Rødt støtter lovgrep om ytringsfrihet:
– Lojalitetstankegangen har kanskje blitt for dominerende

– Det er svært viktig at offentlig ansatte får mulighet til å delta i den politiske debatten i kommunene sine. De må kunne si fra om konsekvensene av budsjettene som blir vedtatt, og om andre relevante forhold. Vi trenger mer av dette, ikke mindre. 

Det sier Hanne Stenvaag til Utdanningsnytt. Hun sitter på Stortinget for Rødt og leder kommunal- og forvaltningskomiteen. Komiteen skal behandle KrFs representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere og andre offentlig ansatte (se faktaboks). Målet er å sikre at lærere kan delta i den offentlige debatten og varsle om kritikkverdige forhold i skolen uten å frykte sanksjoner fra arbeidsgiver.

Stenvaag er tydelig på at Rødt vil støtte forslagene.

– Vi synes forslagene fra KrF er gode. Det er også positivt at de ikke bare handler om lærere, men om alle ansatte i kommuner og fylkeskommuner, sier Stenvaag. 

– Behov for å konkretisere denne retten

Hun viser til en spørreundersøkelse Utdanningsnytt gjennomførte blant lærere i vinter. Den viser at:

• 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.

• Halvparten føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

• 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.

Utdanningsnytt har også gått gjennom kommunenes etiske retningslinjer, som omhandler ytringsfrihet. Rundt 120 kommuner hadde regler som eksperter vurderte som uklare eller problematiske.

– Slik jeg ser det, handler forslagene om en ytringsfrihet som de ansatte allerede har. Oppslagene som har vært, viser likevel at det er behov for å konkretisere denne retten, sier Stenvaag.

– Hvilket ansvar mener dere at kommuner og fylkeskommuner har for å sikre at ansatte kan ytre seg offentlig uten å frykte følger eller reaksjoner?

– De har et stort ansvar for dette allerede i dag. En av Utdanningsnytts artikler viste at flere sa at de ville ta tak i problemene da det ble påpekt at retningslinjene eller instruksene ikke var i tråd med Grunnloven.

Les alle sakene i artikkelserien her

Peker på viktigheten i offentlig sektor

Hun mener dette er en svært aktuell problemstilling.

– Lojalitetstankegangen har kanskje blitt for dominerende, sier Stenvaag.

Hun peker også på forskjellen på offentlig og privat sektor:

– Når man jobber i en kommune eller fylkeskommune, har man et oppdrag for fellesskapet og samfunnet. Dette er ikke private bedrifter. Stemmene til de ansatte er svært viktige i demokratiet.

– Vi kan ikke drive offentlig sektor som om den var en privat bedrift. Det kan være noe av det som har preget kulturendringen vi har sett.

Les også: Vil ikke endre loven for å sikre ytringsfrihet: – Uakseptabel ansvarsfraskrivelse

– Debatten er allerede i gang

Stenvaag synes også det er viktig å tenke på unge arbeidstakere og nyansatte på dette området.

– Det er også viktig overfor unge arbeidstakere å gjøre det helt klart at det er ønskelig at de deltar i den offentlige debatten.

– I hvilken grad mener du at utfordringene handler om selve lovverket, heller enn kulturen og praksisen ute?

– Grunnleggende sett er det nok ikke lovverket som er problemet. Samtidig skader det ikke å tydeliggjøre reglene, svarer Stenvaag.

En presisering i kommuneloven vil også føre til en debatt om dette, mener hun.

– Debatten er allerede i gang, men vil da bli videreført.

– Jeg mener derfor at dette først og fremst handler om bevisstgjøring. Når Utdanningsnytt har synliggjort at det er et stort behov for dette, er det også positivt at det blir presisert i kommuneloven, legger hun til.

Frist for skriftlige innspill til høringen var 20. oktober. Komiteen skal levere sin innstilling innen 24. november. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 3. desember.

Reagerer på punkt om «lojalitetsplikt»: – Kan virke negativt på ytringsfriheten

Sivilombudet: – Arbeidsgiver kan ikke slå ned på uønskede ytringer