Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen med advokatenes vurdering av om det er «ordrenekt» og «grovt pliktbrudd» at de nekter å evaluere elevene sine med kryss.
Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen med advokatenes vurdering av om det er «ordrenekt» og «grovt pliktbrudd» at de nekter å evaluere elevene sine med kryss.

Lærerne som nektet

Det er fredag den trettende. På et kontor i Sandefjord rådhus skyves en rød mappe over bordet.

Publisert Sist oppdatert

I mappen ligger fire sider fra advokatkontoret BA-HR. Et av de «tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett», slik assisterende rådmann i Sandefjord kommune senere skal formulere seg. På sidene, som har kostet kommunen 20.000 kroner, står det ord som «ordrenekt», «grovt pliktbrudd» og «lydighetsplikt».

BA-HR konkluderer med at forholdene kan «kvalifisere til avskjed, og således også til oppsigelse.»

Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen ser over bordet på assisterende rådmann Lars Petter Kjær og skolesjef Simen Seeberg.

– De spurte om vi kjente til forskjellen mellom avskjed og oppsigelse. Det var det de var opptatt av å si, sier Volden.

På møtetidspunktet har de to lærerne ennå ikke vært i VG, NRK, TV2 eller Klassekampen, ikke opplevd støttende Facebook-grupper eller telefoner fra opprørte damer på Majorstuen. Men det ulmer på lærerværelsene i Sandefjord. De to skal bli symbolet på et opprør.

Fredag 13. desember 2013 er det ingen på kontoret som aner hva som kommer. Facebook-tommelen i papp som står som et flagg på Kjærs pult, gir neppe muntrere stemning.

– Man får en trøkk i trynet av å få noe sånt, sier Volden.

Sandefjordskolen har som mål å bli blant de ti prosent beste i Norge. Hvordan endte det her?

PwC

Rett før jul i 2007 skriver leder av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord, Anne Gro Olafsen, innlegget «Hva er det med norsk skole?» i Sandefjords Blad. Hun ramser opp internasjonale tester som er «nedslående lesing», og påpeker at Sandfjord-skolene ligger litt under gjennomsnittet på nasjonale prøver.

«Det kan vi ikke leve med», skriver Olafsen. Hun etterlyser verktøy for skoleledere og lærere som «jevnlig tar pulsen på kunnskapsnivået i egen skole».

Ett år senere ansettes Simen Seeberg som skole- og barnehagesjef. 44-åringen er lærerutdannet, kommer fra det private næringslivet, og nå skal han lede en omfattende omorganisering skolen i Sandefjord.

– Allerede i utlysningen til stillingen som skolesjef var det tydelig at man ønsket endring, i tråd med den vinden som blåste over Skole-Norge etter PISA-resultater og reformen Kunnskapsløftet, sier Seeberg.

2008-tall viste at rundt 40 prosent av elevene på flere skoler i Sandefjord var på kritisk nivå i basisfagene, kommunen var på bunnivå i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, og fullføringsprosenten i videregående var lav.

Mot slutten av 2009 sender kommunen en bestilling til et av verdens største revisjons- og konsulentfirmaer, PricewaterhouseCoopers (PwC). Oppdrag: forslag til en ny struktur for administrasjon og oppgaver i skolesektoren. Prislapp: 200.000 kroner.

– Vi fulgte reglene for offentlige anskaffelser og forespurte flere aktører. PwC har levert skoleutredninger for blant annet KS og Utdanningsdirektoratet, og det var blant annet deres skolefaglige kvalifikasjoner som medførte at de vant anbudet, sier Seeberg.

PwC foreslår flere ledere, en egen «enhet for mål- og resultat-oppfølging» og at «styring bør skje i forhold til kommuniserte og kjente resultatmål, effektmål og prosessmål».

Politikerne vedtar at de innen 2015 skal bli en av landets beste skolekommuner.

Første varsel

Bystyret vedtar en ny ledelsesstruktur i Sandefjordskolen, og høsten 2010 siger resultatstyring inn i skolene. May-Bente Jansson er da lærer og tillitsvalgt ved Framnes skole og merker at noe skjer.

Lærer May-Bente Jansson.
Lærer May-Bente Jansson.

