Lærere nekter å skrive halvårsvurderinger:
– Ikke riktig bruk av tid

For over ti år siden ble et læreropprør i Sandefjord en stor nasjonal nyhetssak. Det endte med at to lærere fikk pris fra Fritt ord for sivilt mot.

De nektet å gjennomføre et kommunalt pålegg om å vurdere elevene med et skjema hvor det skulle settes opptil 70 kryss for om de lå på lav, middels eller høy måloppnåelse. Flere lærere mente metoden i verste fall var skadelig for elevene og protestene spredte seg blant lærerne.

Nå ulmer det nok en gang blant lærerne i Sandefjord. Og igjen er det snakk om skriftlige halvårsvurderinger lærerne har blitt pålagt å gjøre av politikerne.

– Vi ønsker å heve lærerstemmen og formidle hva vi mener.  Slik får folkevalgte og foresatte vite hvor vi som pedagoger står i denne saken, skriver de to lærerne Nelly Marie Hansen og Helene Ekornrød i et debattinnlegg (du kan lese hele innlegget lenger ned i saken).

– Skriftlige halvårsvurderinger, slik de praktiseres i Sandefjordskolen, gir ikke et helhetlig bilde av eleven. De vurderer noen få, målbare aspekter – ikke barnets faktiske læring, utvikling og behov, skriver de videre.

Valget om å nekte å skrive halvårsvurderinger er ifølge lærerne et «resultat av mange år med faglige innvendinger som ikke har blitt hørt».

– Dette handler om elevenes beste, skriver de.

Her finner du hele saken om det forrige læreropprøret i Sandefjord i 2014: Lærerne som nektet

«Strever med» og «får ikke til»

Lærerne i Sandefjord er pålagt av politikerne å gi en skriftlig vurdering av hvor elevene «er i sin læring vurdert opp mot kompetansemålene i læreplanen».

Ifølge et skriv fra kommunen kan lærerne bruke formuleringer som «strever med, strever noe med, strever ofte med, har utfordringer med, har ofte utfordringer med, får ikke til» for å beskrive hvordan elevene ligger an. Den samlede vurderingen kan ifølge skrivet være «strever med å nå målene, delvis nådd, nådd».

– Lærerne på hver skole må lage en mal for disse skriftlige halvårsvurderingene basert på de overordnede føringene fra kommunen, forklarer Ekornrød og Hansen, som er lærere ved Store Bergan skole i Sandefjord.

– Kompetansemålene er skrevet i et akademisk språk og er rettet mot oss lærere, ikke barna. Elevene forstår ikke hva de betyr, og jeg tror heller ikke alle foreldre forstår det, sier Hansen.

De mener de skriftlige vurderingene blir pålagt lærerne fordi kommunen er mer opptatt av å ha dokumentasjonen i orden fremfor å hjelpe elevene å lære.

 – Disse skriftlige halvårsvurderingene er ikke et nyttig verktøy for elevenes læring. Vi gjør en rekke andre læringsaktiviteter med elevene, både muntlig og skriftlig, som i større grad fremmer læring og utvikling. Disse skriftlige halvårsvurderingene er ikke riktig bruk av tid for oss lærere, sier Ekornrød.

De forteller at dette har blitt en av mange tidstyver i lærerhverdagen.

– Kommunen har bestemt at fem timer av lærernes tid skal settes av til å skrive halvårsvurderinger. Men er du kontaktlærer for 22 barn og skal skrive vurderinger for alle sammen i norsk, matte og for orden, oppførsel og trivsel, da tar det langt mer tid, sier Ekornrød.

– Har ikke effekt på læring

De peker også på at de politikerpålagte halvårsvurderingene er malstyrte og standardiserte.

– Lærerne må lage en mal som skal fungere for grupper av elever, mens vi lærere ønsker å gi mer spesifikke tilbakemeldinger til enkeltelever for å hjelpe dem best mulig i læringen. Vi mener at elevene får størst utbytte når tilbakemeldinger gis muntlig og i et språk de forstår, sier Hansen.

