© Utdanningsnytt
DEBATT
Ytringsfrihet:
Korte videoer
Hør podkastene våre her
MEST LEST
Utreder endringer i yrkesfagene
Utdanningsdirektoratet utreder endringer i yrkesfaglige løp på Vg1 og Vg2 for å møte fremtidens kompetansebehov.
Publisert
Sist oppdatert
Utdanningsdirektoratet (Udir) fikk oppdraget fra Kunnskapsdepartementet i juni 2026, og eventuelle endringer i videregående opplæring skal etter planen innføres tidligst skoleåret 2030/31.
Ingeborg Nandrup Rylander fra avdeling for fagopplæring og rettferdsvederlag i Udir orienterte nylig Yrkesfaglig forum i Utdanningsforbundet om arbeidet.
Bakgrunnen for oppdraget er et stort udekket behov for fagarbeidere i årene framover. Beregninger fra NHOs kompetansebarometer og Statistisk sentralbyrå skal danne grunnlaget for vurderingene.
– Vi står i en situasjon der det kommer til å bli kamp om arbeidstakerne framover, så derfor skal vi forsøke å bidra til at samfunnet bruker ressursene på en effektiv måte, sa Rylander.
Ikke alle tar fagbrev
Selv om 55 prosent av elevene søkte seg til yrkesfag for skoleåret 2026/27, fullfører ikke alle med fag- eller svennebrev. Noen dropper ut, andre går videre til påbygg.
Samtidig opplever skolene synkende ungdomskull.
– I fjor var det 380 færre søkere til Vg1 enn det var i fjor. Det er første året med nedgang på flere år, sa Rylander.
Flest søkere er det til helse- og oppvekst. Dette er ønsket fra myndighetens side, fordi det er forventet stort behov for denne kompetansen framover. Rylander pekte også på at det er stort behov for folk innen bygg- og anlegg, men at konjunktursvingninger i bransjen gjør det utfordrende å skaffe nok læreplasser. Dimensjonering av videregående opplæring er et aktuelt spørsmål som også politikerne er opptatt av, understreket Rylander.
Rylander sa også at mange problemstillinger er dukket opp i diskusjoner om oppdraget, som egentlig ikke handler om tilbudsstruktur i seg selv, men som delvis kan løses med endringer i tilbudsstrukturen.
– Derfor kommer vi nok også til å belyse andre utfordringer som ligger utenfor selve tilbudsstrukturen, men der vi ikke skal gi anbefalinger, sa hun.
Les også: Overgangen til læretiden avhenger ofte av læreres arbeid bak kulissene
Brede eller smale løp?
Et sentralt tema i utredningen er avveiningen mellom brede utdanningsprogrammer og tidlig spesialisering på Vg2. Evalueringen av fagfornyelsen viser at smalere og tidligere spesialisering fungerer bedre enn brede løp i noen fag, men brede innganger gir elevene lengre tid til å velge og er enklere å håndtere for fylkeskommunene.
– Når vi skal løse det konkrete oppdraget, handler det blant annet om at tilbudsstrukturen skal være mer forutsigbar for alle fylkeskommuner, slik at de kan tilby opplæring av høy kvalitet som arbeidslivet etterspør. Tilbudsstrukturen skal gjenspeile både nasjonale og regionale kompetansebehov, sa Rylander.
– For det første har vi fått en utredningsinstruks som vi må følge. Videre skal vi vurdere hvert enkelt utdanningsprogram hver for seg. Vi skal vektlegge særegenhetene i utdanningsprogrammene i våre anbefalinger. Vi skal også se utdanningsprogrammene i sammenheng. For å løse oppdraget må vi ta vare på verneverdige fag beskrevet i utdanningsprogrammene. Og vi skal vurdere dilemmaer som kan oppstå rundt hva arbeidslivet etterspør, hva fylkene kan tilby og hva elevene ønsker.
Arbeidet er delt inn i tre faser, hvor Udir frem mot nyttår skal definere problemet og kartlegge programmene. Etter nyttår starter arbeidet med konkrete endringsforslag, og anbefalingene skal overleveres til departementet i løpet av juni.
Både fylkeskommunene og partene i arbeidslivet skal involveres i prosessen. Parallelt arbeider Udir med studieforberedende programmer og fellesfag på yrkesfag gjennom NIFU-prosjektet KLAR2030. Da fristen for innspill gikk ut 1. november, hadde direktoratet mottatt rundt 1800 innspill.