– Det var uro fordi mange i skolene mente det gikk mot for mye resultatstyring, sier Jansson.

Rektoren på skolen vil ikke innordne seg det nye regimet og slutter. Jansson skriver leserinnlegget «Hvor går vi og hvor vil vi?» i lokalavisen.

– Da ble jeg kalt inn til skolesjefen. Han fortalte meg hva jeg hadde rett til å si og hva jeg ikke kunne si, sier Jansson, som like fullt karakteriserer samtalene med Seeberg som «helt greie».

Leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen, svarer i avisen at dette ikke er noe å diskutere, for «veivalget er allerede gjort!». At det politiske vedtaket må følges, er et argument som skal gå igjen i stadig sterkere grad. Det er også kjernen i innholdet i den røde mappen tre år senere.

Jansson sender tidlig i 2011 en varslingssak med 17 punkter til kommuneadvokaten, støttet av Utdanningsforbundet i Sandefjord. Ett av hovedpunktene er at lærerne ikke føler de blir hørt i innføringen av reformen.

Kommuneadvokaten uttaler at det er «åpenbart at kommunen her har et forbedringspotensial» og derfor sliter med «å skape begeistring» for reformen i skolene. På samme tid møter 180 lærere opp på et åpent møte, hvor lederen av skole- og barnehageutvalget opplever buing fra salen.

Uroen er bare en forsmak på hva som er i vente.

År 0

Høsten 2011 setter den nye modellen inn for fullt. Det fører til ti nye lederårsverk og 28 færre undervisningsårsverk i løpet av to år.

– Samtidig som vi gjennomførte endringene, er skolebudsjettene redusert med 20 millioner kroner. Omleggingen er gjort innenfor det eksisterende skolebudsjettet, sier Simen Seeberg.

Samtidig iverksetter kommunen det som to og et halvt år senere ender med en rød mappe på rådhuset: en prøveordning med halvårsvurdering med kryss.

Lærerne på barneskolene skal evaluere elevene i et krysskjema. I norsk, engelsk og matematikk skal det settes opp til 70 kryss for hver elev om de ligger på lav, middels eller høy måloppnåelse. Krysset for lav gir rød farge, middels gir gul og høy gir grønn. Som et trafikklys. Rødt endres snart til oransje etter påtrykk fra lærerne.

Det omdiskuterte evalueringsskjemaet.
Det omdiskuterte evalueringsskjemaet.

På Haukerød skole bestemmer lærer Marius Andersen at dette kan han ikke være med på, for det strider mot all kunnskap han har om vurdering.

– Ungene reduseres til en rekke små ferdigheter i dette systemet. Det er ingen helhet i vurderingen. Helt fra første klasse skal ungene fragmenteres i små deler hvor de er under eller over forventet måloppnåelse. De blir som objekter på et samlebånd. Man lager båser, og ungene blir puttet inn i dem, sier Andersen.

Han gir elevene sine skriftlig halvårsvurdering, men uten kryss.

Gokstad-brevet

10. januar 2012 sender lærerne på Gokstad skole ut det som skal få navnet Gokstad-brevet. «Vi opplever det som pedagogisk uetisk å utsette barn ned til 6 år for denne type vurdering,» skriver de 24 lærerne. De anser hele systemet som «det samme som karakterer», noe som er ulovlig på barnetrinnet. Brevet sprer seg, og snart har over 300 av de 500 grunnskolelærerne i Sandefjord skrevet under.

Det følges av en rapport fra en arbeidsgruppe bestående av lærere og rektorer kommunen har nedsatt for å evaluere halvårsvurderingen. Åtte av de ni medlemmene mener rapportering på «grad av måloppnåelse» bør ut av systemet.

I april sender like fullt stabssjefen på skolekontoret en e-post til Utdanningsdirektoratet hvor de ber om en vurdering. Direktoratets svar er at de «ikke tar stilling til hvorvidt dette systemet er en god løsning». De skriver at elevene skal få tydelige faglige tilbakemeldinger, men at «det kan gjøres på mange andre måter enn å begrense seg til å kommunisere måloppnåelse med et tall eller en nivåbetegnelse». Direktoratet håper de kommer fram til en god løsning «sammen med skolene og lærerne».

