Vi mangler helsefagarbeidere – men stenger døra

NAV sin bedriftsundersøkelse fra 2026 viser en markant økning i mangelen på helsefagarbeidere. Den estimerte mangelen er på 3640 helsefagarbeidere, en økning på 650 personer fra i fjor. Med en eldre befolkning vil etterspørselen øke kraftig, og helse- og omsorgssektoren kan trenge 180 000 flere årsverk innen 2060 (Nav.no).

Bedriftsundersøkelsen viser også at mange står utenfor arbeidslivet, som betyr at vi har en viktig jobb med å få flere inn i permanent arbeid for å dekke behovet for arbeidskraft.

Fullføringsreformen - et paradoks?

Fullføringsreformen ble lansert for å gi voksne en raskere og mer fleksibel vei til fagbrev – blant annet gjennom modulstrukturert videregående opplæring/annet opplæringstilbud (MVOV), hvor opplæring tilpasses den enkeltes realkompetanse og livssituasjon.

Målet er å få voksne raskere gjennom utdanning og inn i permanent arbeid. Men i praksis møter vi et paradoks! Selv etter en realkompetansevurdering (RKV) og effektiv modulstrukturert videregående opplæring/annet opplæringstilbud, må kandidaten bestå en sentralt gitt skriftlig eksamen (HEA3103) som i utgangspunktet er ment for privatister som ikke følger videregående opplæring/annet opplæringstilbud, og som arrangeres kun to ganger i året.

I modulstrukturert opplæring/annet opplæringstilbud er det fleksibelt inntak av nye deltakere som betyr at vi ikke forholder oss til termineksamener. 3103-eksamen skaper derfor ventetid for deltaker og bedrift og forsinker overgangen til fag og svennebrev, til tross for at reformen skulle redusere tid og effektivisere løpet.

Jobber vi baklengs?

Vi legger betydelig arbeid i realkompetansevurdering (RKV) for å gjøre veien kortere for voksne som ønsker fag og svennebrev. Målet med RKV er å anerkjenne kompetanse og redusere opplæringstiden. Paradokset oppstår når kandidaten, etter en omfattende RKV-prosess og tett oppfølgning i utdanningsløpet av lærer i MVOV/ annet opplæringstilbud og veileder i praksis, likevel må bestå den sentralt gitte skriftlige eksamen (HEA3103).

Resultatet? Ventetid på flere måneder, noen ganger et helt år, før deltakeren kan meldes opp til fag og svenneprøve. For mange som står i arbeid og har motivasjonen på topp, blir dette en barriere som kan føre til frafall. Spørsmålet er om vi med dagens ordning jobber baklengs? Vi effektiviserer opplæringsløpet, men skaper samtidig en flaskehals som forsinker overgangen til fag og svennebrev. I en tid med akutt behov for helsefagarbeidere, er dette en utfordring vi bør ta på alvor.

Vurdering

Eksamen tester omfattende teori under tidspress via komplekse caseoppgaver som krever en presis skriftlig framstilling. I eksamensoppgavene ligger det mye “mellom linjene”, som kan være vanskelig å fange opp dersom norsk er andrespråk.

Mange voksne som er deltakere i modulstrukturert opplæring/annet opplæringstilbud har ofte med seg varierte erfaringer med tidligere skolegang og diagnoser som vanskeliggjør en ordinær skolegang og eksamensform.

Det er også en stor andel språklige minoriteter som bygger norsk og fagspråk parallelt. Og her ligger blant annet et etisk spenn: Språklige minoriteter blir vurdert likt med førstespråklige kandidater i en teoritung, tidsavgrenset skriftlig eksamensform. Regelverket gir rett til særskilt tilrettelegging under eksamen, inkludert lengre tid og opplesning av oppgaven, for personer med spesifikk sykdom, funksjonsnedsettelse og/eller allergi. Manglende norskspråklige ferdigheter i seg selv gir ikke grunnlag for tilrettelegging.

“Kandidater har rett til ekstra tid dersom de har behov som følge av sykdom, funksjonsnedsettelse, allergi eller lignende, slik at de kan vise sin kompetanse i faget. Manglende ferdigheter i norsk gir ikke grunnlag for ekstra tid”.

“Tilretteleggingen må ikke gi fordeler fremfor andre kandidater som ikke har særskilt tilrettelegging” (Udir.no og nfk.no).

Vurdering av kompetanse?

