PP-tjenesten må være en synlig og aktiv medspiller i skolens profesjonsfellesskap

Forebygging handler om å bruke mer tid og ressurser tidlig, før det blir en bekymring. Vi i PPT har kjent på et sterkt ønske om å kunne påvirke systemet som elevene er en del av, og å kunne tilføre kompetanse i møte med en mangfoldig elevgruppe. Denne artikkelen tar utgangspunkt i våre erfaringer med veien videre etter Kompetanseløftet. Vi ønsker å dele noen refleksjoner som vi håper kan være til inspirasjon og nytte for andre. Vi har også intervjuet rektor ved Mysen videregående skole om PPT sin rolle på skolen.

Veien videre etter Kompetanseløftet

Vi som skriver denne artikkelen, deltok i Kompetanseløftet ved Mysen videregående fra skoleåret 2021/22 til 2024/25. Her fikk vi muligheten til å jobbe systemrettet med inkludering i videregående skole. I samarbeid med skolens ledelse, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Innlandet deltok vi aktivt i en tverrfaglig arbeidsgruppe.

Vi gjennomførte kulturanalyse og introduserte og ledet bruken av Statped sitt Refleksjonsverktøy for inkluderende praksis. Vi bidro til faglige drøftinger om betydningen av inkludering, satte søkelys på strukturelle barrierer og løftet frem behovet for bedre sammenheng mellom det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske feltet. Dette arbeidet har vi skrevet om i artikkelen «Å passe inn eller høre til. Erfaringer fra kompetanseløftet i videregående skole» (Bryant & Elseth-Jansson, 2024).

Kompetanseløftet ble en døråpner for å utforske PPT sin rolle i skolens utviklingsarbeid. Det ble også en døråpner for å drive utviklingsarbeid i egen tjeneste, og her har vi samarbeidet videre med Universitetet i Innlandet. Vi gjennomførte Ståstedsanalysen for PPT, hvor det blant annet kom frem at vi kunne bli bedre på å balansere mellom det forebyggende arbeidet, kompetanse- og organisasjonsutvikling og sakkyndighetsarbeidet i vår PP-tjeneste, samt at vi kan samarbeide bedre med skolen om forebyggende praksis. Dette ble derfor viktige fokusområder videre.

Universitetet i Innlandet utfordret oss til å utarbeide vårt eget «drømmescenario». I vårt drømmescenario er PPT en naturlig del av skolens profesjonsfellesskap og det pedagogiske utviklingsarbeidet. Dette innebærer blant annet at PPT er en fast deltaker og samarbeidspartner i skolens ledergruppe. PPT er også representert i seksjonsmøter og klasseteam, der vi bistår lærerne i arbeidet med elevene. I tillegg støtter vi lærerne i utviklingen av undervisningsopplegg som fremmer inkludering og bidrar til tilpasset opplæring. Dette presenterte vi for skolens ledergruppe ved Mysen videregående.

Videre i arbeidet med Kompetanseløftet internt i PPT fikk vi i oppdrag av ledergruppa i PPT å invitere oss inn i klasserom og observere god og inkluderende praksis. Målet med dette oppdraget var flersidig: skape relasjoner med lærerne, bli kjent med handlingsrommet i ordinær undervisning og øke vårt eget repertoar ved å se eksempler på god tilpasset opplæring som vi kan ta med oss videre i veiledning av lærere.

Parallelt med observasjonene i klasserom har vi også startet arbeidet med å styrke vår egen forståelse av handlingsrommet i læreplanverket. Målet er å fordype oss i hvordan kompetansemålene kan tolkes og brukes som utgangspunkt for inkluderende praksis i ordinær undervisning. Gjennom dette ønsker vi å styrke vår evne til å veilede lærere på en måte som er tett koblet til både praksis og rammeverk.

For lærerne har vi lagt særlig vekt på samarbeidslæring som en inkluderende undervisningsform. Vi har startet arbeidet med å undervise lærerne i denne tilnærmingen og har gjennomført felles økter hvor vi utforsker undervisningsmetoden sammen. Vi har også arbeidet internt i PPT med vekt på hvordan vi kan utvide verktøykassen vår for å jobbe forebyggende, i samarbeid med skolene. Alle ansatte i PPT Østfold fylkeskommune har fått en innføring i samarbeidslæring som metode, som de kan ta med seg videre ut i arbeidet med sine skoler.

