Eksperter reagerer: En tredel av kommunene får kritikk for ytringsregler for ansatte

– Noen kommuner treffer godt og legger opp til en åpen og opplyst samtale og er ikke redd for frie ytringer. På den andre side er det mange som bommer totalt, sier advokat Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

Walle-Hansen leder den juridiske avdelingen i Utdanningsforbundet. På forespørsel fra Utdanningsnytt har hun, sammen med sine kolleger, vurdert og kategorisert utdrag fra kommunale retningslinjer for ytringsfrihet.

Utdanningsnytt har samlet retningslinjer som omhandler ansattes ytringsfrihet i alle landets kommuner og fylkeskommuner (se faktaboks).

I rundt en tredel av kommunene var ikke slike retningslinjer åpent tilgjengelig på nett.

Om lag en tredel av alle landets kommuner får et ok-stempel av Walle-Hansen og hennes kolleger. 

Men om lag 120 kommuner har bestemmelser som juristene mener er uklare eller problematiske.

Nederst i saken kan du søke opp utdrag fra din kommunes retningslinjer. 

– Det kan handle om uklart språk, manglende veiledning eller motsigende formuleringer, sier Walle-Hansen.

Noen kommuner skriver at ansatte ikke får bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg eller at de ikke kan protestere etter at vedtak er fattet. Andre skriver at ansatte må unngå å uttale seg om eget fagfelt.

– Dette er direkte feil. Det er jo nettopp fagfolkenes stemme som trengs i den offentlige debatten. Arbeidsgiver kan bestemme hvem som kan uttale seg på vegne av kommunen, men ansatte har full rett til å uttrykke sine meninger om for eksempel politisk styring og prioriteringer, sier Walle-Hansen.

Enkelte kommuner får stryk-karakter av UDF-advokaten.

I Volda kommunes retningslinjer for pressekontakt heter det at ansatte må avklare med kommunalsjef før de går til pressen. I Vindafjord står det at kritikkverdige forhold skal tas opp «tenesteveg».

– Her kan det se ut som det drives en form for sensur, sier Walle-Hansen.

Se hva kommunene svarer lenger ned i saken. 

– Trenger lærernes stemmer

Utdanningsnytt har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant lærere om ytringsfrihet. 895 respondenter har svart.  Undersøkelsen viser blant annet at:

• 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.
• Halvparten føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

– Det er veldig høye tall. Dette er urovekkende, sier Fafo-forsker Sissel Trygstad.

Hun er et av landets mest erfarne arbeidslivsforskere og har gjort en rekke undersøkelser om ytringsfrihet for arbeidstakere. Trygstad reagerer særlig på at så mange lærere sier at de ikke føler de kan delta i offentlig debatt om politikk og samfunnsspørsmål.

– Vi trenger lærernes stemmer i den offentlige samtalen. De sitter på kunnskap om hvordan politiske prioriteringer slår ut i praksis. Når de ikke deltar, mister vi viktige perspektiver, sier Trygstad.

– Og det er et paradoks at de svarer som de gjør når vi vet at de samtidig skal undervise sine elever i demokrati, deltakelse og meningsbrytning.

Les også:  Alle taper når lærerne tier

– I strid med Grunnloven

Trygstad har også fått se materialet Utdanningsnytt har samlet om kommunenes retningslinjer. Det samme har advokat Jon Wessel-Aas og leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Alle reagerer på det som kommer frem.

– Altfor mange kommuner har retningslinjer som gir uttrykk for at de ansattes ytringsfrihet er snevrere enn hva den er, og som dermed er i strid med Grunnloven, konkluderer Jon Wessel-Aas, som er ekspert på nettopp ytringsfrihet og medierett.

– KS har gjort et arbeid på dette området, men fremdeles er det mange kommuner som ikke har sine retningslinjer på stell. Det er nedslående, mener Fafo-forsker Sissel Trygstad.

Hun mener imidlertid problemet neppe skyldes vond vilje, men manglende kunnskap og at kommunene ikke ser viktigheten av det.

– Det er en bevisstløs holdning. Kommunen må gå gjennom hvilke regler de har, det er deres ansvar at de oppdateres og at det øves på denne typen problemstillinger i organisasjonen, sier hun.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, er sjokkert.

– Det er ganske utrolig at norske kommuner faktisk har regelverk som kan være i strid med Grunnloven, sier han.

– Det kan ikke være opp til den enkelte kommune om de skal følge loven eller ei. Sentrale myndigheter må legge et mye hardere press på kommunene for å rydde opp.

Plagsom og ubehagelig

I mange retningslinjer vises det til at ansatte må ta hensyn til kommunens omdømme.

For eksempel heter det at ansatte «ikke skal uttale seg på noen måte som skader kommunens troverdighet og omdømme» i retningslinjene i Østre Toten kommune. Mens Gol kommune skriver at «vi skal skape godt omdømme ved å framsnakke kommunen».

Fafo-forsker Sissel Trygstad mener dette henger sammen med en utvikling i offentlig sektor.

– I mange kommuner er de opptatt av å formidle positive budskap om virksomheten for å bygge omdømme og tillit til tjenestene. Tankegangen kommer fra New Public Management, en markedstenkning som ble adoptert av offentlig sektor på 2000-tallet. Men dette er en misforståelse. Du bygger tillit ved å levere gode tjenester, og da må også kritiske forhold bli kjent og ryddes opp i, sier hun.

Begrepet lojalitetsplikt går igjen i mange retningslinjer. Det er en ulovfestet plikt som innebærer at ansatte ikke skal skade arbeidsgivers legitime interesser.

– Vi erfarer at det er stor usikkerhet blant våre medlemmer når det gjelder hva dette innebærer, sier Walle-Hansen.

