Tar læreres ytringsfrihet opp i Stortinget

– Jeg er oppriktig sjokkert over at det står så dårlig til med læreres ytringsfrihet. Vi har vært klar over at det har vært krevende å uttale seg om egen arbeidsplass, men at det er så mange som ikke tør var helt nytt for meg, sier utdanningspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti (KrF), Joel Ystebø. 

I en fersk spørreundersøkelse blant lærere om ytringsfrihet, som Utdanningsnytt har gjennomført (se faktaboks) kommer det frem at: 

8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.

Halvparten føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.

Ystebø, som er medlem av Utdanning- og forskningskomiteen, er overrasket. 

– Det som overrasker meg aller mest er at det er så mange som ikke tør å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. At det et er vanskelig å uttale seg om egen arbeidsplass kan en forstå, men at så få lærere vil uttale seg om andre spørsmål må få alarmen til å gå, sier han. 

– Det er helt uholdbart hvis dette er det korrekte bildet. Her bør ministeren reagere. 

Ystebø lover at han skal bringe saken inn for Stortinget og spørre kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hva hun skal gjøre for å bedre læreres ytringsrom. 

Nessa Nordtun er også forelagt resultatene fra undersøkelsen. Hun svarer til slutt i denne saken. 

– Et samfunnsproblem

En lærer som har opplevd å få negative reaksjoner er "Silje". Etter at hun publiserte et dikt i sosiale medier ble hun kalt inn til møte med skoleledelsen. Du kan lese Siljes historie her eller høre podkasten «Det er best om du tier»: 

 Det at lærere sier at de frykter sanksjoner, synes Ystebø er svært problematisk. 

– Gjengjeldelse mot de som ytrer seg skal ikke forekomme, det er helt uakseptabelt. Lærere har så enormt mye viktig å komme med, de må ikke knebles. I sin arbeidshverdag står de tett på våre barn i skoler og barnehager, det blir et stort samfunnsproblem hvis de ikke deltar i debatten og deler av sin kunnskap, sier Ystebø. 

– Dette er ikke en holdbar situasjon, lærere må føle seg trygge på at de kan ytre seg fritt uten å måtte frykte noe som helst. Her må vi politikere gjøre mer. 

Les også:  Mener kontraktene i private barnehager begrenser ansattes ytringsfrihet

Les også:  Lojalitetsklausuler er ikke sensur – det er sunn fornuft

– Alarmerende

Flere partier reagerer på resultatene fra Utdanningsnytts undersøkelse. "Alvorlig", sier Rødts Hege Bae Nyholt. "Urovekkende", sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Åse Kristin Ask Bakke. 

"Alarmerende" er svaret fra Sunniva Holmås Eidsvoll i SV. 

– Lærere bør være tydelige stemmer i samfunnet vårt og delta i debatten, sier Eidsvoll.

Hun har merket seg at kun 16 prosent av de som svarte i undersøkelsen opplever at arbeidsgiver støtter dem i å uttale seg offentlig. 

– De lokale skolemyndighetene har en jobb å gjøre ved å sørge for at det er en kultur for en åpen debatt. Kulturen er det viktige her. Det må føles greit å ytre seg og sende inn et leserinnlegg til lokalavisa også videre, sier Eidsvoll. 

– Vi lever i en tid der ytringer og demokrati er under press, lærere må ha reell ytringsfrihet. Denne undersøkelsen viser at det er et stort problem at de ikke tør.

Både Hege Bae Nyholt og Åse Kristin Ask Bakke påpeker at samfunnet taper på en taushetskultur. 

– Det er viktig for samfunnet at stemmene fra gulvet blir en del av diskusjonen, at profesjonen lyttes til og ansatte opplever at deres opplevelse, erfaringer og analyser har en naturlig plass i debatten, sier Nyholt. 

– Vi som samfunn tjener på at flest mulig bruker ytringsfriheten sin. Når folk og enkelte grupper, i dette tilfellet lærere ikke tør å uttale seg så er det klart at det er negativt for oss alle, sier Bakke.

På spørsmål om hva politikerne kan gjøre for å sikre et godt ytringsklima svarer Eidsvoll: 

– Politikere i kommuner og fylkeskommuner kan ta det opp og oppfordre de ansatte til å bruke ytringsfriheten sin og rydde opp i lokale instrukser som innskrenker denne. Ingen skal oppleve represalier etter at de har ytret seg. Det kan være klokt å informere kollegaer og ledelse om at man har stilt opp i media, men en trenger ikke å be om lov til å bruke sin lovbestemte ytringsfrihet.

