Kommunen fikk kritikk for å ha krenket Maritas ytringsfrihet

Lærer Marita Kvanli la ut et morsomt Halloween-bilde. Det skulle få store konsekvenser. 

Publisert

31.oktober i 2022 står Marita Kvanli klar i gangen. De ellers så stille veiene utenfor huset i Sandstrand i Tjeldsund i Troms har vært travle i dag, og nå skal også hun ut.

– Jeg skulle gå Halloween med den yngste sønnen vår, forteller Marita. 

Men så ringer det på døra. Marita er lærer på skolen i Tjeldsund, hun er aktiv i bygda si og vet hvem alle ungene er. På trappa utenfor står flere av dem i kostymer, men bak dem er en voksen hun ikke kjenner igjen.

– Det var noe kjent, men jeg klarte ikke helt å plassere hvem det var, forteller Marita.

Det viser seg å være en venninne av henne, utkledd som daværende rådmann i kommunen. På seg har hun dress, briller, pute på magen og en stresskoffert med teksten «Død over distriktene». 

– Hun hadde virkelig tatt ham på kornet med utkledningen, briller litt nede på nesen og haka presset ned så det ble litt dobbelthake. Det var utrolig morsomt, sier Marita. 

Om undersøkelsen

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 
  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 
  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen finner du her

Artikkelserien er laget med støtte fra Fritt Ord. 

Marita spør om å få ta et bilde av «rådmannen» på trappa. Senere samme kveld deler hun det i sosiale medier, med teksten: «rådmann selveste» og «det skumleste man kan få på døra». Bakgrunnen for det hun skriver, er at Tjeldsund har dårlig økonomi og at kommuneledelsen har kuttet, og vil kutte mer, blant annet i skolebudsjettene. 

Noen dager senere er Marita i bilen på vei hjem fra jobb når telefonen ringer. Det er en nabo som forteller at innlegget hennes var tema på et åpent formannskapsmøte i kommunen.

– Han sa at det de kalte «Halloween-saken» hadde vært hovedsak på møtet. Der ble bildet omtalt som trakassering og mobbing av rådmannen, og det ble sagt at en ansatt i kommunen ikke kunne gjøre noe slikt, sier Marita Kvanli. 

Formannskapet vedtok å hente inn en juridisk vurdering av bildepostingen. 

 Hun, en vanlig lærer, har vært tema i et politisk møte, der både ordfører, kommunedirektør, politikere og administrasjon var med. 

Marita kjørte bilen inn til siden. 

– Det første jeg gjorde, var å gå inn på Facebook og Instagram og slette innlegget. Jeg fikk panikk rett og slett. Det hørtes ganske alvorlig ut og det var det faktisk også, sier hun. 

Verken tidligere ordfører eller rådmann ønsker å kommentere dette overfor Utdanning. 

Her kan du lytte til Maritas historie:

Les også:  «Silje» la ut et dikt på Facebook. Det skulle hun komme til å angre på.

Redd for å gjøre det verre

Utdanningsnytt har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant lærere om ytringsfrihet (se faktaboks). 

Den viser at:

Etter formannskapsmøtet ventet Marita på beskjed fra kommuneledelsen, men hørte ingenting. Ikke fra dem, men fra mange andre. Det at et Halloween-bildet var tema på formannskapsmøtet hadde spredt seg, og nå ringte journalister fra både lokal- og riksmedier. Marita svarte høflig nei. 

– Jeg turte ikke snakke med noen. Jeg hadde ikke hørt noe fra ledelsen og var redd for å gjøre situasjonen verre.

Etter rundt to–tre uker kom det endelig et brev fra kommunen. Det var en møteinnkalling. 

– Hovedmålet med møtet var at de skulle fortelle oss hvordan man kunne og ikke kunne oppføre seg som ansatt i kommunen. Men agendaen var så lite konkret, sier Marita. 

Hun tok kontakt med Utdanningsforbundet, og de rådet henne til å la være å gå.

– Det var uklart hva møtet skulle handle om, og hvilke konsekvenser det kunne få for meg som ansatt. Så jeg forklarte det og sa at jeg ikke kom til å stille, sier hun. 

– Ambassadør for kommunen

Tjeldsund kommune har på denne tiden strenge regler for de ansattes ytringsfrihet. Der står det at ansatte skal være «ambassadører for kommunen», også på fritiden.

– Jeg forsto ikke helt hva det innebar. Hva betyr det i praksis? spør Marita.

I ukene fram mot jul var hun urolig for hvilke konsekvenser saken kunne få, og hun ventet fortsatt på den juridiske vurderingen som formannskapet hadde bestilt. 

– De skulle innhente advokatuttalelse. Så jeg gikk rundt og frykta litt for jobben min. De hevdet jo at jeg hadde trakassert og mobbet rådmannen. 

Les også:  8 av 10 lærere tør ikke å ytre seg om egen arbeidsplass

Fortsatt snakket hun ikke med journalister, men så skjedde det noe. 

– Da ordføreren uttalte seg til VG, stilte jeg opp i en sak i samme avis. Etter det prata jeg med flere journalister. 