– Det er viktig å merke seg at en ytring kan være kritisk, plagsom og ubehagelig uten at den er illojal.

Kjersti Løken Stavrum, som ledet Ytringsfrihetskommisjonen, peker på det samme.

– Alminnelig kritikk er helt greit. Det er ikke illojalt å være uenig i beslutninger eller politiske prioriteringer.

Ifølge ekspertene kan retningslinjer få konsekvenser, selv om de ikke håndheves strengt.

– Mange ansatte vil forholde seg til det som står der og bli mer forsiktige. Dermed kan viktige perspektiver bli borte fra den offentlige debatten, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Trygstad er enig.

– Vi trenger offentlig ansatte i diskusjonen om hvordan offentlige midler brukes. De har kunnskap som er viktig for fellesskapet.

Løken Stavrum mener det er særlig alvorlig når lærere blir utelatt fra den offentlige samtalen.

– De underviser i demokrati og deltakelse. Da må de også kunne vise i praksis at det er legitimt å ytre seg.

Les også:  Mener kontraktene i private barnehager begrenser ansattes ytringsfrihet

Les også: – Lojalitetsklausuler er ikke sensur – det er sunn fornuft

Les også:  Ytringshemmende kontrakter for barnehageansatte

Uklar ordlyd

Vi har spurt kommunene som trekkes frem som eksempler i denne saken, om å svare på kritikken. 

Personalsjef i Volda kommune, Berit Lyngstad, skriver i en e-post at utdraget er hentet fra deres retningslinjer for pressekontakt, og ikke er en del av deres etiske retningslinjer. Hun sier at setningen om at ansatte må avklare med kommunalsjef før de går til pressen ikke handler om at ansatte går ut med kritikkverdige forhold, varsler eller uttaler seg som privatpersoner. 

– Det handler for eksempel om at man inviterer pressen inn til barnehagen eller et annet tjenestessted. Eller at man ønsker å sende tekst og bilder til pressen etter et arrangement eller om en tjeneste. I slike tilfeller ønsker vi at dette blir klarert, da det er flere problemstillinger ikke alle trenger å være like bevisste på, for eksempel knyttet til personvern, sier Lyngstad. 

– Så skal det sies at dokumentet ble laget i forbindelse med en kommunesammenslåing og jeg tror ikke at de som jobber med kommunikasjon i organisasjonen i dag har et eierforhold til dette. Jeg tror også at mye er annerledes nå enn i 2020, spesielt med tanke på å dele bilder osv. Så om ikke annet ble vi bevisstgjort på at vi har disse retningslinjene og at behovet for dem må vurderes på nytt. 

Kommunalsjef i Vindafjord kommune, Ingebjørg Rullestad Gjerde, forteller at de er i en prosess med å revidere de etiske retningslinjene sine. I dagens versjon står det at kritikkverdige forhold skal tas opp tjenestevei. 

– Kommunen deler vurderingen av at ordlyden kan oppfattes som uklar, og ikke i tilstrekkelig grad presiserer skillet mellom ønske om intern dialog og den lovfesta retten til å varsle eller ytre seg også eksternt, sier hun. 

– Vindafjord kommune legger stor vekt på ytringsfriheten til de ansatte. Kommunen er i prosess med å revidere retningslinjene og oppdatere ordlyden slik at den er tydelig, presis og i samsvar med gjeldende regelverk og kommunes varslingsrutiner. 

Også i Gol kommune lover kommunedirektør Hege Mørk å ta opp kritikken. Hun sier at formuleringen om å fremsnakke kommunen er en oppfordring, ikke en begrensning. 

– Vi ønsker med dette på ingen måte å legge bånd på de ansattes mulighet til å ytre seg, sier Mørk. 

– Nåværende etikkplakat ble utarbeidet i 2023, med deltagelse fra tillitsvalgte og verneombud. Plakaten gjennomgås på årlige ledermøter med tanke på behov for revidering. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding på at ansatte har reagert på passusen i etikkplakaten. Jeg skal ta dette opp på felles medbestemmingsmøte med tillitsvalgte og vernombud.

Utdanningsnytt har også stilt Østre Toten kommune spørsmål om formuleringen de har om å ivareta kommunens omdømme, men har ikke fått noen tilbakemelding.

Her kan du søke opp utdrag fra hva din kommune skriver – eller ikke skriver – om ytringsfrihet. Du kan lese en mer detaljert gjennomgang av hver enkelt kommune i kildelenken i bunnen av grafikken. 

Tydelig avsender

Advokat i Utdanningsforbundet, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen, forteller at deres jurister bruker mye tid på å lære opp tillitsvalgte i nettopp ytringsfrihet. Hun oppfordrer alle som jobber i skolen til å lese ytringsrådene fra Ytringsfrihetskommisjonen. 

– Lærere skal selvsagt overholde taushetsplikten, men utover det har de et stort ytringsrom, sier Walle-Hansen.

– Et generelt råd er å være tydelig på at man uttaler seg på egne vegne og at man ikke bruker navn på enkeltpersoner.

Og det finnes kommuner som Walle-Hansen mener formulerer seg både tydelig og godt om ytringsfrihet.

Larvik kommune er et eksempel. De skriver at ansatte, som alle andre borgere, kan delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. I Bodø fremheves det som positivt at ansatte gir uttrykk for sine meninger om egen arbeidsplass – også kritiske. Og i Trondheim heter det at «åpen debatt, også fra ansatte, er en forutsetning for et levende lokaldemokrati.»

– Dette er gode eksempler på hvordan retningslinjer kan støtte, ikke begrense, ansattes ytringsfrihet, sier Walle-Hansen.

Artikkelserien om ytringsfrihet blant lærere er ved hjelp av støtte fra Fritt Ord.