PISA-tallene peker mot lærerkompetansen
Debatt: Når norske elever lærer mindre, bør kvalifiserte lærere og kvaliteten på undervisningen stå øverst på dagsordenen.
Publisert
Sist oppdatert
Vi kan mene mye om norsk skole. Vi kan endre læreplaner, innføre nye satsinger, organisere og omorganisere, snakke om inkludering, livsmestring, tverrfaglighet og stadig nye tiltak.
Men den største elefanten i klasserommet er der fortsatt, uansett hvor mange ganger vi later som vi ikke ser den: Har vi nok kvalifiserte lærere til å lære elevene det de faktisk skal kunne?
PISA-resultatene som ble lagt fram 8. september, burde gjøre det spørsmålet vanskelig å komme utenom.
Norge ligger nå, for første gang siden 2006, under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene PISA måler: lesing, matematikk og naturfag. Siden 2015 har norske elevers resultater falt med 60 poeng i lesing, 50 i matematikk og 28 i naturfag.
Enda mer alvorlig er utviklingen blant de svakest presterende: 34 prosent av norske 15-åringer presterer nå under minimumsnivået i lesing. I matematikk gjelder det 38 prosent og i naturfag 29 prosent. Blant guttene er hele 41 prosent lavtpresterende i lesing.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kaller resultatene «svært alvorlige». Det er vanskelig å være uenig.
Selv om vi kan fastslå at norske elever kan stadig mindre, mottar altfor mange undervisning av lærere som mangler den fagkompetansen vi selv har bestemt at de bør ha.
For mange mangler fagkompetansen
Utdanningsdirektoratets tall for 2025–26 viser at fem prosent av lærerne i grunnskolen ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Fire prosent av undervisningstimene gis av lærere som ikke oppfyller disse kravene.
Enda mer oppsiktsvekkende er fagkompetansen: 12 prosent av norsklærerne, 15 prosent av matematikklærerne og hele 28 prosent av engelsklærerne mangler kompetansekravet i faget de underviser i. På 1.–7. trinn gjelder det nesten hver tredje engelsklærer – 32 prosent.
Dette er årene der elevene skal lære å lese, skrive, regne, uttrykke seg – og faktisk lære hvordan man lærer.
Likevel diskuterer vi norske elevers mangelfulle kunnskaper som om kompetansen til dem som skal lære dem noe, nærmest er en parentes.
Laget rundt eleven må fungere
Samtidig har vi fått en nærmest tvangsaktig tro på «laget rundt eleven». Miljøarbeidere, miljøterapeuter, assistenter og stadig flere andre voksne skal inn. Begrepet er blitt så uangripelig at det nesten oppfattes som suspekt å spørre om denne etter hvert omfattende satsingen faktisk virker.
I grunnskolen får rundt 23 400 elever timer med assistent. Samtidig øker fraværet. På 10. trinn hadde en typisk elev i 2024–25 ni fraværsdager og åtte enkelttimer – tre dager og tre timer mer enn før pandemien. Nesten 18 prosent hadde minst 20 fraværsdager. Før pandemien var tallet ni prosent.
Og nå kommer altså PISA 2025 på toppen: Norge under OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder, og rundt en tredjedel av elevene på de laveste mestringsnivåene.
Hvor blir det av resultatene av satsingen?
Nei, dette beviser ikke at «laget rundt eleven» har skapt problemene. Det påstår jeg heller ikke. PISA beviser heller ikke at manglende lærerkompetanse alene forklarer nedgangen.
Men tallene gir oss definitivt grunn til å stille et langt mer grunnleggende spørsmål: Når elevene lærer mindre, hvorfor er ikke kvalifiserte lærere og kvaliteten på selve undervisningen det første vi snakker om?
Dette er ikke et angrep på miljøarbeidere, miljøterapeuter eller assistenter. Mange gjør en utmerket og helt nødvendig jobb. Det er et angrep på forestillingen om at stadig flere voksne rundt eleven kan erstatte eller kompensere for profesjonell pedagogisk og faglig kompetanse.
Vi må våge å skille mellom omsorg og opplæring.
Elever trenger trygghet. De trenger voksne som ser dem. Noen trenger tett og omfattende oppfølging. Men skolen er ikke først og fremst en arena for oppbevaring, aktivisering eller terapeutisk virksomhet.
Skolen er en opplæringsinstitusjon. Da trenger vi lærere som kan fagene sine. Som kan didaktikk. Som kan klasseledelse. Som oppdager når Ole på tredje rad ikke har forstått brøk, selv om han sitter stille og oppfører seg eksemplarisk. Og som vet hva de skal gjøre med det.
Laget rundt eleven er der allerede: faglærere som samarbeider, kontakten med hjemmet og – ikke minst – eleven selv.
Mestring skapes i trygge rammer der eleven opplever å få til noe. De rammene er det lærerens jobb å legge til rette for.
PISA 2025 forteller oss at altfor mange norske elever ikke lærer det de trenger.
Da bør kanskje det første spørsmålet være det aller enkleste: Har de nok kvalifiserte lærere til å lære dem det?
