Det er lite fruktbart å fremstille kunstig intelligens og skikkethetsvurdering som motsetninger

I desember 2025 la det regjeringsoppnevnte Malthe-Sørenssen-utvalget frem sine foreløpige vurderinger av hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning. Utvalget retter særlig oppmerksomheten mot eksamen og vurdering, og peker på at generativ KI utfordrer grunnlaget for å vurdere studenters faktiske kompetanse. Dette er en viktig og nødvendig analyse. Men i profesjonsutdanningene reiser utviklingen ytterligere et grunnleggende spørsmål: Hva skjer med skikkethetsvurderingen?

Skikkethetsvurdering skal være en helhetlig vurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å utøve et fremtidig yrke. Den innebærer å vurdere om studenten kan utgjøre en risiko for liv, helse, rettigheter eller sikkerhet for dem de møter i praksis og senere yrkesutøvelse. Vurderingen bygger på et bredt og sammensatt kunnskapsgrunnlag over tid, der både faglig utvikling, praksiserfaringer, samspill med andre og evne til refleksjon inngår.

Det betyr at skikkethetsvurdering ikke påvirkes direkte av KI på samme måte som eksamen, men at teknologien påvirker det kunnskapsgrunnlaget vurderingen bygger på, blant annet gjennom hvordan studentenes kompetanse utvikles og kommer til uttrykk.

• For det første gjelder dette forholdet mellom læringsprosess og læringsresultat. Når KI gjør det mulig å produsere faglig sterke tekster med begrenset egen innsats, kan det oppstå et misforhold mellom det studenten fremstår som i vurderingssituasjoner og den kompetansen som faktisk er utviklet. I et skikkethetsperspektiv er dette særlig relevant, fordi vurderingen forutsetter innsikt i studentens egne vurderinger og forståelse, ikke bare i det ferdige produktet.
• For det andre reiser KI spørsmål om utviklingen av profesjonell dømmekraft. Skikkethet forutsetter at studenten har arbeidet seg gjennom faglige og etiske problemstillinger og utviklet evne til selvstendig vurdering. Dersom sentrale deler av denne prosessen i økende grad overlates til teknologi, kan det føre til at studenter i mindre grad får erfaring med å håndtere usikkerhet, motstand og kompleksitet. Dette er erfaringer som er avgjørende i profesjonsutøvelse, men som ikke uten videre kan kompenseres for i etterkant.
• Et tredje forhold gjelder hvilke vurderingsformer som gir innsikt i studentens faktiske kompetanse. Utvalget peker på behovet for mer kontrollerte vurderingsformer. I et skikkethetsperspektiv peker dette videre mot betydningen av praksisnære og situerte vurderinger, der studentens handlinger, vurderinger og samspill med andre står i sentrum. Skikkethet kommer ofte til uttrykk i konkrete situasjoner, og KI-utviklingen forsterker behovet for vurderingsformer som gir tilgang til disse dimensjonene.

Samtidig aktualiserer KI hvilke typer kompetanse som får økt betydning. Kritisk tenkning, etisk refleksjon og evne til selvstendig vurdering fremheves som sentrale i møte med teknologisk utvikling. Dette er også kjerneelementer i skikkethetsvurdering. Utfordringen ligger derfor ikke i å identifisere relevante kompetanser, men i å sikre at de faktisk utvikles og kommer til uttrykk på måter som gjør dem mulige å vurdere.

Et tillitsspørsmål

Til syvende og sist handler dette om tillit. Skikkethetsvurdering er en ordning som skal bidra til å sikre at samfunnet kan ha tillit til profesjonsutdanningene. Når KI utfordrer grunnlaget for å vite hva studenter faktisk kan, berører det ikke bare eksamen og karakterer, men også det bredere tillitsgrunnlaget som skikkethetsvurderingen er en del av.

Det er lite fruktbart å fremstille kunstig intelligens og skikkethetsvurdering som motsetninger. KI kan støtte læring, bidra til refleksjon og gi studenter tilgang til tilbakemeldinger i en skala vi tidligere ikke har hatt. Nettopp derfor er det avgjørende at utviklingen ikke bare forstås som et spørsmål om eksamen og vurdering, men også ses i lys av skikkethetsvurdering i de utdanningene hvor dette er en del av samfunnsoppdraget. Spørsmålet er hvordan denne utviklingen stiller nye krav til hvordan skikkethetsvurdering forstås og praktiseres. 

I profesjonsutdanningene innebærer dette et behov for et tydeligere blikk for hvordan teknologien påvirker utviklingen av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å utøve yrket. Hvis ikke risikerer vi at vurderingssystemene våre utvikles i takt med teknologien, mens grunnlaget for å vurdere skikkethet gradvis svekkes.

Stadig flere studenter utestenges – de fleste på grunn av juks

DEBATT Barnehagelærer

Hvorfor vil ikke flere bli barnehagelærere?