Gjennom arbeidet med Kompetanseløftet ble skoleeier interessert i hvordan vi som tjeneste kan bidra i større strukturelle prosesser, og PPT deltar nå i en arbeidsgruppe der inkludering ses i sammenheng med ny tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune, med særlig vekt på tilrettelagt opplæring og alternative opplæringsarenaer. Arbeidet skal munne ut i en politisk sak.

Tilstedeværelse og utholdenhet

Selv om det i utgangspunktet ikke var gitt at PPT skulle være en aktiv del av utviklingsarbeidet ved Mysen videregående, tror vi at arbeidet med Kompetanseløftet kombinert med tilstedeværelse og pågåenhet har åpnet for nye og verdifulle samarbeidsformer. En viktig erfaring vi har gjort oss, er at det ofte kreves en god dose utholdenhet for å få innpass. Dette understreker hvor viktig det er at vi som PPT ikke er redde for å «klore på døra», være «den plagsomme lillesøsteren» og være synlige og til stede, selv om vi i perioder har kjent på at vi kanskje har «mast» for mye.

Vi har brukt mye energi på nettopp dette: å holde kontakten, følge opp og være tydelige på hva vi kan bidra med. Erfaringen viser imidlertid at denne formen for utholdenhet er nødvendig og verdsatt, og vi ser at det nettopp er denne pågåenheten som har utgjort en forskjell. Ved å vise fram hvem vi er, og hva vi kan bidra med, har vi skapt rom for samarbeid og utvikling. Vår erfaring er at vi blir tatt godt imot, men at skolene trenger en kontinuerlig påminnelse om å involvere oss.

Ett eksempel på dette er at vi stilte ledergruppa spørsmål om hvorfor vi ikke var med i skolens arbeid med å analysere skoledata. Ledergruppa hadde i utgangspunktet ikke tenkt å inkludere PPT i dette arbeidet, men inviterte oss da inn og så at dette var et nyttig samarbeid. Rektor er tydelig på dette: «Når vi innhenter data, er det en styrke å ha med PPT. Det gir flere blikk og en mer helhetlig forståelse.»

Et annet eksempel var at vi fikk høre at skolen er i gang med et samarbeid med FIKS, som skal handle om bruk av KI som verktøy i undervisningen. Også her ble vi glemt ved oppstart, men skal nå delta i skolens KI-ressursgruppe. Rektor beskriver det slik: «Dessverre er det fortsatt mye personavhengig. Det krever at de som er fra PPT, ikke gir seg med å ‘mase’. Dere må banke på døra, sende ting, minne oss på muligheter som finnes.»

Fra forventningsbrev til handling

Forventningsbrevet fra skoleeier i fylkeskommunen peker ut satsingsområder som nå skal konkretiseres i en handlingsplan. Østfold fylkeskommunes satsingsområder er for kommende skoleår blant annet at flere skal fullføre og bestå matematikk og kroppsøving, et trygt, godt og inkluderende skolemiljø, og økt skolenærvær.

Vi tenker at PPT skal være en naturlig del av satsingsområdene og har kommunisert det til både skoleeier og ledergruppa ved Mysen videregående. Dette er en ny mulighet til å inkludere PPT fra starten. Gjennom arbeidet med forventningsbrevet, og i samhandlingen med skoleeier, har vi erfart at vi ikke kan forvente endring dersom vi ikke også er villige til å endre egen praksis og selv tar initiativ. Mysen videregående har satt sammen arbeidsgrupper som skal utarbeide handlingsplaner innenfor hvert satsingsområde, og PPT er nå deltaker i alle arbeidsgruppene.

Involver deg for å bli involvert

«Det å tenke PPT i andre saker enn enkeltsaker er nytt for mange. Hvis jeg hadde hatt den forståelsen av PPT tidligere, hadde dere vært med fra starten», sier rektoren ved Mysen videregående.

For PP-tjenester som ønsker å jobbe mer forebyggende og være en aktiv medspiller i skolens utviklingsarbeid, er det viktig å være synlig. Ikke vent på invitasjoner. Som rektoren er tydelig på, er det fort gjort å falle tilbake i gamle spor og «glemme» å ha med PPT i denne typen arbeid. Ta initiativ og vis fram den faglige kompetansen PPT besitter. Ved å være til stede og vise engasjement skaper man rom for samarbeid og dialog.

