser. Når vi endrer innholdet i fagene, fagstrukturen og tilbudsstrukturen, blir det behov for nye læreplaner, nye læremidler og kompetanseheving av lærere. I ytterste konsekvens kan det også bety flytting av lærere mellom skoler – eller ombygging av skoler og endring av skolestruktur.

Vi trenger et regnskap over hva endringene vil koste i lærerårsverk – og i fysiske investeringer!

Er de tiltakene som er foreslått i høringsdokumentet så viktige at de legitimerer store endringsprosesser, og mange penger og lærertimer?

Et annet ankepunkt mot denne endringsprosessen, er at medvirkningen har vært så som så. Lærerne og lederne må bli hørt, og vi må kunne påvirke hvilke løsninger som utredes, mens alternativene fortsatt er åpne. Det er for sent å kople inn medvirkningen når tegningen er ferdig.

En reell innspillsprosess i et demokrati må kunne føre til at forslag blir endret, eller rett og slett stoppet.

At dagens struktur har stått lenge, er ikke i seg selv et argument for endring. En ny struktur må svare på de konkrete utfordringene vi har, ellers bør vi fortsette som før.

Jeg foreslår at vi bruker denne høringen til å dra i håndbrekket!

Nå skal de reformere videregående: – Vi må gjøre store endringer

DEBATT Videregående

Framtidas videregående trenger mer enn en strukturreform

82 prosent fullfører videregående opplæring