© Utdanningsnytt
MEST LEST
Ikke noe innhold
DEBATT
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Støre inviterer til bredt skoleforlik på Stortinget
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil samle Stortinget om de viktigste prioriteringene i skolepolitikken. Han mener mer ro, tettere oppfølging og tydeligere innhold i undervisningen vil snu utviklingen i norsk skole.
Publisert
Sist oppdatert
– Å lære å skrive, lese og regne er en døråpner til verden, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han redegjorde for regjeringens skolepolitikk i Stortinget tirsdag.
Han avsluttet med å invitere partiene til bred enighet om veien videre.
– Skolen trenger prioriteringer som står fast over tid, slik at lærerne og skolene får ro til å gjennomføre endringer, understreket statsministeren.
– Partiene vil ikke bli enige om alt, men bør kunne samles om det viktigste.
Invitasjonen kommer etter at sju partier tidligere i høst møttes for å diskutere muligheten for et skoleforlik.
Bekymret for elevenes læring
Fra talerstolen beskrev Støre en utvikling der for mange elever ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok.
Han viste til at nasjonale og internasjonale undersøkelser gjennom flere år gir grunn til bekymring. Statsministeren trakk blant annet frem årets Pisa-resultater. De viser at det for norske 15-åringer er:
Betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i naturfag, lesing og matematikk de siste ti årene.
Betydelig økning i andel lavtpresterende elever i alle tre fagområder de siste ti årene.
Støre viste også til Fellesskoleutvalgets rapport som ble lagt frem i august i år.
– Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning, uttalte utvalgsleder Bjørn Haugstad den gangen.
Støre gjentok advarselen i Stortinget tirsdag.
– Mange reformer og endringer har overbelastet skolens kapasitet, uten at tiltakene har fått tilstrekkelig tid til å virke, sa Støre.
– Skolen må tilbake til det viktigste: elevenes læring, både i innhold og organisering.
Han samlet regjeringens innsats om tre hovedområder: mer ro til å lære, tidligere og tettere oppfølging og tydeligere innhold og progresjon.
Her er oversikten over Fellesskoleutvalgets forslag.
Vil ha konsentrasjonen tilbake
– Vi skal få konsentrasjonen tilbake i skolen. Vi reduserer forstyrrelsene og gi lærerne større myndighet til å lede klassen, sa Støre og pekte på både endringer i opplæringsloven som gir lærerne utvidet adgang til å gripe inn fysisk overfor elever og kunne bortvise elever for perioder.
Støre viet også mye tid til skjermen og la vekt på at skolen må være en motvekt til kampen om elevenes oppmerksomhet og gi rom for å lese, tenke og arbeide.
Regjeringen har gitt nasjonale anbefalingene om mobilfrie skoler og bruk av kunstig intelligens, og har endret læreplaneverket slik at skolene skal være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1. – 4. klassinger.
– Teknologien skal støtte læringen, ikke overta arbeidet elevene trenger å gjøre selv, sa Støre fra talerstolen og pekte på viktigheten av tilgang til ulike læremidler for å kunne gjøre det.
Regjeringen ønsker også å lovfeste tilgangen til trykte læremidler og vurderer også å gjeninnføre en godkjenningsordning for å sikre kvaliteten på lærebøkene.
Flere lærebøker er en del regjeringen leseløft som de lanserte for ett år siden. Da lovet de 1 milliard kroner til satsing på bøker, lesing og skolebibliotek. Da gikk også startskuddet for Lesekommisjonen som skal gi tydelige anbefalinger om hvordan barnehager og skoler bør jobbe med lesing. Deres rapport skal komme på nyåret i 2027.
Tettere oppfølging i små grupper
Det andre hovedområdet i regjeringens skolepolitikk handler om tidligere og tettere oppfølging.
– Lærerne trenger tid til å finne ut hvor det stopper opp for den enkelte elev, og hvordan de kan hjelpe eleven videre, understreket Støre.
Regjeringen vil lovfeste at deler av opplæringen på 1. og 2. trinn skal foregå i små grupper i kortere perioder. I budsjettforslaget er det satt av 465 millioner kroner til smågruppeundervisning.
I tillegg ønsker regjeringen å endre skolehverdagen for de yngste og innføre mer lek og mer fleksibel bruk av tiden.
– Språket, leken og fellesskapet barna kjenner fra barnehagen skal få større plass, sa Støre.
Disse forslagene er nå ute på høring.
Og for å følge opp elevene bedre må lærerne vite hva de kan, og hva de strever med, sa Støre.
Han viste til arbeidet med å erstatte dagens nasjonale prøver med læringsstøttende prøver. De nye prøvene skal gi lærerne tydeligere informasjon som kan brukes i undervisningen og oppfølgingen av elevene, i tillegg til å gi skoleeier og staten informasjon om tilstanden i skolen.
Tydeligere innhold og progresjon
Det tredje hovedområdet er tydeligere innhold og progresjon i opplæringen.
– Elevene skal lære fakta og bruke kunnskapen til å resonnere og forstå sammenhenger. Det må også bli tydeligere hva de trenger å kunne før de går videre, framholdt Støre.
Han viste til evalueringen av fagfornyelsen og læreres usikkerhet om innholdet i læreplanene og hvordan kunnskapen skal bygges opp.
Ifølge støre ønsker regjeringen å gjøre læreplanene og kompetansemålene tydeligere. Den vurderer også hvilken plass digitale ferdigheter skal ha.
Les også: Forskere anbefaler læreplaner med tydeligere innhold
Støre tok også til orde for at elevene trenger felles kunnskap, fortellinger og referanser.
Han viste til arbeidet med veiledende innholdslister, utarbeidet av lærere og andre fagfolk på oppdrag fra regjeringen og Utdanningsdirektoratet.
Les også: Elevene skal lære om Bjørnson, Karpe, Mari Boine og 22. juli
Endrer lærerutdanningene
Støre presiserte samtidig viktigheten av praktisk undervisning i skolen.
– Elevene skal også få utvikle ferdigheter gjennom å spille et instrument, forme med hendene og være i bevegelse, sa Støre.
Regjeringen har satt av 208 millioner kroner til en mer praktisk og variert skole og har planer om valgfag på mellomtrinnet og mer kroppsøving i ungdomsskolen.
De vil også endre lærerutdanningene.
Regjeringen vil erstatte elleve rammeplaner med to og gi universitetene større frihet til å utforme lærerutdanningene. Samtidig foreslås nye krav for dem som skal undervise på 1.–4. trinn. For utdanninger som omfatter 1.–4. trinn, foreslås minst 15 studiepoeng i et praktisk eller estetisk fag og ti studiepoeng i spesialpedagogikk.