I juni vedtar politikerne at avkryssingsskjemaet innføres fra høsten 2012. Lav, middels og høy måloppnåelse er nå byttet ut med under, over eller tilfredsstillende måloppnåelse.

Det skal også få konsekvenser hvis lærerne nekter å sette kryss.

Kryssnekterne

Før julen 2012 sitter lærer Joakim Bjerkely Volden med en vond klump i magen. Han krysser i skjemaet for den første av femteklasseelevene sine. Innerst inne lurer han på hva han driver med.

– Det gjør noe med deg som person. Hva er den faglige dekningen for å gjøre noe sånt? Alt jeg kjenner fra faglitteraturen, sier at en slik vurderingsform ikke er bra. Det er skadelig, sier Volden.

Skjemaene med de grønne og oransje kryssene sendes i posten til foreldrene med kryss på mål som «bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster» og «uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, sang og andre estetiske uttrykk».

- Det er ikke tvil om at det er vanskelig for mange foreldre å skjønne hva ungene kan og ikke kan ut fra disse skjemaene, sier Volden.

Det er første og siste gang han krysser.

På samme skole nekter Marius Andersen fortsatt å krysse. Han får første advarsel om at det ikke aksepteres av skolekontoret.

– Jeg har tilbudt kommunen å skrive en skriftlig vurdering for hvert punkt i skjemaet, men uten å krysse. Det var ikke godt nok. Hvis jeg ikke krysset, ble det regnet som ordrenekt. Jeg skal skrive disse vurderingene for elevene, men jeg føler at jeg skriver dem for skoleeier, slik at de kan ha kontroll, sier Andersen.

– De skrives i alle fall ikke for fem og et halvt-åringen som nettopp har begynt på skolen, sier Volden.

Eksempel fra krysskjemaet.
Eksempel fra krysskjemaet.

Til sommeren 2013 klarer heller ikke han å forsvare å krysse.

– Hvilken mestring får en seksåring av disse kryssene? Mitt ansvar som lærer er å sette elevene først, sier Volden, som også får en første advarsel.

– Mener dere at skolene ikke bør ha mål å jobbe etter?

– Det er forskjell på å jobbe etter mål, og mål- og resultatstyring. Vi skal selvsagt jobbe etter mål, men det innebærer å ha fokus på læring og utvikling for elevene, ikke prestasjon, sier Andersen.

Siste dag før sommerferien får de beskjed om at de vil bli kalt inn til møte på skolesjefens kontor rett over ferien. 27. september er de på Simen Seebergs kontor, med noen minutters mellomrom, og får beskjed om at det de gjør, ikke er akseptabelt. I brevs form får de en «muntlig advarsel».

Konsekvenspresisering

Sandefjords Blad har fått snusen i at to lærere står i fare for oppsigelse. For å unngå spekulasjoner står de fram i avisen i oktober under overskriften «Trosser risiko for oppsigelse» og forklarer hvorfor de ikke ønsker å krysse.

Klokken 22:18 onsdag 11. desember tikker det inn en e-post fra assisterende rådmann Lars Petter Kjær: «Innkalling til samtale personalsjefens kontor, fredag 13.12». Kjær skriver at de har fått «en juridisk vurdering», og at kommunen i møtet vil «presisere utfallet saken kan få, og hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte.»

Marius ser e-posten mens han skriver halvårsvurderinger for sjette klasse. Uten kryss. Han ringer Joakim litt over klokken ett på natten.

– Jeg tror vi er innkalt til et møte med advokater, så jeg blir nokså stresset, sier Marius.

Joakim sover knapt den natten.

– Jeg tenkte på jobben, som jeg ikke ville miste. Måtte jeg slutte som lærer? Det kvernet i hodet.

Torsdag får de beskjed fra hovedtillitsvalgt at det kun er Kjær og Seeberg de skal møte.

– Da ble vi litt oppmuntret. Vi tenkte at de kanskje endelig ville høre vår side av saken, og at vi skulle diskutere det saken gjaldt, nemlig vurderingssystemet, sier Joakim.

– Isteden får vi dette skjøvet over bordet, sier han og peker på den røde mappen.