På Udir sine sider under statistikk kan en lese at resultatene for skoleåret 2024/2025 viser til at 41,3 prosent av 2597 kandidatene i helsearbeiderfaget strøk på eksamen skoleåret 2024–25 (HEA3103).

Gjennomsnittlig eksamenskarakter var 2,1. Går vi tilbake til skoleåret 2023/2024 er andelen stryk på 44,6 og snittkarakteren på 2.0 av 1942 deltakere. Slik fortsetter dessverre statistikken (udir.no).

Teoritungt og akademisk nåløye

Mange stryker på 3103-eksamen på bakgrunn av en akademisk vurdering på at kompetansen deres ikke er god nok, selv om deres praktiske yrkeskompetanse er solid og etterspurt i bedrift. Er dette en rettferdig vurdering av kompetanse? Her kan vi stille oss spørsmålet, ønsker vi i helse flere akademikere eller gode praktikere?

På veien frem mot bestått fagbrev i modulstrukturert opplæring/annet opplæringstilbud jobber vi systematisk og målrettet med kompetansemål fra læreplanen knyttet opp mot teoretiske og praktiske oppgaver. Deltakerne får underveis i opplæringsløpet grundige skriftlige og muntlige tilbakemeldinger på oppgavene, vurdering for læring.

Vi starter jobben tidlig med aktiv språkstøttende undervisning og opplæring. I laget rundt deltaker jobber vi tverrfaglig og systematisk med norsk og fagspråktrening, skrivestrategi, forståelse av fagterminologi og caseskriving. I tillegg til at deltakerne får vist og brukt sin kompetanse i praksis. Slik får de fortløpende gjennom hele utdanningsløpet anerkjent kompetanse fra programfaglærer og veileder i bedrift, til tross for at det akademiske skriftspråket kanskje ikke alltid er “bra nok”.

I hele utdanningsløpet vokser deltakerne og sluttresultatet de leverer er imponerende. Alt arbeidet som gjøres frem mot eksamen uttrykker helhetlig kompetanse i faget gitt av videregående skole og bedrift. Så hvorfor opplever vi da at deltakerne stryker på HEA3103, når de mestrer faget, får gode tilbakemeldinger fra bedrift og leverer teorigode oppgaver til programfaglærer?

Har vi råd til dette?

NAV dokumenterer at underskuddet i helse er det største av alle sektorer – og at mangelen på helsefagarbeidere er systemisk, ikke midlertidig. SSB og Helsedirektoratets analyser understreker at gapet vil øke, med særlig press i kommunal omsorg.

Spørsmålet blir da: Har vi råd til å miste motiverte voksne og språklige minoriteter som allerede bidrar i tjenestene – fordi eksamensformen er skreddersydd for skriftlig prestasjon under tidspress, fremfor helhetlig dokumentasjon av faglig og praktisk kompetanse?

Mitt ønske er ikke å senke kravene – helsefagarbeidere må og skal kunne faget. Men vi må sikre rettferdige innganger til fag og svennebrev. Flere veier til samme mål, der praktisk kompetanse teller like mye som teoretisk presisjon.

Vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe dyktige voksne, inkludert språklige minoriteter over terskelen, uten å gå på kompromiss med pasientsikkerhet og faglig nivå. Og jeg tror dette skjer ved tett oppfølgning av progamfaglærer og fellesfaglærer i videregående opplæring i samarbeid med veileder i bedrift, ikke ved en sentralt gitt eksamen.

Statistikken viser at dagens ordning er en barriere. En endring er både etisk riktig og samfunnsøkonomisk nødvendig. Når arbeidslivet roper etter helsefagarbeidere, ønsker vi da å ekskludere gode helsefagarbeidere for en eksamensform som ikke favner den helhetlige kompetansen?

Kilder

• Bedriftsundersøkelsen 2026: Norske virksomheter mangler 34 000 personer - nav.no

• Helsedirektoratet, Kompetanseløft 2025 – rekruttering og årsverksutvikling, langsiktige behov. [statsforvalteren.no]

• Udir – modulstrukturert VOV: krav om sentralt gitt skriftlig eksamen før fag-/svenneprøve. [udir.no], [ndla.no]

• Udir fagkode HEA3103 (sentralt gitt skriftlig eksamen). [udir.no]

• Særskilt tilrettelegging - Udir Generelt om særskilt tilrettelegging av eksamen | udir.no

• Avlagte privatisteksamener – fag | udir.no

DEBATT Helsefagarbeidere

– Skoleledere: Ansett yrkesfaglærere med fagarbeiderbakgrunn

Mange voksne søker seg til videregående opplæring