– Manglende lærerrekruttering utfordrer demokratiet
Svak rekruttering, ny rammeplan og stram kommuneøkonomi skaper usikkerhet om framtidens lærerutdanning og om fellesskolen. Demokratiet står på spill, mener Maja Jensvoll i UDF.
Publisert
Sist oppdatert
Denne uken markerte Utdanningsforbundet at lærerutdanningene fyller 200 år. På dagsorden sto både innhold, organisering, rekruttering og tilbudsstruktur i utdanningene.
Det handlet om spennet mellom nasjonal politikk, lokal politikk og lærerutdanningsinstitusjonenes egen politikk.
– Politisk styring av lærerutdanningene har det vært i alle år. Både læreplaner og rammeplaner har vært med på å forme dagens lærerutdanninger, sier Maja Jensvoll, sentralstyremedlem i Utdaningsforbundet og selv lærerutdanner.
Utdanningsforbundet har opp gjennom årene vært opptatt av pedagogikkfagets plass i lærerutdanningene og i tillegg sikre tilstrekkelig fordypning i fag. Forbundet har også vært opptatt av å gjøre lærerutdanningene til masterutdanninger. Her gjenstår fortsatt barnehage- og yrkesfaglærerutdanningene
– I tillegg har vi vært opptatt av å sikre god praksis for lærerstudentene og følge opp arbeidet med nye rammeplaner. Som fagforening og profesjonsorganisasjon for lærere i hele utdanningssystemet, mener vi at vi har et bredt grunnlag for å gå inn i disse debattene, sa Jensvoll.
Demokratiets framtid på spill
Hun tok også opp den utfordrende rekrutteringssituasjonen for lærerutdanningene.
– Manglende rekruttering til lærerutdanningene skaper ikke bare bekymring i sektoren. Dette utfordrer muligheten vi har til å bygge vårt felles demokratiske samfunn, sa hun.
Jensvoll la til at trang kommuneøkonomi utfordrer kvaliteten i barnehage og skole, samt arbeidsforholdene til lærerne. I tillegg har KS signalisert at det må skjæres ned på opplæringstilbudene i kommunene og at minstenormen for lærertetthet bør oppheves.
– Både vi og Fellesskoleutvalget er sterkt bekymret for denne utviklingen. Fellesskoleutvalget anbefaler et politisk kompromiss på Stortinget for å sikre finansiering av norske skoler fremover. Det må gjennomføres, hvis ikke målet om likeverdig utdanning i hele landet skal bli en saga blott, sa hun.
Ifølge Jensvoll står slaget nå om Norges kompetanse, om fellesskap, om demokratisk beredskap, om inkludering og menneskeverd.
– Altså om hvem vi vil være både som fellesskap og som deltakere i det fellesskapet. Det handler om hva fellesskolen skal være, og hvordan lærerutdanningen skal bygges for å utdanne de lærerne Norge trenger. Forslaget til den nye rammeplanen er et svar på hva som trengs av fleksibilitet og samkjøring.
Jensvoll stilte noen spørsmål fra talerstolen under markeringen:
Skal vi fortsette å tilby lærerutdanninger på alle stedene lærerutdanning tilbys i dag?
Vil vi få store forskjeller fra sted til sted dersom strukturen endres?
Og hva betyr det å tilby studenter fag på bare 15 studiepoeng eller et halvt semester; seks uker. Får vi da de lærerne vi trenger? Eller får studentene da for lite fordypning?
Realfag eller språkfag?
Hun var også opptatt av politikernes løfte om å prioritere realfag.
– Glemmer de at både barnehage og skole utdanner hele mennesker? Demokratiske, etiske, samarbeidende, sosiale mennesker. Kreativitet, kritisk tenkning, problemløsning og emosjonell intelligens er avgjørende for både produktivitet og konkurransekraft om vi skal tro EU og ulike forskningsprogrammer, fastslo Jensvoll.
Jensvoll viste også til at Bjørn Haugstad, leder for Fellesskoleutvalget, oppfordrer elever til å lese mer litteratur. Da blir språkfagene viktige og litteraturen i dem. Og det gjelder ikke bare norsk og engelsk. Det gjelder også fremmedspråkene.
– Men så har vi politikere som har hørt at elevene synes at fremmedspråk er vanskelig og at ikke alle har så lyst til å lære dem, sa Jensvoll som er bekymret for at de utraderes.
Les også: Foreslår å gjøre fremmedspråk valgfritt: – Vil bli færre jobber for språklærere
Hun la til at endringene i videregående skole også vil påvirke lærerutdanningene. Dermed blir debatten om hva det vil si å være yrkesforberedt, og hva vil det si å bli studieforberedt, viktig.
Kvalifikasjoner for å komme inn på lærerutdanningene tok hun også opp.
– Det handler om hvilke verdier vi skal bygge samfunnet vårt på og hvordan vi skal videreføre dem til neste generasjon. Vi har vært så heldige å ha en konge som har vært utrolig flink til å minne oss på disse kjerneverdiene i sine taler. Utdanningssystemet skal sette disse idealene ut i praksis. Det handler om hverdagen sammen med ungene, med elevene, med studentene, sa Jensvoll.
