Forsøk med anonym retting vil koste millioner
Forsøket med anonym retting i de videregående skolene i Agder vil koste minst 3,9 millioner kroner. Nå må politikerne velge mellom å bevilge penger eller droppe hele forsøket.
Publisert
I fjor vedtok ble det bestemt at alle de fylkeskommunale videregående skolene i Agder skal delta i et treårig forsøk med anonym retting av store prøver og heldagsprøver.
Selv om Utdanningsforbundet argumenterte i mot, vedtok flertallet, som besto av Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet, likevel forsøket med sju mot fire stemmer. Samtidig slo de fast at det skulle gjennomføres uten ekstra penger.
Nå viser det seg at de ikke lar seg gjøre.
Kan koste 4,5 millioner kroner
Administrasjonen har sammen med lærerorganisasjonene og en lærerrepresentant undersøkt hvordan forsøket kan gjennomføres i praksis. Konklusjonen er at et systematisk forsøk som omfatter alle elever, vil føre til så mye ekstraarbeid at det ikke lar seg gjøre innenfor dagens økonomiske rammer.
Et minimumsanslag er på mellom 1,3 og 1,5 millioner kroner i året. Over tre år vil forsøket dermed koste mellom 3,9 og 4,5 millioner kroner.
Anslaget omfatter bare kompensasjon for ekstra rettearbeid. Utgifter til planlegging, lokal organisering, sentral administrasjon og evaluering er ikke regnet med.Dermed må saken behandles på nytt av hovedutvalget for utdanning og folkehelse. Den kommer opp i møtet 16. september.
Der får politikerne to alternativer: De kan sette av penger til å gjennomføre forsøket, eller avslutte det før det har startet.
– For meg er det viktigste at elevene får en rettferdig vurdering og det må skje gjennom anonym retting. Så vi er villige til å bruke noen millioner på dette forsøket, sier Frps Ingrid Williamsen.
Utvalgsleder Raymond Bærø (KrF) viser til at de borgerlige partiene har stått samlet i saken.
– Anonym retting i Agder er et budsjettgjennomslag for våre samarbeidspartier i fylkestinget, skriver han i en sms til Utdanningsnytt, men pengespørsmålet har de ikke tatt stilling til.
– Merkostnaden har ikke vært diskutert i KrF eller posisjonen, skriver Bærø.
Debatt: Prøveprosjektet med anonym retting fremstår som symbolpolitikk
Skal omfatte alle elever
Planen er at skolene selv skal velge hvilke fag og vurderingssituasjoner som egner seg for anonym retting. Alle elever skal få minst én anonym vurderingssituasjon i løpet av forsøksperioden.
Den anonyme rettingen skal bare gjelde den første gjennomgangen av besvarelsen. Etterpå skal elevens egen faglærer gi tilbakemelding og vurdere arbeidet i sammenheng med resten av vurderingsgrunnlaget.
Det betyr at forsøket innebærer mer enn bare å anonymisere elevens navn digitalt eller la lærere bytte rettebunker. Administrasjonen har beregnet at lærerne må kompenseres med en halv times arbeidstid for hver anonym vurdering.
Les også: – Faglærerne får dobbeltarbeid ved anonym retting
Tillit mellom lærer og elev
Da saken ble behandlet i september i fjor, forsøkte hovedtillitsvalgt Ingrid Næser i Utdanningsforbundet Agder å få politikerne til å droppe forsøket.
Hun advarte både mot arbeidsbelastningen, kostnadene og det hun mente var problematiske sider ved anonym vurdering.
Hun er glad for at fylkeskommunen nå erkjenner at anonym retting bare er lovlig dersom det utføres i tillegg til faglærers arbeid.
– Vi er også glade for at lærere som blir pålagt å utføre ekstraarbeid med anonym vurdering i Agder vil få kompensert for dette, skriver Næser til Utdanningsnytt.
Men i forbundet håper de fortsatt politikerne vil skrote forsøket.
– Vi opptatt av at lærere skal bruke tiden sin til det de som profesjonsutøvere mener er best for sine elever i sine fag. Og vi er opptatt av å ha ordninger i den norske skolen som bygger tillit mellom lærer og elev. Vi mener fortsatt at anonym vurdering kan ha motsatt effekt. Vi håper at politikerne våre viser tillit til profesjonen, sier Næser.
Veileder tas i bruk uansett
Som en del av det opprinnelige vedtaket skulle administrasjonen også utarbeide en veileder for situasjoner der det oppstår tvil eller uenighet om en karakter.
Denne veilederen er nå ferdig og kan tas i bruk innenfor skolens ordinære rammer, uavhengig av hva politikerne bestemmer om anonym retting.
Administrasjonen mener veilederen kan bidra til mer elevmedvirkning, faglige drøftinger mellom lærerne og en mer rettferdig vurderingspraksis – samtidig som lærerens profesjonelle skjønn fortsatt skal ligge til grunn.
