Elevundersøkelsen – et årlig ritual i meningsløshet

Like sikkert som storm og uvær hver eneste høst, dukker den opp igjen: Elevundersøkelsen. Den som noen på et eller annet tidspunkt fant ut at det norske skoleverket skulle bruke ressurser og penger på. Og som vi alle skal late som er et uvurderlig redskap for å utvikle norsk skole.

Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne.

Ta spørsmålene. Det er nesten så man må lese dem to ganger for å forsikre seg om at dette faktisk er alvorlig ment.

«Trives du på skolen?»

Hva forventer man egentlig at en 15-åring skal svare? En som kanskje helst ville vært et helt annet sted akkurat den dagen. Som synes matematikk er kjedelig, har kranglet med kjæresten eller ganske enkelt hater å stå opp klokken sju.

Hva forteller svaret oss? At eleven ikke trives på skolen? At undervisningen er dårlig? At læreren er elendig? Eller ganske enkelt at det er mandag?

Komplekse menneskelige forhold skal altså reduseres til noen få svaralternativer, som deretter omgjøres til statistikk, farger og søylediagrammer. Som om en avkrysning i et digitalt skjema kan fortelle oss hva som faktisk foregår i et klasserom.

Og så begynner neste akt i dette årlige teaterstykket.

Resultatene skal presenteres, analyseres og diskuteres. Det skal settes av tid til møter. Grønne, gule og røde felt skal granskes, som om vi sitter med fasiten på hva som er god undervisning. Det er nesten som om skolen deltar i en konkurranse der målet er flest mulig grønne felt.

Og midt oppi dette sitter lærerne. De som faktisk møter elevene hver eneste dag, kjenner klassene sine og vet hvem som strever, hvem som trenger oppmuntring, og hvem som trenger tydelige grenser.

Elevmedvirkning

Så har vi dette stadig mer dominerende begrepet: elevmedvirkning.

Et i utgangspunktet fornuftig prinsipp, men altfor ofte misforstått. Elevmedvirkning handler om å lytte til elevenes erfaringer og finne gode løsninger sammen. Ikke om at elevene skal definere sin egen skolehverdag.

Sett en gjeng 15-åringer rundt et bord og be dem bestemme hva de skal lære, hvor mye de skal arbeide, og hvor mange prøver og lekser de skal ha.

Jeg lar den henge litt.

Elevundersøkelsen risikerer å gjøre lærerrollen til en popularitetskonkurranse. Elevene skal blant annet svare på om lærerne bryr seg om dem, behandler dem med respekt og gir dem den hjelpen de trenger.

Viktige forhold, utvilsomt. Men en lærer som stiller krav, setter grenser og ikke alltid gir eleven det eleven ønsker seg, vil ikke nødvendigvis være populær.

Prislappen

Hva Elevundersøkelsen alene koster, inkludert administrasjon, analyser og alle arbeidstimene som går med på skolene, skulle jeg gjerne hatt et ordentlig regnestykke på.

Og enda viktigere: Hvor er dokumentasjonen på at nytten står i forhold til kostnadene?

Det er i det daglige møtet mellom lærer og elev at tillit bygges, og det er gjennom tydelige forventninger og et godt klassemiljø at vi skaper trygghet og trivsel.

Selvfølgelig skal elever bli hørt og mobbing tas på alvor. Men vi trenger ikke et årlig statistisk sirkus for å forstå betydningen av dette. Undersøkelsen tar tid fra elevene uten å gi et tilsvarende bedre bilde av hvordan de har det. 

Elevundersøkelsen må skrotes, og ressursene må brukes hensiktsmessig. 

Elevundersøkelsen: – Elevene får ingen spørsmål om hva de kan gjøre selv

Arbeidet med ny elevundersøkelse er i gang