Mener kontraktene i private barnehager begrenser ansattes ytringsfrihet

Tillitsvalgt Toril Reehorst Kalsås mener arbeidskontraktene i private barnehager begrenser ansattes mulighet til å ytre seg. Feil, svarer barnehagekjedene.

Toril Reehorst Kalsås.
Publisert

– Jeg har selv lagt lokk på eller dekket over ting. Jeg tror barnehageansatte gjør det for at foreldre ikke skal bli engstelige, forteller Toril Reehorst Kalsås.

– Da jeg jobbet i barnehage, kunne jeg for eksempel si til foreldrene at vi valgte å ikke dra på tur. Sannheten var at vi ikke kunne, fordi vi var for få på jobb, innrømmer hun.

I dag er Kalsås tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bergen med ansvar for medlemmer i private barnehager. Hun jobber for at flere ansatte skal ytre seg og ønsker at de skal fortelle om hvordan det står til i barnehagene.

– Foreldre må kunne stole på at vi snakker sant. Hvis vi skal få belyst at det er for få på jobb, må vi være ærlige om det.

Les også:  8 av 10 lærere tør ikke å ytre seg om egen arbeidsplass

Funn hentet fra Utdanningsnytts spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere. Hele undersøkelsen finner du her.

Lederes holdning er avgjørende

Utdanningsnytt har nylig gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere. (Se faktaboks). 

Der svarer 8 av 10 lærere at de ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på arbeidsplassen. 

4 av 10 sier de er redd det vil ramme omdømmet til skolen eller barnehagen. 

3 av 10 er usikre på om de har tillatelse fra arbeidsgiver. 

Kalsås mener at private barnehageeiere ofte har kontrakter og regler som er vanskelige å tolke og som virker begrensende for ansattes ytringsfrihet.

– Det står at ansatte har ansvar for å bidra til et godt omdømme, det står om lojalitetsplikt og det er overdrevet fokus på taushetsplikt som går utover barnehagelovens bestemmelser, sier hun.

Som ansatt har hun selv uttalt seg i mediene og kjent på at det ikke alltid er blitt møtt på en god måte.

– Kommentarer etterpå, som gjør at du skjønner at ledelsen har snakket om det du har sagt, gjør at du blir utrygg.

For å få et godt ytringsklima er det avgjørende at det legges til rette for det, mener Kalsås.

– Hvilken holdning ledere og styrere har, er helt avgjørende for hvilket ytringsklima det blir ute i barnehagene. Det gjelder både offentlige og private eiere. Arbeidsgivere må vise at de er positive til at de ansatte ytrer seg, og støtte dem som gjør det, selv om de ikke er enige i det som sies.

Spørreundersøkelse om ytringsfrihet

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 
  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 
  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 
  • Les saken:  8 av 10 lærere tør ikke å ytre seg om egen arbeidsplass

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen finner du på utdanningsnytt.no

Kan ikke si noe om «interne forhold»

Ifølge Ragnar Sagdahl, leder for samfunnskommunikasjon i Læringsverkstedet, ønsker de ansatte som bruker stemmen sin.

Barnehagekjeden er Norges største og har rundt 250 barnehager i Norge.

– Barnehagesektoren blir bedre når de som står nærmest barna og hverdagen, deltar i debatten om kvalitet, rammevilkår og utvikling. Vi har derfor ingen regler som forbyr ansatte å skrive leserinnlegg, delta i debatter eller ytre seg i sosiale medier. Tvert imot opplever vi det som verdifullt når ansatte bidrar med faglige perspektiver og erfaringer. Det ser vi også i praksis i mange av våre barnehager, skriver Sagdahl i en e-post til Utdanning.

Læringsverkstedets arbeidskontrakt inneholder bestemmelser om taushetsplikten.
Der heter det at:  

 «Arbeidstaker er for øvrig gjort oppmerksom på den generelle taushetsplikten vedrørende interne forhold i barnehagen som følge av den ulovfestede lojalitetsplikt i arbeidsforholdet.»

«Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Brudd på taushetsplikten er å betrakte som grovt pliktbrudd og kan medføre avskjed, erstatningsansvar og/eller straffansvar.»

Sagdahl vil ikke være med på at formuleringen har noen nedkjølende effekt på ytringsklimaet.

