Digitalisering i skoler og barnehager handler om mer enn skjermtid
Debatt: Målet har aldri vært mer skjerm. Målet har vært høyere kompetanse, større refleksjon og en mer bevisst pedagogisk praksis.
Debatten om barn og skjermbruk har blitt stadig sterkere. Regjeringen ønsker å begrense skjermbruken for de yngste barna, både i skole og barnehage. Dette er viktige og nødvendige diskusjoner. Barn trenger lek, relasjoner, fysisk aktivitet og trygge voksne som er til stede.
Vi deler også mange av bekymringene som Skjermbrukutvalget løfter fram i sine skjermråd – særlig knyttet til passiv skjermbruk, sosiale medier og kommersielt innhold som konkurrerer om barns oppmerksomhet.
Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget fra utvalget at innhold, kontekst og voksnes deltakelse har stor betydning. Pedagogisk bruk av digitale verktøy sammen med aktive voksne er noe annet enn passiv skjermkonsumering.
Likevel opplever vi at debatten ofte blir forenklet.
For i den offentlige samtalen brukes ofte ordene “digitalisering” og “skjermbruk” som om det betyr det samme.
Det gjør det ikke.
I vår barnehage har vi arbeidet systematisk med digital utvikling over flere år. Målet har aldri vært mer skjerm. Målet har vært høyere kompetanse, større refleksjon og en mer bevisst pedagogisk praksis.
Da vi startet arbeidet, stilte vi de samme spørsmålene som mange foreldre fortsatt stiller: Blir det for mye skjerm? Tar teknologien over for lek og relasjoner? Hva skjer med barndommen?
Men erfaringene våre ble annerledes. Vi bruker faktisk mindre skjerm i dag enn før vi startet denne reisen.
Det høres kanskje paradoksalt ut. Men forklaringen er enkel: Økt kompetanse har gjort oss mer bevisste.
Tidligere kunne skjermen lettere bli brukt som underholdning eller pauseaktivitet. Nå brukes digitale verktøy først og fremst som støtte for lek, kreativitet, samarbeid og utforskning.
Når vi bruker digitale verktøy, skjer det i rolige, pedagogisk styrte aktiviteter hvor barna skaper sammen med andre.
Det kan være ettåringer som utforsker enkel programmering gjennom små roboter som tegner, beveger seg og lager lyd. Det kan være skolestartere som lager egne bøker i Book Creator etter å ha forsket på meitemark sammen. Eller barn som lager stop motion-filmer med leire og legoklosser, der de skaper egne historier bilde for bilde.
Felles for aktivitetene er at teknologien ikke står i sentrum. Det gjør barna.
Det er også viktig å understreke at barna hos oss opplever svært lite skjermbruk i løpet av en barnehagedag. Og når skjerm brukes, skjer det på helt andre måter enn det mange forbinder med skjermtid hjemme.
Barna kan lese bøker de selv har laget eller samarbeide om skapende aktiviteter på interaktiv skjerm. Det er rolige aktiviteter med høy grad av dialog, samarbeid og medvirkning.
For oss er dette noe helt annet enn passiv skjermbruk, raske klipp, filmstrømming eller sosiale medier med konstant bevegelse og stimuli.
Skjermen er ikke hovedinnholdet. Den er et verktøy i en skapende prosess.
Vi opplever at en utfordring i dagens debatt er at svært ulike former for skjermbruk ofte omtales som om de er det samme.
Barn som vokser opp i dag lever i en kultur der livet i stadig større grad dokumenteres gjennom bilder og deling. Mange barn møter tidlig et samfunn hvor fotografier brukes til å vise fram, bekrefte og dokumentere livet sitt – ofte lenge før de selv kan forstå konsekvensene av det.
Derfor ønsker vi at barnehagen skal være en motvekt til dette. Hos oss handler dokumentasjon av barnehagehverdagen ikke først og fremst om å ta mange bilder av barn. Det handler om å gi barna mulighet til å uttrykke seg, skape og fortelle sine egne historier på andre måter.
I arbeidet med blant annet Book Creator og Stop motion erfarer vi at det ikke er barna som vises fram gjennom fotografier – men det er barnas tanker, fortellinger og uttrykk. For oss er dette en viktig del av digital danning.
Barn trenger ikke bare beskyttelse mot uheldig skjermbruk. De trenger også voksne som hjelper dem å forstå den digitale verdenen de vokser opp i.
Digital danning handler om kritisk tenkning, kreativitet, personvern, samarbeid og forståelse av hvordan teknologi påvirker oss. Det handler om å hjelpe barn til å bli skapere, ikke bare konsumenter.
Vi tror ikke løsningen er mer passiv skjermbruk. Men vi tror heller ikke løsningen er å trekke oss bort fra arbeidet med digital kompetanse og digital danning.
Barna kommer til å vokse opp i en digital verden – enten vi liker det eller ikke. Da trenger de voksne som hjelper dem å møte den med trygghet, refleksjon og dømmekraft.
Det ansvaret må starte allerede i barnehagen.