Begge lærerne er nå sykemeldt.

– Det toppet seg med den røde mappa. Da kjente jeg alt presset som hadde tårnet seg opp. Det kom innover meg med full tyngde, sier Joakim.

Han får en jul preget av usikkerhet og uro.

– Det er litt uvirkelig. Jeg har jobbet i alle år uten en sykemelding, så skjer dette.

Foreldre på Facebook

På Draaben i Sandefjord sitter Øyvind Nordhagen og nipper til svart kaffe en kveld i januar. Det har vært hektiske uker for mannen som har en sønn i første klasse.

– Dette er en ekstremt viktig sak. Det har så mye å si for barna våre. Utviklingen i Sandefjordskolen har pågått lenge, men det toppet seg med denne personalsaken. Nå er det riktig timing for å sette det på dagsorden, sier Nordhagen.

Forelder Øyvind Nordhagen.
Forelder Øyvind Nordhagen.

Han kjenner Marius Andersen og visste tidlig hva som rørte seg under overflaten. Sammen med Pernille Berg, som også har barn i skolen, oppretter han tidlig i januar Facebook-siden «Foreldre mot målstyring». «Vi sier nei til mål- og resultatstyring i Sandefjord-skolen – et politisk prestisjeprosjekt gjennomført tross manglende støtte blant foreldre og lærere», er beskrivelsen.

– Sandefjords befolkning har valgt disse politikerne – må man ikke da godta politikken?

– Lærere skal kunne forsvare sine handlinger faglig og etisk overfor elevene, foreldrene og staten. Da holder det ikke å si at kommunen har bestemt det. Det skulle bare mangle at de reagerer, sier Nordhagen.

Etter en drøy uke liker over 4000 den ferske Facebook-siden.

– Slitne og frustrerte

På Gokstad skole forfatter lærerne Gokstad-brevet II. Alle de faste lærerne på skolen skriver under det åpne brevet til bystyret.

– Det er anspent stemning på skolene. Tillitsforholdet til ledelsen bekymrer. Folk er slitne og frustrerte, sier lærer og tillitsvalgt Inger Johanne Gran.

Rundt bordet sitter fem lærere fra Gokstad med samlet sett over hundre års erfaring fra Sandefjordskolen. De forstår at kommunen trenger kartleggingsverktøy.

– Men nasjonale prøver forteller noe om læringsresultatene, og vi har også andre kartlegginger. Hvorfor skal vi ha dette i tillegg, sier Pål André Viken.

Lærere ved Gokstad skole: Therese Tyslum, Pål André Viken, Sigrid Vindenes, Gunnar Hansen og Inger Johanne Gran.
Lærere ved Gokstad skole: Therese Tyslum, Pål André Viken, Sigrid Vindenes, Gunnar Hansen og Inger Johanne Gran.

– Det er blitt et kontrollregime uten tillit til oss som pedagoger, sier Gran.

Alle de fem har måttet krysse.

– Det er forferdelig å ha en elev med kjempeframgang i noe eleven sliter med, men så må du krysse oransje fordi eleven fortsatt er under forventet måloppnåelse. Hva slags motivasjon er det for en som har jobbet hardt og hatt masse framgang? Jeg har ofte vist vurderingen i svart-hvitt til eleven og sendt fargekopien kun til foreldrene, sier Viken.

– Har noen av dere vært redd for å miste jobben?

– Jeg tenkte i våres at jeg ikke kunne la være å krysse. Jeg har unger, og jeg er avhengig av å ha jobb, sier Therese Tyslum.

– Så ombestemte du deg?

– Nei, jeg bestemte meg vel heller. Da fjernet jeg alle kryssene. Det føltes godt, sier Tyslum.

Sigrid Vindenes nikker.

– Jeg har jobbet her i 40 år, og dette er første gang jeg har måttet si nei til noe jeg er pålagt, sier hun.

Det er nå 40 lærere som nekter å vurdere med kryss. Andre protesterer gjennom å sette alle kryssene i midten.

