For meg var ADHD-diagnosen en brikke som falt på plass
Flere får ADHD-diagnose enn tidligere. Det er jeg glad for.
PublisertSist oppdatert
Annonse
Din jævla idiot!
Annonse
De fleste har fått dette slengt etter seg en eller annen gang. Idiot var tidligere en medisinsk beskrivelse av en mindre intelligent person, som hadde problemer med innlæring og forståelse.
Annonse
I mange år var jeg idioten.
Det ordet jeg har brukt mest i livet, er «unnskyld». Det kommer av at jeg ikke tenker før jeg handler eller sier noe. Det er ikke vond vilje, men bunner gjerne i et ønske om å bidra til samtalen eller oppgaven. Det som ofte skjer, er likevel dette: Jeg har sagt mitt og fisker opp mobilen for å sjekke noe. Er kona med, så sparker hun meg på leggen.
Kenneth Bareksten
Kenneth er lektor i Osloskolen med videreutdanning i spesialpedagogikk. Han har bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en mastegrad på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Han er opptatt av språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Har gitt ut to bøker og driver nettstedet Lærerliv.
Slike hendelser setter spor fra du er ung. Etter mange nok tilfeller begynner du å tro på det andre sier. «Kanskje jeg er dum?» Deretter kobler du dette med andre opplevelser i hverdagen. At oppmerksomheten svikter, og at du ikke forstår det medelevene dine forstår, styrker bevisførselen. For å slippe den konstante påminnelsen skjermer du deg heller fra lignende situasjoner.
Dropout er tross alt bedre enn idiot.
En økning i ADHD-diagnoser
Det skjedde en endring da pandemien kom. Blant jenter og unge kvinner var andelen nye diagnoser stabil fra 2010 til 2020, men steg deretter kraftig, viser tall fra Folkehelseinstituttet. I 2022 var den tre ganger så høy som i 2010.
Mange får diagnosen først senere i livet, når minnene fra barndommen begynner å gi mening.
Medisinbruken viser samme tendens. I 2005 hentet 16 578 personer ut ADHD-medisin. I 2025 var tallet 124 420. Det er 7,5 ganger så mange, og tre fjerdedeler er voksne. Da er det kanskje ikke rart at mediene spør om det er blitt lettere å få diagnose nå.
Annonse
Svaret er sammensatt. Flere forskere mener vi både kan ha underdiagnostisering og overdiagnostisering, og de utelukker ikke at flere faktisk strever. Det kan ha en betydning for unge at skolen stiller høyere krav til læring, og for alle andre at mobil og sosiale medier får alt til å gå raskere. I tillegg har selve diagnosen endret seg.
Brikke falt på plass
Diagnoser er i bevegelse. Urolige og uoppmerksomme barn ble tidligere antatt å ha en liten funksjonsfeil i hjernen (MBD). Fra 1980 fikk diagnosen mer presise kriterier, og navnet ADHD kom først i 1987.
I 2013 ble grensen for når symptomene må ha startet hevet fra 7 til 12 års alder, og for at voksne skal få ADHD-diagnose, trengs nå at bare fem i stedet for seks symptomer på uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet og impulsivitet er oppfylt.
Kommer økningen av at kriteriene er blitt videre, eller finner vi flere som alltid har hatt det, slik bedre metoder finner kreft tidligere? Sannsynligvis begge deler, som en dansk genetisk undersøkelse påpeker. Endrede kriterier betyr likevel ikke at folk lyver eller følger en trend i samfunnet.
En diagnose kan være bra for noen og stigmatiserende for andre. For meg var den en brikke som falt på plass.
Jeg mestret ikke skolen og begynte ikke på videregående før jeg var 38. I alle årene før var det forklaringen fra ungdomsårene som gjaldt, og det unner jeg ingen.
Mari, også kjent som BokstavMari, er lærer og forfatter med særlig interesse for tidlig skriving i begynner-
opplæringen. Hun arbeider med opp-
dagende og meningsfull skriving og er opptatt av en balansert bruk av digitale og analoge verktøy.
Kenneth Bareksten
Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutd. i spesialpedagogikk. Bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Opptatt av inkludering, språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Han har gitt ut to bøker og driver Laererliv.no.
Kjersti Eggen Dahl
Kjersti har lektor-
utdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati-
utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.
Ola Buxrud
er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.
Anita Holm Cirotzki
er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.
Ingeborg Lovise Tyse
er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.