De forteller at det tar bort gnist og motivasjon å bli pålagt av politikerne å gjennomføre noe lærerne ser på som unødvendig.

– Det føles unyttig å måtte gjøre noe som vi vet ikke har noen effekt på elevenes læring. Hvem skriver vi disse vurderingene for? Er det kun for at Sandefjord kommune skal sikre seg juridisk, sier hun.

Hansen har tidligere jobbet flere år som lærer i Oslo-skolen.

– Jeg begynte der i 2012, og da hadde vi skriftlige halvårsvurderinger som lignet på det vi nå er pålagt i Sandefjord, sier hun.

Hun forteller at de sluttet med disse i Oslo i 2018 og prioriterte muntlige utviklingssamtaler med elevene isteden.

– Vi hadde utviklingssamtaler også tidligere, men da vi sluttet med de skriftlige halvårsvurderingene, fikk vi bedre tid til å utvikle kvaliteten på disse samtalene. Det ble mulig å forberede seg grundigere, og faglærerne kunne gi kontaktlærerne mer presis og relevant informasjon om elevenes faglige nivå, styrker og utviklingsbehov. Dette gjorde tilbakemeldingene mer treffsikre og nyttige for den enkelte elev, sier Hansen.

Hun forteller at ingen etterspurte å få de skriftlige halvårsvurderingene tilbake etter at de ble avviklet i Oslo.

De to lærerne understreker at de ikke er imot at enkelte vurderinger skal gjøres skriftlig, eller at dette er noe de protesterer mot fordi de vil jobbe mindre.

– Vi gjør dette fordi vi ønsker å jobbe bedre, til beste for elevenes læring, sier de.

– Alle lærerne nekter

Nå nekter de to å gjennomføre pålegget om skriftlige halvårsvurderinger, og det er de ikke alene om.

– På vår skole er det nå ingen lærere som skriver disse vurderingene. Vi vet at det også gjelder på enkelte andre skoler, og vi har fått mange støttemeldinger, også fra foreldre, etter at vi gikk ut med det, sier Hansen.

I debatten har de vist til en undersøkelse om ytringsfrihet blant lærere som nylig ble gjennomført av Utdanningsnytt. Der svarte 8 av 10 lærere at de ikke følte seg frie til å uttale seg om forhold på arbeidsplassen sin.

– Vi ønsker at det også for lærere skal være mulig å diskutere og være uenig i praksisen i kommunen. Heldigvis går det fint på vår skole, hvor vi har en god og åpen kommunikasjon med ledelsen. Men vi har hørt at det i denne saken har vært vanskeligere på andre skoler, sier Ekornrød.

– Hvordan opplever dere selv å ytre dere offentlig med kritikk av praksisen i kommunen?

– Det er skummelt når man trykker send på et debattinnlegg til lokalavisen, for det koster å stå i det, sier Ekornrød.

Samtidig har reaksjonene så langt vært utelukkende positive, ifølge de to.

– Vi har fått mye positiv respons i sosiale medier, så dette har gått overraskende greit, sier Hansen.

I vinter vedtok politikerne at det skal gjennomføres en evaluering av de skriftlige halvårsvurderingene.

– Det er kjempebra, for vi ønsker mer debatt om dette. Samtidig frykter vi at evalueringen legges opp på en måte som gjør at man får de svarene man ønsker seg, sier Hansen.

– Undergraver ledelse

– Jeg mener det må være rom for faglig uenighet, men at det må tas gjennom dialog og politiske prosesser, ikke at ansatte i praksis setter egne regler foran politiske vedtak. Da undergraver man både ledelse og likebehandling i skolen. Denne typen saker viser egentlig hvor krevende skolepolitikk er, skriver Trine Røed-Larsen fra Høyre i en e-post.

Hun sitter i kommunestyret i Sandefjord og leder Hovedutvalget for kunnskap, barn og unge, og hun er også selv lærer.

Hun forventer at de ansatte i skolene følger opp politikernes vedtak om skriftlige halvårsvurderinger.