Etter nok en sak om de oppsigelsestruede lærerne i Sandefjords Blad, er snart NRK, TV2, VG og Klassekampen på saken. Kunnskapsministeren uttaler at det er uaktuelt å innføre et nasjonalt system som minner om det i Sandefjord. Lokalavisen drukner i leserinnlegg. Den profilerte kommentatoren Sven Egil Omdal skriver at Erna Solbergs drømmelærere fra nyttårstalen er funnet i Sandefjord. Det har vært fakkeltog i gatene, og snart er det støttekonsert for de to lærerne med protestviser av Bob Dylan.

På rådhuset i Sandefjord ser de en sak ute av kontroll.

Fakkeltog i gatene til støtte for lærerne i Sandefjord. Foto: Sandefjords Blad.
Fakkeltog i gatene til støtte for lærerne i Sandefjord. Foto: Sandefjords Blad.

– Dette er komplisert

Assisterende rådmann Lars Petter Kjær sitter bakoverlent ved det klassiske kommunebordet på kontoret. Handlingene til de to lærerne «presser fram en eller annen reaksjonsform», mener han.

– Det politiske vedtaket sier klart og tydelig at halvårsvurdering skal utføres på en bestemt måte. Så sier enkelte lærere «nei, det ønsker vi ikke, fordi vi mener politikerne tar feil». Det setter hele kommunen i en veldig utfordrende situasjon at ansatte nekter å følge lovlig fattede vedtak, sier Kjær.

– Hvorfor hentet dere inn hjelp fra BA-HR?

– Vi kontaktet et av de ledende fagmiljøene i Norge på arbeidsrett. Vi ønsket å gi deres vurdering til de to lærerne, slik at de kunne få en vurdering og svar fra Utdanningsforbundets advokater. Det vi har sagt til de to er: «Dette er alvoret i saken, dette er hva som potensielt kan skje». Vi gjorde det også veldig klart at vi ikke har gått til sak mot dem, men at et av de tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett mener dette, sier Kjær.

– Hvorfor trengte dere ekstern advokathjelp for det?

– Fordi dette er komplisert.

Assisterende rådmann Lars Petter Kjær.
Assisterende rådmann Lars Petter Kjær.

– Lærerne mener halvårsvurderingen er til skade for barna, og at dette derfor strider mot deres profesjonsetikk?

– Det er ikke holdbart at våre fagfolk selv velger hvilke pålegg de skal følge eller ikke følge. Nå skal ordningen med halvårsvurdering evalueres, og det tror jeg er veldig bra.

– Er det ikke et skremmende tegn at så mange lærere nekter å krysse?

– Derfor er det ekstra viktig at vi nå kommer inn i en prosess hvor det skapes ro i rekkene, sier Kjær.

– Høyst kritikkverdig

Det året kryssene innføres, er kommunen valgt ut til den nasjonale satsingen Vurdering for læring, hvor målet er bedre vurderingspraksis i skolene. Siv Måseidvåg Gamlem fra Høgskulen i Volda har snart fullført doktorgrad på vurdering og er blant foreleserne under samlingene.

– Dette systemet er helt vilt og høyst kritikkverdig, sier hun om halvårsvurderingene fra Sandefjord.

– Et slikt system rangerer elever i barneskolen og skaper vinnere og tapere. Barn helt ned på første trinn får vite at de ikke mestrer, men får lite hjelp til å bli flinkere. Hva er hensikten? spør Gamlem.

Hun mener systemet i Sandefjord ikke handler om bedre læring, men at kommunen ønsker dokumentasjon.

Siv Måseidvåg Gamlem.
Siv Måseidvåg Gamlem.

– Dette er ikke vurdering for læring, det er vurdering av læring. Kommunen ønsker å dokumentere, men god vurderingspraksis som fremmer læring, er umulig å dokumentere gjennom skjemaer, fordi det handler om kvalitet i den daglige interaksjonen med elevene.

– Hva tenker du om at lærere nekter å krysse?

– Jeg forstår at de ikke er enige i dette. Alle lærere vil elevene sine vel og sørge for bedre læring, mens dette virker hemmende på læring. Er det da dette de skal bruke tiden på, sier Gamlem.

