Eva gikk fra skolelei til seksere i fellesfagene

– Jeg var redd for ikke å gjøre det bra i fellesfagene. Så fikk jeg Ludvig som lærer. Da snudde det.

Det forteller Eva Rykkje. Hun har vært elev ved Åkrehamn videregående skole i Rogaland. Der har lærerne gjennom flere år jobbet med å yrkesrette fellesfagene. Ludvig Vea er lærer, og har vært en pådriver for å få flere lærere til å bruke metoden.

Eva er en av dem som har hatt stort utbytte av Veas undervisning. På ungdomstrinnet var hun lei skole. Men så begynte hun på teknologi og industrifag (TIF). 

Litt forsiktig forteller hun at det endte med en sekser i standpunkt i matte og flere andre fag.

– Det å ha matematikk inne på verkstedet gjorde at jeg forsto faget mye bedre. For meg var det enklere å forstå formler og gjøre utregninger når jeg skjønte hva det kunne brukes til, sier hun.

Yrkesretting i flere fag

Og det stoppet ikke der. For med inspirasjon fra blant annet Vea, kom også engelsklæreren og naturfagslæreren inn på verkstedet for å undervise der.

– Engelsk brukte vi til opplæring i helse, miljø og sikkerhet. Vi spilte inn videoer der vi forklarte hvordan vi bruker verneutstyr, hvilke sikkerhetsregler som gjelder og hvordan maskiner kan opereres trygt for å forebygge ulykker, forteller hun.

I naturfag testet de hvor brennbare ulike tekstiler er.

– Det gjorde vi med skjærebrenner. Da fant vi fort ut hva slags klær vi ikke bør bruke til denne typen arbeidsoppgaver inne i verkstedet.

På spørsmål om hvordan hun klarte seg i naturfag og engelsk etter yrkesrettingen er svaret:

– Det ble sekser i standpunkt  i de to fagene også. Jeg tenkte jo at jeg ville klare å gjennomføre og bestå fellesfagene, men jeg hadde ikke trodd at resultatene skulle bli så gode, sier hun.

Kjempefornøyd med læreplassen

I høst søkte Eva læreplass og fikk jobb som en av to lærlinger på det mekaniske verkstedet til  Kystdesign, en teknoligibedrift som ligger i Aksdal i Tysvær kommune i Rogaland.

- Jeg er blitt veldig godt mottatt som lærling her. Og jeg er glad for å kunne tjene egne penger mens jeg tar utdanning, sier Eva. Da hun gikk på videregående jobbet i klesbutikk. Det gjør hun fortsatt, men nå bare i helgene for å spe på inntekten. Arbeidspraksis er uansett nyttig, mener hun.

Eva viser hvor vi skal hente vernesko før vi får bli med henne inn i verkstedet. Her holder hun på å skifte til mer solide skruer på brakettene til et undervannskamera. Hver skrue må pensles med en type marint fett for å forhindre rust.

Hun forteller at Kystdesign er en norsk teknologibedrift som bygger undervannsfarkoster til bruk blant annet i oljebransjen. Manuelle oppgaver i det mekaniske verkstedet i kombinasjon med kunnskap om topp moderne teknologi passer Eva perfekt.

For å løse oppdragene, er undervannsfarkostene utstyrt med avanserte sensorer og kamera. Det er også mulig å koble på en rekke verktøy etter behov. I tillegg til oljebransjen, har også forskningsmiljøer tatt teknologien fra Kystdesign for å overvåke havbunnen.

En prisbelønt bedrift

Eva er glad for å ha fått læreplass i en bedrift som både gir henne spennende arbeidsoppgaver, og som klarer seg godt økonomisk. Det gir trygghet for å kunne fullføre læretiden her.

I løpet av fire år har Kystdesigns omsetning gått fra 179 millioner til drøyt en milliard korner i fjor. Det melder Dagens Næringsliv. Lønnsomheten har gjort at Kystdesign i november 2026, ble kåret til vinner av Dagens Næringslivs konkurranse årets Gaselle i region Vest. Bedriften har også vokst. 

– For fire år jobbet det rundt 40 ansatte her. I sommer passerte vi 100. Nå er vi også fem lærlinger; to i mekaniske fag, to i elektrofag og en på maskinering, forklarer Eva.

Inne i den store hallen, rett ved det mekaniske verkstedet, står det det flere avanserte  undervannsfarkoster, i dagligtale kalt ROV, en forkortelse for «Remotely Operated Vehicle».

– ROV-en styres av spesialiserte piloter ved hjelp av joysticker og monitorer. Den kan styres fra et skip eller fra land. Mange av delene både innen elektronikk og mekanikk produseres i egen regi, sier Eva.

Siden undervannsfarskostene kan gå ned mot 6000 meter, må de testes i kontrollerte omgivelser før de skal ut på dypet. Det skjer i et basseng i bedriftens produksjonshall, forklarer Eva. Så viser hun fram en kort video av hvordan testingen foregår.

Det siste nye er produksjon av elektrisk ROV. Det ubemannede inspeksjonsfartøyet er fullspekket med høyteknologi. Det styres fra et kontrollrom på land eller ved hjelp av satellittkommunikasjon.