På Skaun ungdomsskole i Trøndelag har de flyttet deler av undervisningen ut på Trondheimsfjorden.

Hun tar i alt hun kan for å få fangsten over ripa på sjarken. Lærer Marianne Melhus Landstad kommer til unnsetning. Garnet har floket seg litt sammen, men hun får raskt orden på det.

Det er ikke så mye fisk denne gangen, kun to havmus. Men siden dette er en fisk niendeklassingene aldri har sett før, blir de gjenstand for en engasjerende biologiøkt. Elevene flokker seg rundt skipper og lektor Jonas Hågensen for å studere skapningene.

– Dette er en bruskfisk, og den har pektoralfinner. Den har dessuten store øyne, slik at den kan slippe inn mye lys når den går dypt, forklarer Hågensen.

Prosjektet med undervisning til sjøs startet opprinnelig da en gruppe elever som har et alternativt opplæringstilbud ved Skaug ungdomsskole, bygget sin egen sjark fra bunnen. I dag har hele skolen glede av sjarken, og det er stor rift om timene på sjøen. 

Elever fra valgfaget «Friluftsliv til sjø og land» står på dekk for å bryne seg på garnfiske, knuter og undervannsdrone. Første gjeng ut er en gruppe niendeklassinger.

Jentene sikrer seg kjapt plassen på baugen for å nyte turen utover, før kursen settes mot garnet på 40 meters dyp. Når det endelig er om bord, og havmusene er studert, får elevene prøve fiskelykken med stenger fra alle kanter av båten. 

– Nå er vi på 36 meter! Nå er vi på 34 meter!

Kevin følger nøye med på skjermen inne i styrhuset og roper ut dybdemålingene høyt og tydelig, slik at alle på dekk har full oversikt. Klassekamerat Oliver legger ikke skjul på at båtdagene er ukas absolutte høydepunkt.

– Det er så mye lettere å lære når du kan se og ta på ting, i stedet for å bare kikke på et bilde i læreboka, sier han.

Livet om bord på en sjark krever tett samarbeid fra det øyeblikket fortøyningene kastes, og samholdet blir ekstra viktig. Her må alle bidra. I dag står også knuter på programmet, både båtmannsknop og pålestikk. Lærerne hjelper elevene og det prøves igjen og igjen til teknikken sitter.

– Se her, du tar den under, så bortover, der ja! instruerer Odin. 

Han har akkurat knekt koden selv og er rask med å hjelpe en medelev.

Da det omsider er på tide å sette kursen inn mot land igjen, spør Signe håpefullt:

– Kan jeg kjøre båten?

Med kyndig veiledning fra Jonas, er det Signe som styrer sjarken trygt og stødig tilbake til kaia.

Neste gruppe ut er tiendeklassingene fra friluftslivsfaget, og nå skal helt andre verktøy tas i bruk. Sjarken kjøres inn i en lun bukt for å ligge i le, for nå skal en undervannsdrone settes ut. Mats er gira på oppgaven. Han finner fort teknikken og kontrollerer dronen med stødige hender.

– Se her, det ser ut som et korallrev! roper han.

Klassetrinnet flokker seg rundt den lille skjermen for å se hva som dukker opp i dypet.

Tidligere har elevene funnet spøkelsesteiner på havbunnen med dronen. Jonas ønsker seg enda bedre utstyr, slik at de kan både lokalisere og hente opp disse etterlatte teinene. Et slikt ryddeprosjekt vil gi elevene en helt unik og praktisk forståelse for naturforvaltning og menneskets avtrykk på havet. For Håkon, en av tiendeklassingene om bord, er fremtidsplanene allerede spikret:

– Jeg skal gå fiskerilinja på Frøya, bygge min egen sjark og leve av havet!

– Da må du komme tilbake og lære oss opp etterpå! roper lærer Jonas Hågensen tilbake.