Halloween-bildet ble omtalt både i VG, NRK, Utdanningsnytt og i lokalavisene. 

Tidlig i 2023 fikk Marita Kvanli en ny innkalling til møte. Denne gangen stilte hun og hadde med advokat og representanter fra Utdanningsforbundet. Den juridiske vurderingen formannskapet ba om var klar, og den konkluderte med at Marita ikke hadde gjort noe ulovlig. 

– Da trodde jeg at vi kunne legge saken bak oss. At de skulle si unnskyld, og så var vi ferdige med det, sier hun. 

Men sånn ble det ikke. 

– Jeg opplevde at de brukte hersketeknikker, og at målet var å få meg til å be om unnskyldning for at jeg hadde delt bildet. 

Hun ble kritisert for å ha brukt sosiale medier til å ytre seg om kommunens drift. 

– Jeg spurte om det hadde vært greit om jeg hadde skrevet et leserinnlegg i avisa med samme budskap. Det ville det ikke vært, var svaret. 

Utdanningsnytt har kontaktet både tidligere rådmann og tidligere ordfører i Tjeldsund, men ingen av dem ønsker å uttale seg om saken. 

Etter møtet ble hun enig med advokaten om å klage saken inn for Sivilombudet. Ombudet skulle vurdere kommunens håndtering opp mot ytringsfriheten til offentlig ansatte. Samtidig vokste engasjementet lokalt og nasjonalt. Flere reagerte på kommunens håndtering av saken. Mange reagerte på det de mente fremsto som en vel hårsår reaksjon fra kommunens side. Blant annet omtalte kjendisadvokat Brynjar Meling Tjeldsund kommune som «Krenksund».

Klage til Sivilombudet

Etter kommunevalget høsten 2023 ble det et maktskifte i Tjeldsund. Mens ny ordfører tok plass på kontoret, gikk Marita fortsatt og ventet på avgjørelsen fra Sivilombudet. I slutten av november kom konklusjonen: 

«Sivilombudet konkluderer med at kommunen krenket den ansattes ytringsfrihet ved at formannskapet vedtok å ta avstand fra ytringen, uten først å avklare om ytringen lå innenfor det en ansatt har adgang til å ytre seg om.»

Ombudet mente altså at Marita sin ytring var innenfor ytringsfriheten, selv om hun er ansatt i kommunen. Kommunen fikk også kritikk for måten de behandlet henne på etter at den juridiske vurderingen var klar: 

«At kommunens administrasjon opprettholdt møteinnkallingen og gjennomførte møtet med det innholdet det hadde, fremfor å erkjenne at ytringen var legitim også i form og forum, fremstår som utilbørlig opptreden fra arbeidsgivers side.»

Og til slutt skriver ombudet i avgjørelsen: 

«Sivilombudet ber kommunen gjøre det klart for den ansatte at ytringen hennes var legitim, og beklage håndteringen av saken.»

– Det var en stor lettelse, sier Marita. 

Den nyvalgte ordføreren i Tjeldsund, Robin Ridderseth, fikk jobben med å beklage. Det gjorde han med glede.

– Når man har en utøvende makt i et lokalsamfunn, må man tåle å bli harselert med, spesielt når det er et politisk budskap. Ytringsfrihet er en av de viktigste grepene vi har i et demokrati, sier ordføreren. 

Les også kronikken:  Alle taper når lærerne tier

Åpnere nå

Marita Kvanli mener mye har endret seg i Tjeldsund de siste to årene.

– Det er et helt annet ytringsklima nå. Det føles godt både å jobbe i kommunen og å bo her, sier hun. 

Retningslinjene for ansattes ytringsfrihet er blitt endret. Det er et av grepene ordfører Robin Ridderseth har tatt etter saken. 

Ordfører Robin Ridderseth.

– Vi ba om revisjon av reglementet. Hvis du bare får lov til å si positive ting om kommunen, men ikke komme med kritikk, da er det jo en knebling, sier Ridderseth. 

Det er nå presisert i kommunens etiske regelverk at de ansatte har samme rett som alle andre til å ytre seg kritisk om kommunens drift, ressursbruk og politiske prioriteringer. Dette gjelder også når de uttaler seg som privatpersoner om eget arbeidsfelt. Ridderseth mener det er særlig viktig at lærere opplever at de har ytringsfrihet. 

– Lærere og barnehagelærere har en mye større og viktigere rolle enn folk flest tror. En slik ytring som Marita kom med, viser at vi bor i et godt land, sier Ridderseth.

Selv vet ikke Marita hvor stor betydning hennes Halloween-bilde hadde for endringene, men hun tror kanskje det hjalp litt. 

– Hvis det var det bildet som satte noe i bevegelse, så var det verdt det.

Samtidig må hun innrømme at det har kostet.

– Man må velge sine kamper og være forberedt på å stå i dem. Men ytringsfriheten er noe av det viktigste vi har i et demokrati. Den må brukes når det virkelig gjelder.

Grunnloven §100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.