– Jeg heier på alle lærer som tørr å delta i den offentlige debatten, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

– Ikke overrasket

Line Haugen fra Fremskrittspartiet synes også tallene er alvorlige, men hun er ikke overrasket.

– Med min bakgrunn som både lærer og rektor har jeg kjent på noe av det samme selv. Det handler ikke nødvendigvis om at man er redd for ledelsen eller arbeidsgiver, men mer om den rollen man står i. Som lærer er du på mange måter alltid på jobb, også utenfor klasserommet. Du vet at det du sier kan bli lest og tolket av elever, foreldre og lokalsamfunnet rundt deg. Terskelen for å ytre seg offentlig kan derfor bli høyere enn man kanskje skulle ønske.

– Hva mener du er konsekvensen om lærere ikke våger å uttale seg og si sin mening i offentligheten?

– Konsekvensen er at vi går glipp av viktig kunnskap. Lærere sitter tett på hverdagen i skolen, og har erfaringer som burde vært en naturlig del av samfunnsdebatten. Hvis de stemmene forsvinner, blir beslutningene fort dårligere, fordi de tas lenger unna virkeligheten.

Overfor Utdanningsnytt påpeker forskere og eksperter at det er et paradoks at lærere, som lærer bort ytringsfrihet og demokrati, selv ikke våger å uttale seg. Det er Haugen enig i. 

– Men lærerne står også i en rolle der de må ivareta relasjoner og tillit til elever og foreldre. Jeg har selv kjent på det – at man holder litt tilbake fordi man er redd for at noe man sier kan bli oppfattet som rettet mot noen konkret, eller skape unødvendig uro eller skade på relasjoner. Nettopp derfor er det viktig at vi tar denne diskusjonen på alvor, og finner en balanse hvor lærere både kan være tydelige fagstemmer og samtidig ivareta rollen sin på en god måte, sier hun.

 – Hva gjøres for å sikre ansatte ytringsfrihet – og blir det gjort nok?

– Min erfaring er at mange skoleledere og skoleeiere er opptatt av å legge til rette for åpenhet. Samtidig er det et gap mellom det som står på papiret og det folk faktisk opplever i hverdagen. Det handler ikke nødvendigvis om at noen gjør noe galt, men om at det finnes en usikkerhet og en varsomhet i profesjonen som ikke forsvinner av seg selv.

– For lite blir gjort

Erling Sande er utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet. Han er bekymret etter å ha sett resultatene fra undersøkelsen. 

– Disse tallene er alvorlige. Lærere forvalter et enormt samfunnsoppdrag på vegne av oss alle. Det er nedslående at så mange kjenner på at de ikke har ytringsfrihet i sin arbeidshverdag, sier Sande. 

– Det er få som kjenner bedre til norsk skole og hvordan gjøre skolehverdagen bedre for ungene våre enn lærerne vi har rundt om i hele landet. Vi er avhengig av at de har anledning på lik linje med andre arbeidstakere å ytre seg om egen arbeidshverdag. 

Han peker på viktigheten av å vise mer tillit til de ansatte som står i førstelinja i velferdstjenestene. 

– I tillegg må vi få mer klarhet i om det er andre sentrale faktorer som spiller inn her, og da må vi lytte til lærerne selv, sier Sande.  

Ministeren svarer

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kommenterer følgende på undersøkelsen som Utdanningsnytt har gjennomført:

– Lærere skal selvfølgelig ha den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritiske forhold både internt og ekstern som alle andre yrkesgrupper – og engasjere seg i politikk og samfunnsspørsmål. Derfor er dette urovekkende tall. Ingen ansatte skal oppleve større begrensninger på ytringsfriheten enn det som er nødvendig, som for eksempel omtale av taushetsbelagte opplysninger. Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte opplever ytringsfrihet på arbeidsplassen, skriver Nordtun i en e-post til Utdanningsnytt. 

Hun mener det er helt avgjørende for utviklingen av norsk skole at lærere deltar aktivt i den offentlige debatten. 

–  Det er jo også mye derfor jeg har jobbet for å skape økt debatt om skolen før endelige beslutninger fattes, enten det har handlet om endringer om fysisk inngripen, innholdslister, læreplaner og mye annet, sier Nordtun. 

– Arbeiderpartiet har i tillegg fått flertall for helt nødvendige endringer i opplæringsloven som har tydeliggjort at kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter ikke nødvendigvis er en krenkelse i undervisningen. Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og respektere andres meninger og overbevisninger. Derfor er det nå også presisert i lovverket at rektor kan legge bort grunnløse påstander om krenkelser, og at lærer alltid skal ha rett til å uttale seg og gi sin versjon når de blir beskyldt for å krenke en elev.