– Dette er et lovlig politisk vedtak, fattet i et demokrati av folkevalgte politikere. Hovedutvalget for kunnskap, barn og unge har tidligere i år bedt om en evaluering og kvalitetsforbedring av skriftlig halvårsvurdering. Her vil alle parter bli hørt; lærere, elever og foresatte, skriver Røed-Larsen.

Samtidig mener hun det er bra at lærere bruker stemmen.

– Vi lever i et demokrati og det skal være rom for å komme med kritikk til oss politikere. Vi har lyttet til dem og behandlet det politisk, skriver hun og viser til at de nå skal evaluere ordningen.

– Vi ønsker at lærere, elever og foresatte kommer med innspill og forslag til hvordan det kan være et verktøy for læring.

– Hvorfor mener du at det er nødvendig at politikerne bestemmer hvordan lærere skal gjennomføre vurdering av elevene?

– Halvårsvurderinger handler først og fremst om elevenes læringsutbytte, trivsel og utvikling. Elever trenger tydelige tilbakemeldinger underveis for å forstå hva de mestrer, og hva de må jobbe mer med. Det gjør det mulig å sette inn tiltak tidlig, før utfordringene blir for store, skriver Røed-Larsen.

– Ærlige og tydelige tilbakemeldinger

Hun forteller at målet er at flere elever til syvende og sist fullfører videregående skole.

– Det gir dem mye større mulighet for et selvstendig og fritt voksenliv. For mange unge kobles fra og ender i et vedvarende utenforskap. Det er samtidig viktig for oss at vi er en ansvarlig skoleeier. Det innebærer blant annet at vi må sikre og dokumentere elevens sosiale og faglige utvikling.

På spørsmål om bruk av vurderingsord som «strever med» og «har utfordringer med», mener hun det viktigste er at elever og foreldre får ærlige, tydelige og tidlige tilbakemeldinger om hvordan elevene ligger an faglig, slik at skolene kan sette inn hjelp så tidlig som mulig. 

– Vurderinger i skolen skal først og fremst brukes for å støtte læring og utvikling, ikke for å sette merkelapper på barn. Det viktigste er at skolen fanger opp elever som trenger ekstra støtte så tidlig som mulig. Da må lærerne også ha et språk for å beskrive når en elev strever faglig. Alternativet, å vente og håpe at det går over, er dårligere for barna, skriver Røed-Larsen.

Hun peker på at lærerne står tett på elevene og ser konsekvenser i praksis, mens kommunen også må sikre likhet og felles systemer som sikrer forsvarlighet.

– Vi trenger mindre konflikt og mer samarbeid. Skal vi lykkes med skoleutvikling, må vi ha både profesjonens stemmer og tydelige felles rammer, avslutter Røed-Larsen.

– Anerkjenner læreres engasjement

Grethe Kahrs Andersen er kommunalsjef for kunnskap, barn og unge i Sandefjord kommune. Hun skriver i en e-post at dee er opptatt av å ha en ryddig og åpen dialog om utviklingen av skolen.

– Ansatte har både rett til og anledning til å bidra med sine faglige vurderinger, dette er tydelig forankret i kommunens etiske retningslinjer og arbeidsgiverpolitikk, skriver hun.

Samtidig peker hun på at de som skoleeier har ansvar for at demokratiske vedtak blir fulgt opp i praksis.

– Det er besluttet at alle elever og foresatte skal motta skriftlig halvårsvurdering, dette gjelder for alle kommunale skoler. Ordningen er forankret i både nasjonale føringer og lokale vedtak, skriver Andersen og fortsetter:

– Samtidig har vi forståelse for at det finnes ulike faglige syn på vurderingsformer, og vi anerkjenner læreres engasjement for elevenes beste. Vi legger til grunn at faglige innspill håndteres innenfor de rammene og prosessene som er etablert, skriver hun.

Andersen viser også til at ordningen med halvårsvurderinger nå skal evalueres i løpet av kommende skoleår.

– Målet er kvalitetsutvikling og forbedring, med bred involvering av ansatte, foresatte og elever. Her vil særlig lærernes stemmer bli et viktig bidrag, og vi ser frem til at saken belyses grundig gjennom dette arbeidet, avslutter Andersen.