Kritiserer Elevundersøkelsen:
– Elevene får ingen spørsmål om hva de kan gjøre selv
Elisabeth Thormodsen mener Elevundersøkelsen ensidig retter oppmerksomheten mot hva elevene får fra andre. Hun savner spørsmål om ansvar, respekt og hva elevene kan bidra med i skolehverdagen.
Høsten betyr ny runde med gjennomføring av Elevundersøkelsen. I oktober åpnes det for påmelding og gjennomføring av undersøkelsen, og i den forbindelse har Thormodsen en klar oppfordring.
Læreren har sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der hun argumenterer for at Elevundersøkelsen i stor grad er innrettet mot hva elevene mottar fra andre, snarere enn hva de selv bidrar med.
Hun fikk nylig svar fra direktoratet: – Vi vet at dagens undersøkelse har noen svakheter.
(Les hele svaret lenger ned i saken).
Ifølge Thormodsen, som jobber på Stenbråten skole i Oslo, gir flere av spørsmålene inntrykk av at ansvaret for skolemiljø og læring først og fremst ligger hos de voksne.
– De får ingen spørsmål om hva de kan gjøre selv. I min skolehverdag opplever jeg at mange elever er svært opptatt av hva de skal få, ikke hva de selv skal bidra med, sier Thormodsen til Utdanningsnytt.
Dette er blant spørsmålene elevene skal ta stilling:
«Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?»
«Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?»
«Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?»
Les også: Lærer Sigrid: – Skolen må stille større krav til elevene
Ser en tendens
Thormodsen er ikke i tvil om at dette er en utvikling over tid i flere utgaver av Elevundersøkelsen.
– Dette er ikke noe som bare gjelder den siste undersøkelsen. Jeg mener den samme tendensen har vært til stede over flere år.
Hun savner spørsmål som går ut på elevenes ansvar og handlinger.
– Det finnes spørsmål om læreren respekterer eleven, men ikke et eneste spørsmål om eleven respekterer læreren. Det er heller ingen spørsmål om elevene viser respekt for andre ansatte på skolen, som elevveiledere og assistenter.
Hun trekker fram flere eksempler som hun mener illustrerer problemet.
– Jeg opplever ofte at disse gruppene er mer utsatt for manglende respekt fra elever enn det lærerne er. Derfor synes jeg det er merkelig at undersøkelsen ikke spør om dette.
Også spørsmålene om orden og regelverk reagerer hun på.
– Et annet eksempel gjelder temaet regler på skolen. Undersøkelsen spør om elevene kjenner til reglene. Da forventet jeg at neste spørsmål skulle være om de faktisk følger dem. I stedet handler de neste spørsmålene om hvordan de voksne sørger for at elevene følger reglene, og om de voksne reagerer likt når regler brytes.
Spørsmålene som følger etter «Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen?» er
«De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen» og
«De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene»
– Også her er fokuset på hva andre gjør. Det stilles ingen spørsmål om eleven tar ansvar dersom han eller hun bryter en regel.
– Arbeidet tar tid
Utdanningsnytt har forelagt Thormodsens uttalelser overfor Udir. Avdelingsdirektør for avdeling for statistikk i Udir, Hilde Hultin, er tydelig på at undersøkelsen i dag inneholder svakheter.
– Det er blant annet beskrevet i NOU 2023: 27. Dette er en del av bakgrunnen for at vi har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle en ny undersøkelse, som skal gi et mer relevant bilde av elevenes skolemiljø.
– Hvordan elevene kan medvirke i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø, vil være et aktuelt område å utrede videre når vi nå skal utvikle en ny undersøkelse, legger hun til.
Udir er i gang med arbeidet med en ny undersøkelse. Målet er at den skal være klar i 2029.
– Dette arbeidet tar tid, blant annet fordi vi involverer både partene i skolesektoren, aktuelle fagmiljøer, lærere og elever. Samtidig må vi teste ut om nye tema og spørsmål fungerer etter hensikten. Formålet med Elevundersøkelsen er å gi elevene mulighet til å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Kritikken ble også formidlet direkte til Udir. Onsdag fikk Thormodsen svar på henvendelsen.
Der gjorde direktoratet det klart at de har fått lignende tilbakemeldinger fra flere lærere og skoleledere.
– Vi ønsker å prøve ut deler av undersøkelsen i samarbeid med skolene underveis i utviklingsarbeidet. Fram til undersøkelsen skal være klar vil vi gjøre mindre justeringer i dagens elevundersøkelse, skriver Hultin i Udir.
– Hva er det som skal erstatte dagens undersøkelse?
– I 2026 har vi blant annet besøkt skoler i ulike deler av landet, og intervjuet elever, lærere, skoleledere og skoleeiere for å hente inn innspill i arbeidet med å utvikle en ny undersøkelse. 1. september sendte vi over våre anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om hvordan den nye undersøkelsen bør utformes. Her beskriver vi i hovedsak rammene for undersøkelsen. Hvilke temaer og spørsmål undersøkelsen skal inneholde, vil vi utrede i neste fase, svarer Hultin.
Les også: Manglende tilrettelegging: – Tiltak finnes på papiret, men ikke i praksis
– Trist
Thormodsen forteller at hun først reagerte på selve spørsmålene, og deretter på hva som kan bli fratatt elevene når de ikke utfordres til å reflektere over sitt eget ansvar.
– Dersom spørsmålene hadde vært formulert annerledes, ville det sendt et signal om at elevenes egne valg og handlinger betyr noe. Det ville vist at de faktisk kan bidra aktivt til skolehverdagen, sier læreren.
Hun mener at elevene ikke får anledning til å se på seg selv som aktive aktører i sitt eget liv. Hun mener dette kan prege elevene også senere i livet.
– Det synes jeg er trist. På sikt frykter jeg at det kan bidra til at unge mennesker blir mindre vant til å ta initiativ og ansvar selv. Når de senere møter arbeidslivet, kan de bli mer avhengige av at andre forteller dem hva de skal gjøre.
– Jeg tror ikke Elevundersøkelsen alene kan skape en slik utvikling, men jeg mener den gjenspeiler holdninger som finnes både i utdanningssystemet og i samfunnet. Samtidig kunne den også bidratt til å trekke utviklingen i en mer positiv retning, sier Thormodsen.
