Motivasjon og trivsel i skolen – når de yngste elevene får ordet

Ved skolestart møter tusenvis av barn opp med en ny sekk, store forventninger og sommerfugler i magen. Skolens oppgave er ikke bare å lære dem å lese, skrive og regne. De må også sørge for at lysten til å gå på skolen varer.

De første skoledagene er fulle av håp. Førsteklassinger finner plassen sin, blir kjent med læreren og prøver å bli med i leken. Foreldre følger spent med, og ansatte gjør sitt beste for å skape trygghet og tilhørighet. Men skolestart bør også minne oss om et spørsmål vi stiller for sjelden: Hvordan opplever de yngste barna egentlig skolehverdagen, ikke bare den første uken, men gjennom de fire første skoleårene?

I april lanserte regjeringen en etterlengtet dreining i skolen for de yngste elevene. Det skal bli mer lek, færre fag og skjermbruken for elevene på 1.–4. trinn skal reduseres betraktelig. Intensjonen er klar – å redusere belastningen og gi bedre rom for læring i de grunnleggende ferdighetene. For oss som forsker på barns trivsel i skolen er dette musikk i våre ører. Og vi er neppe alene. Mange lærere som jobber tett på de yngste har lenge etterspurt nettopp dette.

Barn lærer best når de trives

For én ting vet vi sikkert: Barn lærer best når de har det godt.

Det er godt dokumentert at det er en tydelig sammenheng mellom trivsel og skoleprestasjoner. Et trygt og godt skolemiljø er et fundament for at barn skal utvikle seg både faglig og sosialt. Leken spiller en nøkkelrolle i dette bildet. Gjennom lek forstår og bearbeider barn verden rundt seg, etablerer og vedlikeholder vennskap og utvikler både språk og sosiale ferdigheter. Lek gir en naturlig og trygg ramme for mestring og tilhørighet.

 Likevel er det én stemme som altfor ofte mangler i diskusjonen om skolen: barnas egen.

Barnekonvensjonens artikkel 12, som omhandler barns rett til å uttale seg i saker som angår dem, understreker betydningen av å gi barn mulighet til å si sin mening om forhold som er viktige for dem. Skole og SFO er blant de viktigste arenaene i barnas liv, og vi bør lytte til og interessere oss for hva som er barnas oppfatning av sitt læringsmiljø. Da må vi også gi dem en reell mulighet til å gi oss tilbakemeldinger.

De yngste blir ikke spurt

I dag får vi riktignok årlige data om trivsel gjennom Elevundersøkelsen, men først fra 5. trinn. De yngste barna er i praksis usynlige i det nasjonale kunnskapsgrunnlaget. Vi har ingen liknende kartlegging av de yngste elevenes trivsel, noe som påpekes i NOU 2023:27 «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel». Her etterlyses gode verktøy for nettopp å kartlegge denne elevgruppens opplevelse av trivsel i skolen og på SFO. Når vi mangler systematisk kunnskap, mister vi også muligheten til å fange opp utfordringer tidlig.

Det var nettopp dette vi ønsket å gjøre noe med.

Vi har utviklet og testet en undersøkelse som er rettet mot elever fra 1.-4. trinn for å få deres egne ord på hvordan de opplever hverdagen på skolen og i SFO. Målet var enkelt, men ambisiøst: å skape en barnevennlig, forståelig og trygg måte for de yngste barna å uttrykke seg på – uten å måtte «låne» språk fra voksne. I stedet for lange spørsmål og kompliserte svaralternativer møtte vi dem på deres premisser.

Elevene fikk presentert noen korte påstander som vi ba dem vurdere på en firepunktskala. Eksemplene er gjenkjennelige i barnas hverdag: «Jeg har det bra på skolen (SFO)», «Jeg får være med i leken», «Jeg kan lære mye», «Jeg føler at lærerne mine liker meg». I tillegg til at elevene ble spurt om hvordan de trives, spurte vi dem også om de hadde opplevd å bli mobbet eller om de hadde deltatt i å mobbe andre. Undersøkelsen ble testet på 320 elever på tre ulike skoler.

Trivselen faller gjennom skoleårene

Resultatene er både oppløftende og urovekkende. På den ene siden forteller mange barn at de trives godt og at de har det fint sammen med de voksne, både på skolen og på SFO. Dette bekrefter at mange skoler lykkes med å bygge varme relasjoner og en god hverdag. Samtidig ser vi et tydelig og bekymringsfullt mønster: trivselen faller markant gjennom de første skoleårene. Nesten 70 prosent av elevene på 1. trinn svarer at de har det bra på skolen «alltid» eller «ofte». På 4. trinn gjelder det 33 prosent. Hva er det som skjer i løpet av de første skoleårene? Hvorfor forsvinner trivselen?

Vi har ikke alle svarene. Men vi har noen klare hypoteser. Kravene øker gradvis, både faglig og sosialt. Skjermtid og stillesitting overtar for lek og fysisk utfoldelse. Vennskap blir mer komplekse, og terskelen for å falle utenfor blir lavere når rammene strammes inn. I sum kan små skift i hverdagspraksis få store konsekvenser for hvordan barn opplever skolen: mindre bevegelse, mindre lek, mer måling av måloppnåelse og for noen – mindre mestring. Når trivselen svekkes, svekkes også grunnlaget for læring.

Derfor er regjeringens endringer viktige. Mer lek, færre fag og mindre skjerm er gode intensjoner, men gode intensjoner er ikke nok. Hvis vi virkelig vil skape en skole som fremmer både trivsel og læring, må barneblikket bli kompasset.

La oss spørre barna oftere. La oss lytte når de svarer. Og la oss ha mot til å endre praksis når svarene utfordrer oss. Hvis målet er varig læring, begynner veien med å sørge for at alle opplever trivsel og mestring i skolehverdagen.. Den veien må vi gå sammen – barn, foreldre, lærere, skoleledere, forskere og politikere.

Ved årets skolestart bør målet være større enn en trygg første dag. Vi må skape en skole der nysgjerrigheten, tilhørigheten, trivselen og gleden varer. Da må de yngste elevenes stemmer få en tydelig plass i arbeidet med kvalitet og utvikling både lokalt og nasjonalt.

Barn skal ikke måtte rope høyt for å bli hørt. Det er de voksnes ansvar å spørre og å handle på svarene.

Stadig færre elever trives veldig godt på skolen

Jenter trives bedre i barneskolen enn gutter