Annonse
De mener denne lille endringen kan løse bemanningskrisen i barnehagene
Regjeringen pøser på med midlertidige bemanningsmillioner i statsbudsjettet, men disse fire ønsker en varig løsning. Nå vil de vise Kari Nessa Nordtun at hun kan bedre bemanningen med et pennestrøk.
Publisert
Sist oppdatert
– På denne måten kan vi sikre økt bemanning uten å måtte justere bemanningsnormen, sier Bjarne Stenersen.
Han leder IBID, et samvirkeforetak som eies av 32 private ideelle barnehager. Sammen med de tre barnehagestyrerne Bente Seierstad, Rune Hoff Johannessen og Eva Heum, stiller han intervju fordi IBID jobber med et forslag de håper å få politikerne med på.
De siste årene har alarmen gått om en bemanningskrise i barnehagesektoren. Barnehagene sliter med å rekruttere, sykefraværet er høyt og søkertallene til barnehagelærerutdanningen har stupt.
Flere har tatt til orde for en strengere bemanningsnorm, noe politikerne så langt har sagt blankt nei til. Isteden har regjeringen de siste årene bevilget flere hundre millioner kroner i året til toppet bemanning i barnehagene. Senest i forrige uke kom det 350 nye millioner til toppet bemanning.
«Kanskje det ikke er bemanningen som er problemet, men hvordan vi teller den?» Det er overskriften i et arbeidsdokument fra prosjektgruppa. IBID har hyret inn Telemarksforsking til å utrede hva effektene av forslaget deres vil være, både kostnader og mulige gevinster.
Så hva handler dette forslaget om?
De ønsker at barnehagelærernes tid til planlegging og ledelse ikke skal inngå i beregningen av grunnbemanningen. De anslår at denne tiden utgjør 20 prosent av en barnehagelærerstilling.
– I dagens system teller en barnehagelærer som en full stilling i grunnbemanningen. Men i praksis har barnehagelæreren veldig mange oppgaver som ikke er i direkte arbeid med barna, sier Seierstad, som er styrer i Trollsteinen barnehage i Larvik.
Forslaget deres vil bety at en barnehagelærer i full stilling, kun vil telle som 80 prosent stilling når barnehagene skal beregne hvor mange ansatte de trenger for å følge den lovpålagte bemanningsnormen.
En slik justering kan gjøres gjennom en forskriftsendring. Det innebærer at regjeringen kan gjøre det uten å gå veien via Stortinget og et langvarig arbeid med en lovendring.
– Pengene finnes der allerede
Å endre forskriften på denne måten betyr at fem barnehagelærere i full stilling vil utløse behov for ett ekstra årsverk for at barnehagen skal oppfylle bemanningsnormen, ettersom det vil trekkes 20 prosent stilling fra hver av de fem barnehagelærerne i tellingen. Men det ekstra årsverket trenger ikke å være en barnehagelærer.
Dermed vil det tvinge barnehageeierne til å ansette flere folk.
Men økt bemanning vil øke kostnadene for mange barnehageeiere, både kommunale og private.
– Hvor skal disse pengene hentes fra?
– Vi har satt i gang et arbeid for å finne ut av hva kostnaden vil være med en slik endring, sier Stenersen og viser til arbeidet Telemarksforsking skal gjøre.
Han mener det er et vesentlig poeng at det de siste årene i flere omganger er bevilget ekstra midler til bemanning i barnehagene.
– Det betyr at det finnes penger til bemanning i systemet, men disse pengene kommer litt hist og pist, og med ulike argumenter fra år til år. Det gir ingen forutsigbarhet for barnehagesektoren, sier Stenersen.
De mener derfor kostnadene ved en forskriftsendring, delvis kan finansieres gjennom allerede eksisterende bevilgninger.
– Det er en erkjennelse blant de fleste partiene på Stortinget, at de trenger å gjøre noe med bemanningen i barnehagene. Denne måten å gjøre det på vil være en langt mer varig løsning enn dagens klatting med midler, sier Stenersen.
– Politikerne vil sikkert møte det med at en varig løsning også vil føre til varige kostnader, og at de i så fall må dekkes inn i hvert eneste budsjett framover?
– Og det møter vi dem på gjennom å vise at disse pengene allerede er i omløp, gjennom alle ekstrabevilgningene de nå gir til økt bemanning. I tillegg mener vi dette også kan gi noen gevinster, ikke bare kostnader, sier Stenersen.
– Mindre press og slitasje
Rune Hoff Johannessen, styrer i Solvang barnehage i Sandefjord, tar oppsparket og lister opp hva de mener kan være gevinstene.
– Gjennom å øke grunnbemanningen, vil kvaliteten øke. I tillegg vil det gi mindre press og slitasje på barnehagelærerne. En slik endring kan også bidra til å høyne statusen på barnehagelæreryrket, så det blir lettere å rekruttere og beholde barnehagelærere. Og det vil kunne gi mer rom for kompetanseutvikling i personalet, sier Johannessen.
De mener også grepet kan bidra til å redusere sykefraværet.
– Det høye sykefraværet i barnehagesektoren koster staten enorme summer hvert år, sier Eva Heum, styrer i Skattekista barnehage i Larvik.
Hun sier foreløpige anslag antyder en årlig kostnad på 3-4 milliarder med forskriftsendringen de foreslår, hvor de mener over halvparten av disse midlene allerede ligger i dagens bevilgninger gjennom de forskjellige bemanningstiltakene regjeringen gjennomfører.
– Med vårt forslag vil hver femte barnehagelærer kreve én ekstra stilling i grunnbemanningen. Det vil bidra til å sikre barna et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Så enkelt er det. Barneperspektivet ligger i bunn, men det handler også om arbeidsmiljøet og helsen til dem som jobber i barnehagene, sier Heum.
Her kan du lese debattinnlegget til de fire barnehagelederne: Løsningen på dagens bemanningsutfordringer i norske barnehager er enklere enn du tror
– Enklere å kontrollere
Bente Seierstad peker på at en slik forskriftsendring vil gjelde alle barnehager, både de private og de kommunale.
– Det er fordelen med å regulere gjennom en forskrift, fremfor å pøse på med ekstra penger til kommunene, sier hun.
Hun mener deres forslag vil gjøre det lettere å følge opp barnehageeierne.
– I dag bevilger regjeringen masse penger til bemanning gjennom ulike ordninger, men det er vanskelig å sjekke om de går til det de skal. Med en forskriftsendring vil det være langt enklere å kontrollere om pengene faktisk går til å øke bemanningen, sier Seierstad.
