8 av 10 lærere tør ikke å ytre seg om egen arbeidsplass

Utdanningsnytt har, i samarbeid med Utdanningsforbundet, gjennomført en spørreundersøkelse blant 895 lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring (se faktaboks).

Den viser at:

8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.

Halvparten føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.

– Det er veldig høye tall. Dette er urovekkende, sier Fafo-forsker Sissel Trygstad.

Hun er et av landets mest erfarne arbeidslivsforskere og har gjort en rekke undersøkelser om ytringsfrihet for arbeidstakere. Trygstad reagerer særlig på at så mange lærere sier at de ikke føler de kan delta i offentlig debatt om politikk og samfunnsspørsmål.

– Vi trenger lærernes stemmer i den offentlige samtalen. De sitter på kunnskap om hvordan politiske prioriteringer slår ut i praksis. Når de ikke deltar, mister vi viktige perspektiver, sier Trygstad.

– Og det er et paradoks at de svarer som de gjør når vi vet at de samtidig skal undervise sine elever i demokrati, deltakelse og meningsbrytning.

Her kan du se hele undersøkelsen. 

Frykt sprer seg

For ti år siden undersøkte Trygstad og kollegene ved forskningsinstituttet Fafo hvordan det sto til med ytringsfriheten blant arbeidstakere i sju ulike sektorer, blant dem lærere. Den gangen svarte 22 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer at de følte seg fri til å svare pressen på spørsmål om forhold på arbeidsplassen.

Undersøkelse Utdanningsnytt har gjennomført tyder på at situasjonen ikke er blitt bedre.

9 av 10 lærere sier at de aldri har uttalt seg kritisk om arbeidsplassen. 

Mange svarer at det skyldes at de frykter negative reaksjoner. Noen har opplevd å få det. Andre har hørt om kolleger som har fått det.

– Slike historier fester seg. I et feltarbeid vi gjorde i Nord-Norge, viste mange til en sak der en ansatt hadde fått represalier etter å ha uttalt seg. Det viste seg at det hadde skjedd flere år tidligere, og i en annen kommune, sier Trygstad.

– Men fortellingene om represalier lever videre. Det blir en advarsel. Det er ikke bare enkeltpersoner det går utover, men hele den offentlige debatten og demokratidannelsen.

Sjefen til sjefen

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Den er slått fast i Grunnloven (se nederst i saken) og er også beskyttet gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I tillegg gir arbeidsmiljøloven et særlig vern mot gjengjeldelse ved varsling i arbeidslivet.

I 2022 slo Ytringsfrihetskommisjonen fast at det generelt står ganske så bra til med ytringsfriheten i Norge, men ett område skiller seg ut: arbeidslivet.

Der er det mange som ikke bruker retten sin til å ytre seg.

– Undersøkelsen Utdanningsnytt har gjort, bekrefter det bildet, sier Kjersti Løken Stavrum.

Hun ledet kommisjonen og er i dag daglig leder i Stiftelsen Tinius.

– At offentlig ansatte ytrer seg om forhold de ser eller mener er viktig for offentligheten, er helt avgjørende. De sitter på fagkunnskapen, og vi trenger fagfolk som engasjerer seg sånn at vi får en opplyst debatt. Det gjelder absolutt også lærere, sier Stavrum.

– De underviser den oppvoksende slekt og må kunne vise at det å ytre seg er både bra og viktig.

Men i Utdanningsnytts undersøkelse er det få som opplever at de får støtte i dette fra arbeidsgiver. 

Stavrum mener det må jobbes mer for å skape et godt ytringsklima.

– Det er ikke nok at sjefen sier at det er greit å ytre seg, også sjefen til sjefen må si ifra om at han ønsker at de ansatte skal bruke ytringsfriheten sin. Ansatte må føle en reell trygghet for at de kan ytre seg om ting som også ledelsen er uenig i eller som går imot det som arbeidsgiver har besluttet.

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, etterlyser det samme.

Forbanna og oppgitt

– Nasjonale myndigheter må legge press på kommunene, og kommuneledelsen må rydde opp. Mangel på ytringsfrihet kan handle om både systemsvikt og en ukultur i kommuneledelsen, sier han.

Røsvoll kaller resultatene i spørreundersøkelsen «nedslående».

– Jeg hadde håpet at ting hadde bedret seg. Mange undersøkelser har pekt på dette problemet i årevis. Likevel ser vi ingen utvikling. Det gjør meg rett og slett forbanna og litt oppgitt.

– Hvorfor blir det ikke bedre, tror du?

– Det virker som det ikke blir tatt på alvor, og at man ikke forstår hvilke konsekvenser og verdi dette har for demokratidannelsen og for det offentlige ordskiftet. Når lærere ikke tør å ytre seg, mister barn og elever viktige forkjempere for et godt utdanningstilbud, og politikerne kan miste verdifull kunnskap om situasjonen ute i skoler og barnehager.

– Er det noe lærere ikke kan uttale seg om?

– Som arbeidstaker har du en lojalitetsplikt, og du må overholde taushetsplikten. Men om vi ser på Sivilombudets avgjørelser, så har de trukket vide grenser for hva ansatte kan si og mene på egne vegne. Det skal mye til for at slike uttalelser krenker lojalitetsplikten. Samtidig er også lærere forpliktet på opplæringslovens formålsparagraf og læreplanens overordnede del. I tillegg vil jeg minne om lærerprofesjonens etiske plattform. Den kan være en påminnelse om at lærere bør ytre seg om krevende temaer, sier Røsvoll.

– Hva med politiske markeringer, kan en lærer være aktivist for eksempel?

– Jeg kan ikke se at hva en lærer gjør på fritiden skal begrenses. Samtidig har dette to sider. Det vil fortone seg underlig om lærere den ene dagen i møte med elever skal bidra til inkludering, respekt og forståelse og så i ytringer i offentligheten fremme ekstremistiske holdninger av noe slag. Jeg kan ikke se at det vil fungere eller ha troverdighet.

Les også:  Ledere i skole og barnehage har en sentral rolle i å sikre demokratiet når det er under press

Klapp på skulderen

Lærerne selv mener også at de bør delta mer i offentlig debatt. I spørreundersøkelsen kommer det frem at mange mener lærere var mer aktive i samfunnsdebatten tidligere. 

I en av undersøkelsene til Fafo har gjennomført svarte 6 av 10 arbeidstakere at ansatte bør ha stort spillerom til å uttale seg offentlig om faglige spørsmål i egen jobb.

– Men det tallet burde vært nærmere 100 prosent, påpeker forsker Sissel Trygstad.

– Vi trenger flere som deltar i debatten, og de som gjør det bør få et klapp på skulderen. Jeg oppfordrer alle som har en kollega som sier ifra, til å gi den personen ros, også når de ikke er enige med dem, sier Kjersti Løken Stavrum.

Og det er håp å spore, skal vi tro en Fafo-undersøkelse fra 2022.

– Der svarte unge arbeidstakere at de føler seg friere til å uttale seg enn eldre. Kanskje fordi de er vant til en mer åpen offentlighet, der alle kan publisere det de vil. Det blir interessant å se om dette på sikt vil endre ytringsklimaet i arbeidslivet i mer positiv retning, sier Sissel Trygstad.