I sitt mastergradsprosjekt har Dima Mohamad intervjuet fem syriske elever med spesialpedagogiske behov og foreldrene deres. Mohamad er nå forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. I 2023 begynte hun på et doktorgradsarbeid om innvandrerbarn med særlige behov.

– Doktorgradsarbeidet mitt bygger delvis videre på funn fra min masteroppgave. Nå skal jeg forske på barn med ulik innvandrerbakgrunn, forteller Mohamad til Utdanningsnytt.

Lavere skuldre, men også utenforskap

Da Mohamad intervjuet foreldre i forbindelse med masteroppgaven, sa foreldrene at de er takknemlige for at de slipper å skjule de spesialpedagogiske behovene i Norge. Og etter å ha fått hjelpen de trenger til barna, klarte de å senke skuldrene.

De syriske barna forteller at de i Norge ikke møter det samme faglige presset som de møtte i hjemlandet. De er lettet over at de nå kan lære på egne premisser.

Men mye er likevel vanskelig; ikke minst å navigere i systemet for å få den riktige hjelpen.

– Dette er svært bekymringsfullt. Det skal ikke være slik at en vellykket inkludering forutsetter at du mestrer språket. Det er en urealistisk forventning som legges på de nyankomne, sier Mohamad til Forskning.no

Mohamad forteller at flyktningbarna har sterke fortellinger om utenforskap. De syriske barna sier at de savner venner i klassen.

Trenger å trene språk med jevnaldrende 

Mohamad peker på at det ut fra et inkluderingsperspektiv er problematisk at barna ikke har vennskap blant norskspråklige barn.

– En vellykket inkludering forutsetter arenaer hvor du kan trene på språket med jevnaldrende. Å få tilgang til hverdagsspråket gjennom felles aktiviteter og fellesskap er noe annet enn å bare lære seg det på skolebenken, påpeker Mohamad.

At det er så vanskelig å få tilgang til hjelpeapparatet før familiene behersker norsk, krever mer innsats på systemnivå, mener forskeren.

– Jeg oppdaget at blant flyktningbarn er det en større andel barn med særskilte behov sammenlignet med andelen barn med særskilte behov blant norskfødte barn, sier hun.

Barn som har spesialpedagogiske behov, er særlig sårbare i møte med det nye landet.

Har bakgrunn som grunnskolelærer

Dima Mohamad var selv grunnskolelærer da hun forlot Syria for syv år siden. Med stipend fra det italienske utenriksdepartementet reiste hun til Italia, hvor hun tok en mastergrad i klinisk psykologi.

To år senere var hun i Norge og fullførte en ny mastergrad ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU)i Trondheim. Etter noen år som lærer i Norge, bestemte hun seg for å skrive en doktorgrad om innvandrerbarn med særlige behov som trenger ekstra støtte.

Forskeren konkluderer med at det må settes fokus på å motvirke isolasjon. Skolen har en jobb å gjøre med å skape inkluderende klasserom som omfavner mangfold, slår hun fast.