Et annet sentralt element er relasjonsbygging. Godt samarbeid forutsetter tillit og felles forståelse, og det tar tid å utvikle. Sett av tid til å bli kjent med skolens ansatte, observer god praksis uten at det foreligger en «bestilling», eller at noe i klasserommet oppleves utfordrende. Lytt til deres behov og vis at dere ønsker å bidra i det fellesskapet de er en del av. Eksempelvis brukte vi halvannet år på å bli kjent med og bygge relasjoner før vi foreslo samarbeidslæring som metode. Tillit gir handlingsrom.

Det handler også om å gjøre seg nyttig ved å koble seg på utviklingsarbeid som allerede er i gang, og tilby støtte og kompetanse i prosesser der skolen allerede har satt retning. På den måten blir man en relevant samarbeidspartner, og forhåpentligvis ikke en tilleggsbelastning.

Ha et systemisk blikk. Selv om arbeid på individnivå er viktig, er det strukturer og praksiser på systemnivå som former hverdagen for både elever og ansatte. Ved å bidra på dette nivået kan vi være med og påvirke rammer og kultur som kommer mange til gode.

Vi anbefaler sterkt å også be om plass i skolens ledergruppe. Det gir en unik mulighet til å bidra strategisk, forstå helheten i skolens arbeid og sette systemrettet og forebyggende arbeid på dagsorden sammen med ledelsen. Dette gjelder også i involveringen av skoleeier.

Til slutt: Vis effekten. Del gode erfaringer, konkrete resultater og små eller store endringer som har kommet ut av samarbeidet mellom PPT, lærere og skoleledelse. Det gir gjenklang og legitimitet som kan inspirere til videre utvikling og samarbeid.

PPT som en forebyggende samarbeidspartner

Forebyggende arbeid krever et felles eierskap mellom skolene, skoleeier og PPT, og et profesjonsfellesskap hvor også PPT er en selvsagt deltaker. Dersom vi som PP-tjeneste er usynlige, blir vi heller ikke brukt. Når vi derimot er til stede, viser initiativ og tydeliggjør hvordan vi kan være en ressurs i skolens arbeid, blir vi i større grad invitert inn. Vår erfaring er at nøkkelen ligger i relasjoner, tillit og utholdenhet. Start med å stille det enkle, men kraftfulle spørsmålet: Hva kan vi gjøre sammen?

Etter tre år som deltakerskole i Kompetanseløftet står vi nå ved et naturlig veiskille. Veien videre handler om å gå fra et enkeltstående prosjekt til varig endring – et forpliktende og forankret samarbeid på systemnivå. Har vi fått til dette? På spørsmål om hva rektor i dag mener er PPT sin rolle, svarer han: «PPT har en rolle i det å veilede ansatte, være i klasserommet, observere timer og være en del av det daglige læringsarbeidet, også på et mer systemisk nivå.»

Dette viser at samarbeidet har endret forståelsen av PPT sin rolle fra å jobbe med enkeltsaker til å være en mer kontinuerlig og forebyggende samarbeidspartner i skolens praksis. Det er et ansvar vi må ta, og en mulighet vi må gripe.

Jennifer Bryant arbeider som pedagogisk-psykologisk rådgiver ved PPT for videregående opplæring Indre Østfold i Østfold fylkeskommune. Hun har master i spesialpedagogisk rådgivning med fordypning i utviklingshemming fra Universitetet i Oslo og er spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning i regi av Utdanningsforbundet.

Frøydis Elseth-Jansson arbeider som pedagogisk-psykologisk rådgiver i Østfold regionale PP-tjeneste. Hun har master i spesialpedagogikk med fordypning i logopedi fra Universitetet i Oslo og er spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning i regi av Utdanningsforbundet.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 2, 2026. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her:

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Bryant J. & Elseth-Jansson, F. (2024). URL: Å passe inn eller høre til. Erfaringer fra kompetanseløftet i videregående skole Spesialpedagogikk, 89(1), s. 4–12.

Opplæringsloven (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa (LOV-2023-06-09-30). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30