Et trygt klasserom tåler kontroversielle meninger

Tenk deg følgende fiktive situasjon i et klasserom: Elevene følger spent med på undervisningen om 22. juli. En elev rekker opp hånden og sier: «Lærer, terroristen hadde vel et godt politisk poeng, kan du forklare mer hvorfor han gjorde det?» Hvordan ville du reagert? Hvordan ville du tatt samtalen videre?

NRK publiserte den 21. juni i år en artikkel som viser at en av tre lærere opplever ekstremistiske ytringer i undervisning om 22. juli. Det er ikke nødvendigvis negativt. Når det åpnes for diskusjon i klassen, kan elevene få en dypere forståelse av hvordan ekstreme holdninger oppstår og utfordres.

Femten år etter terrorangrepet møter lærere en ny generasjon elever uten egne minner fra denne dypt opprivende hendelsen. Nettopp derfor er det viktig at undervisning om terror og ekstremisme ikke bare handler om fakta, men også gir rom for samtaler om kontroversielle holdninger og demokratiske verdier. Kontroversielle ytringer i skolen kan være tegn på et trygt klasserom. De gir læreren innsikt i elevenes tanker og åpner for refleksjon og diskusjon.  

Kong Harald V løftet i sin nyttårstale etter 22. juli-terroren frem betydningen av samtale og lytting:

«Jeg tror på samtalen mellom mennesker. Jeg tror at det å møtes i all enkelhet til samtale har stor iboende kraft. Vi trenger å utvikle våre evner til å lytte til våre meningsmotstandere.»

Kong Harald trakk fram samtale og aktiv lytting som en viktig drivkraft for demokratiet. Selv når man er uenig, er det viktig å anerkjenne andres meninger og lytte. Gode samtaler og debatter kan gi nye perspektiver og større forståelse for andres synspunkter.

Fra berøringsangst til åpen samtale

I min masteroppgave fra grunnskolelærerutdanningen ved UiT med tittelen «Å undervise om demokrati med 22. juli som tema på ungdomsskolen», intervjuet jeg lærere om undervisning i demokrati, terror og kontroversielle ytringer. Flere beskrev hvordan slike ytringer kan være utfordrende, men også åpne for dialog og demokratisk læring.  

Flere av lærerne jeg intervjuet opplever at dagens lærere er tryggere på å undervise om temaet 22. juli og åpne for de vanskelige samtalene. Som en nyutdannet lærer forklarte: «Den nye generasjonen lærere ønsker å undervise om 22. juli, fordi de selv ikke fikk undervisning om temaet årene etter terrorangrepet.»  I dag møter lærere en elevgruppe som ikke har egne minner fra terroren. Det kan gjøre det lettere å ta de vanskelige samtalene.

Vanskelige meninger skal også tas på alvor

Å ignorere en ytring kan være uheldig. Dersom den møtes på feil måte, kan det føre til at elevene ikke tør å dele meningene sine. En lærer trakk frem en formulering: «Det var interessant det du sa der, og jeg vil gjerne diskutere det med deg, men nå har jeg undervisning, kan vi ta en samtale om det etterpå?» Slik holdes samtalen åpen.

Klasserommet skal være et trygt rom for alle elever. Det innebærer også at ytringsfriheten skal stå sterkt. Elevene skal kunne diskutere uenigheter. Klasserommet er et minisamfunn der uenighet er en del av hverdagen. Derfor bør kontroversielle meninger møtes med åpenhet og tas opp i samtaler med klassen eller individuelt med læreren.

Samtidig må utfordrende meninger møtes med tydelige grenser for å unngå normalisering av hatefulle ytringer og støtte til terror. En lærer jeg snakket med i min studie påpekte at ytringsfrihet skal stå sterkt i klasserommet, men presiserte forskjellen mellom å ytre en mening og å uttrykke seg hatefullt. Dersom elever ikke tør å stille spørsmål eller uttrykke meninger i klasserommet, kan de havne i ekkokammer og utvikle enda farligere holdninger.

Skole og lærerne kan bidra til å forebygge ekstremisme

Går vi tilbake til eksempelet innledningsvis, er det lett å forstå at en lærer kan bli usikker når en elev uttrykker støtte til en terrorist. Likevel er det nettopp da den åpne samtalen blir viktig.

Derfor kan det være positivt når elever løfter fram kontroversielle meninger i klasserommet. Da får tankene deres møte motargumenter og blir utfordret. Samtidig er det viktig at elevenes synspunkter møtes med respekt og anerkjennelse.

Lærere har et ansvar for å skape rom for åpne og ærlige samtaler, og snakke sant om det som skjedde 22. juli. For at lærerne skal kunne undervise om tematikken på en åpen og samtalebasert måte, må skoleeier legge til rette for relevante kurs, kompetanseutvikling og gode læremidler.

Skal skolen bidra til å forebygge ekstremisme og styrke demokratiet, må elevene få mulighet til å stille vanskelige spørsmål og uttrykke kontroversielle meninger. Ikke fordi alle meninger er like gode, men fordi de møtes med kunnskap, refleksjon og dialog.

Et klasserom der elevene tør å ytre seg er ikke et problem, det er en forutsetning for demokratisk dannelse.

La elevene utforske egne meninger

DEBATT

Med terror på timeplanen