– Det var et inferno 

Simon Malkenes satte fyr på Skole-Norge med et haikudikt. Åtte år senere påvirker saken ham fortsatt.

Publisert

5. mars 2018 blir lærer Simon Malkenes invitert til Dagsnytt 18 for å fortelle om skolehverdagen. Med seg har han et haikudikt. 

Spørreundersøkelse om ytringsfrihet

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 
  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 
  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 
  • Les saken:  8 av 10 lærere tør ikke å ytre seg om egen arbeidsplass

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen her

Artikkelserien er laget med støtte av Fritt Ord. 

Grunnen til at han, en helt vanlig lærer på en videregående skole i Oslo, blir invitert til NRKs mest anerkjente debattprogram, er forholdene i Oslo-skolen. I over ett år har mediene skrevet om økende vold, og Simon har engasjert seg med debattinnlegg. 

– Vi hadde en svært krevende elevgruppe det skoleåret, og det var kaotisk. Det var vold mellom elever, og mot lærere. Vi hadde politi som spionerte på elever fra lærerværelset fordi det var dopsalg i skolegården, og elevene var bevæpnet, sier Simon. 

I studio på Marienlyst leser han diktet:

«R kom sju minutter for sent. B kom 08.30. 

K er borte. P har ikke bok. M har ikke bok... R ... er opptatt av å omtale meg med et fremmedord jeg ikke kan. Nå sporer det helt av.» 

På T-banen på veien hjem etter sending renner det inn med meldinger fra både kjente og ukjente. Simon får ros for å beskrive situasjonen slik den egentlig er. 

Så, et par dager seinere, kommer en epost fra skolens ledelse merket med «personalsak». 

– Der sto det sånn kaldt og juridisk med lovteksten limt inn, at jeg var under det jeg selv opplevde som etterforskning. De skulle finne ut om jeg hadde brutt en da ny lovparagraf. 

Utdanningsnytt har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant lærere om ytringsfrihet (se faktaboks). 

Den viser blant annet at 6 av 10 lærere mener de risikerer negative reaksjoner om de uttaler seg offentlig. 

7 av 10 sier de har opplevd å få slike reaksjoner etter at de har uttalt seg. De fleste av dem sier at de kom fra leder. 

Les også:  Lærere opplever press fra ledelsen: – Må gå via rektor

Hele undersøkelsen kan du se her

OG HER KAN DU HØRE MALKENES SELV FORTELLE OM SIN OPPLEVELSE: 

Støyen økte

Simon Malkenes fikk beskjed om at det var paragraf 9 A-5 i opplæringsloven som ledelsen mistenkte at han hadde brutt. I den paragrafen står det blant annet at skolen har skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt ved skolen har krenket en elev. 

Fra spørreundersøkelsen

Skolen vil altså undersøke om han skrev om enkeltelever i diktet sitt, og om han da har krenket dem. De starter det som kalles forundersøkelser til en eventuell personalsak. 

Simon fortsetter å undervise, og dagene går nesten som normalt. 

– Det var Champions League på onsdagen. Det snakka vi masse om, det var ingen som nevnte Dagsnytt 18. 

Men støyen rundt innlegget øker, og blir såpass stor at det er umulig å unngå at også elevene blir bevisste på hva som skjer. 

Så dukker det opp et leserinnlegg i Aftenposten signert klassen hans. De følte seg tråkket på, sto det. Etter at innlegget var på trykk, ble det diskusjoner om hvem som hadde skrevet det og om hele klassen faktisk var involvert. 

Rektor ved Ulsrud videregående ønsker ikke å kommentere det som kommer fram i her. Han vil ikke si noe om Malkenes-saken, men nederst i denne saken kan du lese hva han sier om lærere og ytringsfrihet generelt.

Mister kontrollen

På dette tidspunktet føler Simon seg stadig mer utrygg. Han vet ikke lenger hvordan framtida ser ut.

– Plutselig skjer det noe som rokker ved hele kontrollen du trodde du hadde. Det handler ikke bare om undervisning og jobb, men om hele livet ditt – også økonomien. Uten jobb kan du ikke betale huslånet ditt lenger, da får det konsekvenser for familien og barna.

Han sover dårlig, og en dag når han står i klasserommet, sier det stopp. 

– Jeg husket ikke lenger hva jeg skulle skrive på tavla, og da ble jeg sykmeldt. Jeg trodde kanskje det skulle vare i 14 dager. Og så sier legen min til meg: «Vi tar først over sommerferien.» «Og du skal være glad hvis du noen gang kommer tilbake igjen.» Samme dag er det 41 nyhetsoppslag om Simon. Det første han gjør hver morgen er å sjekke hva som står skrevet om ham. Han greier ikke å skru av. 

– Det var et enormt trøkk. Det er jævlig ubehagelig, for du mister oversikten. 

– Andre lærere har snakka om ett oppslag, men dette var jo et inferno. Mitt navn var mest søkt på i mediene i månedsvis, og det var over 600 nyhetssaker. 

Isolasjon og utestengelse

Etter nesten to måneder avsluttes forundersøkelsen mot Simon. Det blir ingen personalsak, men han får en reprimande, en såkalt muntlig tilrettevisning, fra arbeidsgiveren.

Simon synes fortsatt det er vanskelig å tenke tilbake på. 

– Jeg er både jævlig lei av det og utrolig forbanna på det. Jeg hadde vært i en voldsomt pressa situasjon veldig lenge. Den endra livet mitt, forteller han. 

Han klarte aldri å gå tilbake på jobben ved Ulsrud videregående. I 2019 leverte han oppsigelsen. Når han ser tilbake på det som skjedde, er det én ting han er takknemlig for: støtten han fikk fra kollegaene.

– Det var avgjørende i en krevende tid.

Saken har også fått store ringvirkninger for Osloskolen, og ble senere omtalt i en rapport fra Ytringsfrihetskommisjonen. I mai 2018 mottok Simon Malkenes Fritt Ords honnørpris for å være en av de «skarpeste og tydeligste stemmene i alt som er kritisk skoledebatt». 

Lavterskel for meninger 

Rektor David Dunlop ved Ulsrud videregående skole ønsker ikke å uttale seg om Malkenes- saken, men snakker generelt om ytringsfrihet i skolen. 

Han sier at de stadig diskuterer ytringsfrihet ved skolen. 

– Det er noe med åpenhet og kultur på en skole som kanskje også speiler ønsket om å legge til rette for at folk skal kunne ytre seg, sier David. 

Han sier at de på Ulsrud publiserer referater fra alle møter som ikke er taushetsbelagte. 

– Vi ønsker å være åpne, vi ønsker å ha en lavterskel for at folk skal kunne mene hvordan vi driver skole. Og det tipper jeg er gjengs for de fleste skolene, men det er i hvert fall et veldig bevisst valg her, at den åpenhetsskulpturen er noe som vi legger veldig vekt på.

Grunnloven §100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

© Utdanningsnytt