Utenfor universitetsbiblioteket på Blindern var det skinnende vårsol på formiddagen torsdag 23. april. Og på podiet inne i foajeen strålte statsråd Sigrun Aasland (Ap). Årets tall over førstegangssøkere til universiteter og høyskoler skulle legges fram.

- Dette er en bursdag for alle oss som er opptatt av kompetansebehovene i Norge, sa en begeistret minister for forskning og høyere utdanning.

Trenden er brutt

Og alt i alt viser årets søkertall at både motivasjonen og sannsynligvis også muligheten til å ta høyere utdanning er stor her i landet. I år var det for første gang over 150 000 søkere totalt til vel 65 000 planlagte studieplasser.

7791 av disse har en lærerutdanning som førstevalg. Det er 252 flere enn i fjor. Lektorutdanningene har økt mest, barnehagelærerutdanningene litt, mens grunnskolelærerutdanningene har en liten tilbakegang fra i fjor.

Siden 2020 har det samla søkertallet for lærerutdanningene falt år for år. Denne trenden er nå brutt, i hvert fall for i år. Kanskje det var rett og slett grenser for hvor mye lenger ned det kunne gå. Men utslagene er små, og de kan fort svinge begge veier. I fjor hadde grunnskolelærerutdanningene et lite oppsving, mens barnehagelærerutdanningene fortsatte nedover. I år er det motsatt.

Uklare årsaker

Det er ikke helt lett å se hva regjeringen eventuelt skal ha gjort for å ha stansa fallet. Kanskje har det vært en positiv virkning av ABLU, tilbudet om å ta barnehagelærerutdanning for dem som allerede i jobber i barnehage. En del av plassene der søkes via Samordna opptak, og er dermed med i denne statistikken. Men mye av opptaket skjer lokalt, og er dermed ikke med.

Rundt 10 prosent økning for lektorstudiene ser fint ut, men det dreier seg tross alt om ikke mer enn 144 flere søkere enn i fjor. Ikke engang ministeren forsøker seg på noen enkel forklaring på denne oppgangen, og da er det kanskje like greit for oss andre å la være.

Lærermangelen består

I årene framover vil det uansett være en stor mangel på kvalifiserte lærere, ikke minst i barnehagene. At flere skal søke lærerutdanning, er ikke noe som kan vedtas. Uansett hvor godt lagt opp studiene måtte være, er det til lite hjelp om ikke søkerne vet at i andre enden venter et givende yrkesliv. Å være lærer i skoler og barnehage er en svært ansvarsfull jobb. For at den samtidig skal være attraktiv, må rammer og ressurser gjøre det mulig å gjøre dette arbeidet på en god måte. Og lærerne må ha en lønn som får dem til å bli.

Lekkasjen til andre yrker er fortsatt betydelig. Rundt to av ti lærere i skoler og barnehager jobber ikke i utdanningssektoren sju år etter at de var ferdig utdanna, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Kommuneorganisasjonen KS har et særlig ansvar for å vise seg som en attraktiv arbeidsgiver. Det pågående tariffoppgjøret er en slik anledning. Å tukle med lærere i videregående opplæring sin rett til å ha sommerferie om sommeren er kanskje ikke den beste drahjelpen i så måte.

Foreslår økt lønn og bedre tid

Bortsett fra å gripe inn og stanse streiker, med begrunnelser av varierende kvalitet, er norske regjeringer svært varsomme med å blande seg inn i arbeidstakeres lønns- og arbeidsforhold. At fagforbund og arbeidstakerorganisasjoner løser dette selv gjennom forhandlinger, er et stort pluss ved arbeidslivet vi har her i landet.

Men dersom Arbeiderpartiet og regjeringen vil, har de muligheten til å støtte et forslag Kristelig Folkeparti har til behandling i Stortinget, som vil gi lærerne ekstra lønn og bedre tid til å gjøre jobben sin. At regjeringspartiet vil bli med på å sikre flertall for dette forslaget, vil imidlertid være et middels politisk mirakel.

Nytt kompetansebudsjett

Da kan det ligge mer forhåpninger i det nye «kompetansebudsjettet» som Sigrun Aasland lanserte under presentasjonen av søkertallene. Dette skal være et verktøy for å sikre samsvar mellom utdanningstilbudet og arbeidsmarkedets behov. Som eksempel på arbeidstakere det vil være særlig behov for trakk hun fram lærerutdanningene, sammen med helsepersonell og arbeidstakere med kompetanse i realfag.

Dette er arbeidstakergrupper som er helt nødvendige for at samfunnet vårt både skal fungere og utvikle seg videre. Brukt på riktig måte kan et slikt kompetansebudsjett være en gyllen mulighet til å få fram læreryrkenes betydning. Og på sitt beste kan det forplikte politikerne til å ta grep som for alvor sikrer god rekruttering og at lærerne blir værende i yrket.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.