Norsklærere vil ha milliardsatsing på lærebøker i videregående
Regjeringen har glemt videregående, mener Landslaget for norskundervisning. – Det er fryktelig mange elever og lærere som ikke har lærebøkene de trenger, sier styreleder Cathrine Krogh.
Publisert
Sist oppdatert
De siste årene har regjeringen i flere omganger bevilget flere hundre millioner kroner til innkjøp av lærebøker i skolen.
Krogh er kritisk til at ingen av satsingene med øremerkede midler har inkludert videregående.
– Det har vi spilt inn ved flere anledninger, både direkte til kunnskapsministeren og gjennom flere høringer, sier Krogh, som er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU), en landsomfattende og ideell organisasjon for norsklærere.
Hun mener også det må langt mer penger på bordet dersom regjeringens lærebokløft skal monne.
– De 140 millionene som ble utlyst i år, dekker ikke stort mer enn en halv bok til hver elev i grunnskolen. Og ingenting til elevene i videregående.
Har ikke råd til lærebøker
Hun viser til en rapport fra Riksrevisjon i fjor som konkluderte med at mange lærere mangler læremidlene de trenger for å undervise i tråd med læreplanene.
- I grunnskolen svarte 20 prosent av lærerne at de i stor grad mangler læremidlene de trenger for å undervise i tråd med læreplanen. Bare én av tre svarte at de i stor grad har det som trengs.
- I videregående svarte 13 prosent at de i stor grad mangler læremidler, mens rundt 60 prosent svarte at de har det som trengs.
- På yrkesfag rapporterte 25 prosent av lærerne at de mangler nødvendige læremidler.
- Omtrent ni av ti lærere svarte at skolen ikke har økonomi til å kjøpe læremidlene de trenger.
– Vi ser også at lisenskostnader for digitale læremidler har økt veldig de siste årene. De kostnadene spiser seg inn i allerede møllspiste skolebudsjetter og går på bekostning av trykte lærebøker, sier Krogh.
Hun sier yrkesfag er blant de mest skadelidende i videregående.
– Yrkesfagene og de små fagene er aller dårligst stilt med tilgang til lærebøker. Det er tross alt tunge teorifag også på yrkesfagene, det er ikke bare praksis, sier Krogh.
– Får knapt en eneste bok
I tillegg er det store forskjeller mellom rike og fattige kommuner og fylkeskommuner. Krogh er førstelektor i norskdidaktikk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge og underviser på en nettbasert masterutdanning med lærere fra hele landet. I møte med lærerne får hun høre hvor store forskjellene er.
– I enkelte rike kommuner får lærerne alt de ønsker seg av læremidler, både digitalt og på papir. Andre steder får de knapt en eneste bok. Da blir det store forskjeller i tilbudet til elevene, sier hun.
Hun har også et savn som handler om noe annet enn den tradisjonelle læreboka.
– Veldig mange skoler mangler litteratur. Langlesing er løftet frem i læreplaner og samfunnsdebatten som en nøkkel til lesekompetanse og leseforståelse. Men da trenger elevene tilgang til litteratur de kan lese sammen, sier Krogh.
Hun savner de gode, gamle klassesettene med bøker.
– Da jeg begynte å jobbe som lærer på 1990-tallet, var det en selvfølge at skolene hadde flere klassesett med både klassikere og samtidslitteratur. Da digitaliseringen kom, ble de kastet ut og aldri erstattet. Klassesettene bør tilbake i klasserommene, sier Krogh.
– Hva mener dere politikerne bør gjøre?
– På kort sikt må de øke satsingen på lærebøker også i videregående. På lang sikt kan en lovfestet rett til trykte lærebøker være en vei å gå, og det må gjelde alle skoleslag.
– Hvor mye penger tror dere det er behov for?
– En milliard kunne monnet, som en start. Når vi vet at 300 millioner kroner tilsvarer omtrent én lærebok til hver elev i grunnskolen, så er det behov for milliardsatsing. Man kan bli litt svett av å kreve milliardbeløp, men det er nok av andre politiske satsinger hvor milliardene sitter løst, sier Krogh.
– Bygger grunnmur i grunnskolen
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø (Ap), skriver i en e-post at regjeringen forventer at fylkeskommunene holder elevene med oppdaterte bøker og læringsmateriell for å gi dem en relevant opplæring.
– Videregående skole er finansiert gjennom fylkeskommunenes rammer, som regjeringen har prioritert å styrke ved flere anledninger, skriver han.
Lysø mener regjeringen har sørget for at kommunene er historisk godt finansiert.
– Vi har begynt der utfordringene med lærebøker var størst, nemlig i grunnskolen. Dette har vært en viktig prioritering for bygge en god grunnmur for lesing før elevene kommer inn i videregående opplæring, skriver Lysø.
Han peker på at Riksrevisjonens gjennomgang viste at tilgangen på trykte læremidler i videregående opplæring er bedre enn i grunnskolen.
– Men vi ser også at det er utfordringer i yrkesfagene. Noe av utfordringen er at det er en del yrkesfag der det ikke er markedsgrunnlag for å utvikle læremidler. Det finnes i dag en tilskuddsordning for læremidler på områder uten markedsgrunnlag, og Utdanningsdirektoratet jobber nå med å følge opp en evaluering av denne, avslutter Lysø.
