© Utdanningsnytt
MEST LEST
Lønnsoppgjøret:
Dette kan skje dersom det blir streik i KS-sektoren
Her er de mulige konsekvensene ved en eventuell streik.
Søndag ettermiddag ble det enighet i frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO, og en storstreik ble dermed avverget. Resultatet gir en lønnsramme på 4,4 prosent og gir et utgangspunkt for tariffoppgjørene som nå følger i offentlig sektor, blant annet i KS-området.
Lønnsforhandlingene i KS-området er i gang, etter en opptrapping i ordskiftet mellom KS og lærerorganisasjonene i forkant av årets oppgjør.
Unio kommune krever en betydelig reallønnsvekst for lærere og helsepersonell for å sikre rekruttering og styrke beredskapen i kommunene. Samtidig stiller Lektorlaget og Utdanningsforbundet seg undrende til KS’ utspill om at lærere kan måtte jobbe i skoleferien. Det samme gjør lærere Utdanningsnytt har snakket med.
Dersom partene ikke blir enige, kan blant andre lærere og barnehagelærere i kommunene bli tatt ut i streik.
De sentrale forhandlingene mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene har frist ved midnatt 30. april. Blir det ikke enighet, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i slutten av mai som følge av brudd i forhandlingene.
Den evenutelle meklingsstarten er 7. mai, og den påfølgende fristen vil da i så fall være 28. mai.
Dersom meklingen ikke fører fram til en løsning, ender det sannsynligvis med streik. Hva skjer egentlig dersom det blir streik i KS-sektoren?
Les også: Lærere ut mot KS: – Blir oppgitt, frustrert og sint
Trinnvis uttak
Ved en eventuell streik er det arbeidstakerorganisasjonene som avgjør hvilke grupper som tas ut. Streiker starter gjerne i det små og kan trappes opp.
En streik innebærer at arbeidstakere i fellesskap stanser arbeidet helt eller delvis, etter kollektivt varsel fra arbeidstakerorganisasjonen.
Et streikeuttak skjer vanligvis over flere faser. I første omgang kan det omfatte:
- enkelte kommuner
- utvalgte skoler eller barnehager
- bestemte yrkesgrupper
Dersom en lærer blir tatt ut i streik, er det Utdanningsforbundet som overtar arbeidsgiveransvaret. Ved streik har man ikke rett til å oppholde seg på arbeidsplassen, og arbeidsgivers eiendeler kan måtte leveres tilbake.
Les også: – Uklokt å provosere lærerne på denne måten
Skolehverdagen kan bli rammet
En streik vil kunne føre til:
- stengte eller delvis stengte skoler
- redusert tilbud i barnehager
- å søke dispensasjoner fra streik for å ivareta særskilte behov
Samtidig kan konsekvensene variere stort fra kommune til kommune. Noen steder kan undervisningen bli tydelig redusert, andre steder kan tilbudet opprettholdes.
Kommunene har ansvar for å vurdere nød- og beredskapsløsninger, men kan ikke bruke streikebrytere. Dersom det er behov for dispensasjon fra streiken, må arbeidsgiver sende søknad til Utdanningsforbundet eller andre berørte fagforeninger.
Etter at streiken er over, plikter man som arbeidstaker å gjenoppta arbeidet. Man har rett til å vende tilbake til sin stilling og få arbeidstakerrettighetene tilbake igjen.
Les også: Krever solid lønnsvekst for ansatte med høyere utdanning
Foreldre kan bli berørt på kort varsel
Dersom det blir streik, vil foreldre kunne bli varslet på kort tid om:
- endringer i skole- og barnehagetilbudet
- redusert åpningstid eller stenging
Hvor mye informasjon som gis, avhenger blant annet av omfanget av streikeuttaket og lokale forhold i kommunene.
Les også: LO-lederen: – Alltid et mål om kortest mulig streik
Siste virkemiddel
Mekling og streik er en del av tariffsystemet i offentlig sektor, men oppgjøret trenger ikke å ende i konflikt.
Mekling i KS-oppgjørene har ofte ført fram i siste liten, og både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden understreker vanligvis at målet er å komme fram til en løsning uten konflikt.
Samtidig har flere tillitsvalgte pekt på at konfliktnivået i forkant av årets oppgjør kan gjøre forhandlingene mer krevende enn normalt.
Unios forhandlingsleder og leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll har understreket at behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, sjelden har vært større.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner, beskrev han.
Overfor Utdanningsnytt argumenterte lærer Ulf Holberg for at han ikke kan støtte KS’ utspill om arbeid på kveldstid og i skoleferien, og advarte derfor mot streik.
Les også: Lærere i Bergen streiker for tariffavtale
Forbundsleder i Skolenes landsforbund Jon Oddvar Holthe så på KS’ uttalelser før forhandlingene som et varsel:
«Når arbeidsgiver på forhånd går ut offentlig og åpner for å flytte arbeidstid til kvelder og skolefrie perioder, skjer det motsatte: Tilliten bygges ikke – den svekkes», skrev Holthe i et debattinnlegg hos FriFagbevegelse.
Leder av NITO Kommune, Gro Gaarder, har uttalt at årets hovedoppgjør ligger an til å bli de mest kompliserte på mange år.
– Forhandlingene skjer i en tid med stram kommuneøkonomi mange steder. I tillegg er både hovedavtalen og flere særavtaler dratt inn i hovedoppgjøret, har Gaarder sagt.
Lærerstreiken i 2022 viser at konflikter i KS-sektoren kan bli langvarige dersom partene står langt fra hverandre, men situasjonen i årets oppgjør er annerledes. Lærerorganisasjonene gikk til streik for snart fire år siden etter at øvrige grupper i KS-oppgjøret hadde akseptert sine løsninger.
De pågående forhandlingene nå omfatter hele KS-området og flere store arbeidstakergrupper samtidig.