– Formuleringen om «interne forhold» skal ikke tolkes som et forbud mot å delta i offentlig debatt, men er ment for å beskytte fortrolige opplysninger om barn, familier og ansatte, opplyser Sagdahl.

Ragnar Sagdahl.

– I praksis kan ansatte uttale seg om barnehagefaglige spørsmål, barns utvikling, bemanning, ledelse og arbeidsmiljø, selv når synspunktene er kritiske.

Sagdahl sier det stilles krav om at det må være tydelig når en medarbeider uttaler seg på egne vegne kontra på vegne av virksomheten. Informasjon som kan identifisere enkeltpersoner eller detaljer fra personalsaker er også unntatt offentlighet.

Når det gjelder lojalitetsplikten, skriver han:

– Den skal hos oss ikke forstås som en munnkurv, og heller ikke praktiseres slik.

– Når det gjelder kritikkverdige forhold, har vi egne rutiner for varsling som alle ansatte og foresatte er gjort kjent med. Vi ønsker en kultur med stor takhøyde, faglig trygghet og respekt for både barns og familiers behov for vern, og for ansattes rett til å bruke stemmen sin, sier Ragnar Sagdahl.

– Handler om personvern

Hos barnehagekjeden Espira har de også bestemmelser om både taushetsplikt og lojalitetsplikt. 

I personalhåndboken står det blant annet:

«Alle våre ansatte er i sitt arbeid pålagt taushetsplikt i henhold til Lov om Barnehager. I tillegg kan ingen interne forhold vedr. arbeidsplassen drøftes med brukere eller andre utenforstående.» 

«Brudd på taushetsplikten/lojalitetsplikten kan få konsekvenser for ditt arbeidsforhold hos oss. Taushetsplikten gjelder også etter at man har fratrådt sin stilling.»

Direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon, Kjersti Oppen, sier at bestemmelsene først og fremst handler om å ivareta barn og foreldres rett til personvern, og sikre at opplysninger som er underlagt lovpålagt taushet, ikke deles.

Direktør myndighetskontakt og kommunikasjon Espiragruppen, Kjersti Oppen.

– Som barnehageeier forvalter vi sensitiv informasjon og må derfor forholde oss til flere regelverk samtidig, herunder barnehageloven, personvernregelverket (GDPR), arbeidsmiljøloven og øvrige relevante bestemmelser, sier Oppen.

Hun sier at i praksis innebærer dette at ansatte ikke kan dele taushetsbelagte eller personidentifiserbare opplysninger om barn, foreldre eller kolleger, eller interne forhold som omfattes av personvern og lovpålagt taushet.

– Espiras kommunikasjonsavdeling håndterer henvendelser som gjelder selskapet. Som privatpersoner gjelder generelle regler om ytringsfrihet. Så lenge ansatte overholder gjeldende lovverk og den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold, står de fritt til å ytre seg, sier Oppen og legger til:

– Vi er ikke kjent med tilfeller der ytringer som ligger innenfor disse rammene har fått konsekvenser for ansatte.

Toril Reehorst Kalsås, tillitsvalgt i Bergen, står derimot på sitt.

– Disse bestemmelsene virker begrensende for ansattes mulighet til å ytre seg. Det er jo en forventning om at de skal marsjere i takt og tilpasse seg, sier hun.

– Ungene som taper

– Jeg har aldri hørt om noen som har nektet å skrive under. Blir det for vanskelig, slutter de heller og finner seg en annen jobb. Men i det daglige er det veldig avhengig av hvordan styreren tolker og håndterer retningslinjene.

Hun mener at det kan være vanskelig å stå i ting alene og at man gjerne må stå flere sammen når man vil påpeke noe som er kritikkverdig.

– Jeg liker å tenke at jeg selv er flink til å si fra. Jeg vil ikke vært redd for å si imot arbeidsgiver eller komme med systemkritikk. Det håper jeg flere vil gjøre.

I Utdanningsnytts ferske undersøkelse svarer 9 av 10 at de mener lærere i barnehager og skoler i større grad burde uttale seg offentlig om kritikkverdige forhold.

– De som gjør det bør få støtte fra sine kollegaer, sier Kalsås.

– Ungene taper på at de ansatte ikke sier ifra og medvirker. Det er så lett å akseptere alt som blir foreslått innført i barnehagen, men er det ting vi ikke mener er bra, som ikke holder faglig mål eller i verste fall er skadelig, så må vi si fra.

Dette sier Grunnloven §100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.