Ryggrad

I slutten av januar er Utdanning hjemme hos Joakim Bjerkely Volden. I innboksene til de to lærerne renner e-postene inn. Støtteerklæringer fra lærere, professorer og forskere. En 81 år gammel dame fra Majorstuen i Oslo ringer fordi hun knapt tror det hun leser i avisen. Et støttebrev har en tegning av et monster som drar ut ryggraden på et menneske. Blomster leveres på døra fra foreldre og elever. En 8. klasse med tidligere elever av Marius har nylig hatt i oppgave å skrive om en betydningsfull person. Læreren ble forbauset da det kom inn historier om Marius.

– All støtten gjør utrolig godt, sier Volden.

Saken avgjøres i administrasjonsutvalget om en uke.

– Vi lever i et vakuum. Alt vi får vite, kommer gjennom media, og der snakker politikere om at det må «sterke sanksjoner» til mot oss. Men hva er sterkere sanksjoner enn å miste jobben? spør Volden.

Han ser ut vinduet hvor det snør store kladder. Han har nettopp vært til legen for oppfølging, og Marius er snart på vei til oppfølging hos psykolog.

– Det skremmer meg at jeg er så utenfor som jeg er nå. Jeg vil jo jobbe. Bare det å stikke nedom skolen, ta en kaffe og kanskje jobbe litt. Nå klarer jeg ikke det en gang, sier Volden.

– Trusler og pisk

Flere lærere har trukket seg ut av Sandefjord-skolen på grunn av målstyringsreformene.

– Jeg måtte bort på grunn av systemet og en ledelse jeg ikke kunne stå inne for. Det var blitt mer styring enn ledelse, sier May-Bente Jansson, som nå jobber i nabokommunen Re.

Hun var 14 år i Sandefjordskolen.

– Jeg har ikke tro på lederskap gjennom trusler og pisk. Man må bygge tillit, sier Jansson, som Utdanning møter på Kulturhuset i Sandefjord.

Datteren gjør leksene ved nabobordet.

– Jeg har sagt til skolen at mine barn ikke skal ha kryss. Da fikk jeg beskjed om at det var kryss eller ingenting, men nå har de snudd i akkurat den saken. Det er like fullt symptomatisk for ledelsen i Sandefjordskolen, sier Jansson.

Hun er enig i at det trengs kartlegging, men mener avkryssingsskjemaet er et ubrukelig system som tar enormt med tid.

– Jeg kjenner ingen lærere som mener denne avkrysningen er fornuftig. De aller fleste er fryktelig frustrerte og lei seg, sier hun.

Samboer Stig Ring Johansen rusler inn og overhører samtalen.

– Jeg er også en av lærerne som sluttet. Jeg nektet å krysse fra dag én. Det var meg og Marius. Så jeg har også vært inne til sånne avhør, sier han og rister på hodet.

– Jeg måtte bort. Jeg orket ikke mer av de greiene der.

Én etasje opp begynner et møte i formannskapet hvor tilstandsrapporten for Sandefjordskolen behandles. Det går ikke stille for seg.

– Omdømme?

I formannskapssalen henger en enorm lysinnretning som en flyvende tallerken over det runde bordet. Skolesjef Simen Seeberg kommer hastende inn med en åpen laptop i hånden og en mobilpropp i øret.

– Hovedtrekkene er at det går fremover med læringsresultatene. Vi kan glede oss over resultatene, ordfører! Vi er definitivt på riktig vei, sier leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen.

Møte i formannsskapet. Skolesjef Simen Seeberg snakker i mikrofonen til høyre i bildet.
Møte i formannsskapet. Skolesjef Simen Seeberg snakker i mikrofonen til høyre i bildet.

SV-politiker Frode Anmarkrud lener seg fram over bordet.

– Det er rimelig fantastisk å beskrive noe som så såre vel, sett i lys av all oppmerksomheten i media om tilstanden i Sandefjord-skolen, sier han.

I hjørnet tygger Seeberg så smått på brillene.

– Media er ikke noe jeg lar meg styre av når jeg diskuterer denne rapporten, svarer Olafsen.

Arbeiderpartiets representant Morten Istre er bekymret for omdømmet.

– De som leser om det som skjer i Sandefjord, må jo lure på hva som foregår, sier han.

Olafsen sukker og hvisker til sin sidekvinne:

– Omdømme?

Fremskrittspartiets Vidar Andersen tar ordet.

– Jeg er av dem som er tilfreds, og mer enn tilfreds, med resultatene tilstandsrapporten viser, til tross for den lille interne uro vi har opplevd, sier han.

Den «lille uroen» som har nådd de største nasjonale mediene, kunnskapsministeren og spørretimen på Stortinget, får snart en første avgjørelse.

Fattede vedtak

3. februar 2014. 5563 liker Facebook-siden «Foreldre mot målstyring». Klart for vedtak i administrasjonsutvalget:

1. Administrasjonsutvalget kan ikke akseptere at ansatte nekter å gjennomføre lovlig fattede vedtak.

2. Administrasjonsutvalget går ikke til oppsigelse av lærerne. Administrasjonsutvalget har tillit til at punkt 1 følges og med den forutsetningen avsluttes saken.

På gangen kommenterer Vidar Andersen at halvårsvurderingene skal evalueres og endres, og han håper de to lærerne snart er tilbake i undervisning.

– Så håper jeg resultatene fra evalueringen er noe også de to kan leve med, slik at halvårsvurderingen av elevene i 2014 kan bli gjort på en god måte, sier han.

De to lærerne i samtale med assisterende rådmann Lars Petter Kjær etter møtet.
De to lærerne i samtale med assisterende rådmann Lars Petter Kjær etter møtet.

På spørsmål om de har klart å inkludere lærerne godt nok i endringsarbeidet, svarer skolesjef Simen Seeberg:

– Det er åpenbart at det ikke oppleves sånn blant mange av lærerne. De signalene tar vi selvfølgelig på alvor, og vi ønsker å få i gang prosesser som i større grad sikrer at de føler seg hørt. Samtidig er det forskjell på medbestemmelse og bestemmelse, så vi må også avklare de forskjellige rollene i dette arbeidet, sier Seeberg.

Joakim og Marius føler de har levd i et vakuum i ukevis.

– Akkurat nå er det bare helt tomt, sier Marius.

– Plikter å følge vedtak

– Vi har fått tydelige tilbakemeldinger på at halvårsvurderingen oppleves som kontroversiell. Det tar vi til etterretning og tar nå noen kloke grep for å få ro i skolen, sier Anne Gro Olafsen (H).

Lederen av skole- og barnehageutvalget sier lærerne er pålagt å ha tett oppfølging av hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Hun opplever at det er enighet om behovet for et felles vurderingsverktøy, men uenighet om hvordan det skal se ut.

– Lærere har protestert, og evalueringsgruppa ønsket ikke disse kryssene. Hvorfor vedtok dere allikevel å innføre det?

– I behandlingen av halvårsvurderingen vektla det politiske flertallet muligheten for kontinuerlig oppfølging av elevenes læringsutvikling. Vedtaket ble fattet med et punkt om at evaluering av modellen skulle fremlegges skole- og barnehageutvalget våren 2014, sier Olafsen.

– Hvis en vurderingsform kan være hemmende for elevenes læring, bør allikevel lærerne føye seg etter politiske vedtak?

– Vi kommer til å gå bort fra måten halvårsvurderingen gjøres på i dag, så det er ikke noe tema lenger. Men den vurderingsmodellen som nå blir valgt, vil være en modell de ansatte i skolen må forholde seg til og følge.

– Dere sa også det om den eksisterende modellen?

– Ja, men nå har vi løst den situasjonen med vedtaket i administrasjonsutvalget. I prinsippet er det slik at arbeidstaker plikter å følge de vedtakene som blir gjort av skoleeier, sier Olafsen.

Hun sier de i evalueringen vil ha en bred høring blant lærerne.

Feber

Dagen etter avgjørelsen ringer Marius for å svare på et tilsendt spørsmål. Etter vedtaket om sin jobbframtid har han hatt feber hele natten. Skiftet sengetøy tre ganger. Han forteller at søsteren hans nå har fått brev fra Sandefjordskolen i posten. Det er ny ukeplan for elevene i andre klasse «med fokus på måloppnåelse i 3 nivåer» som skal vurderes med kryss på grønt, gult og rødt.

- Jeg blir helt matt, sier Marius.

Det kan bli flere røde mapper i Sandefjord.