Nærhet til naturen stimulerer nysgjerrighet, fantasi og fortellerglede
Debatt: Barn gnistrer når de oppdager skolopendre og tusenbein. Synet av panserkledde skrukketroll når barnehagebarn snur en stein vekker en umiddelbar iver etter å fange og holde dyret. Hvorfor?
Jeg forsker på barns opplevelser og læring i naturen og jeg er fascinert over hva som skjer når barnehagebarn oppdager smådyr som skrukketroll og løpebiller.
Observasjon av barn har fått meg til å innse at nærhet er en del av svaret.
Muligheten til å holde og undersøke dyret mens spenningen dirrer i kroppen er viktig for barnas iver og nysgjerrighet. Siden skrukketrollet ikke stikker, flyr eller løper fort kan barna komme tett på disse nærmest forhistoriske og underlige dyrene. Den magiske nærheten setter spor som noen ganger er vanskelige å beskrive. Nærheten vekker nysgjerrighet for naturfag.
Jeg forsøker å forstå hvorfor nærhet til smådyr og annet i naturen utløser begeistring. Siden jeg startet i barnehagelærerutdanningen og særlig de siste fem årene har utallige observasjoner av barn og barnegrupper med nesetippen over meitemarker, snegler og biller ledet meg til utvikling av nærhetspedagogikken.
Fysisk nærhet mellom det som observeres (objekt eller fenomen) og den som observerer er en nøkkel for nysgjerrighet, motivasjon og læring. Det blir ikke samme glød dersom skrukketrollet greier å komme seg i sikkerhet. Selv om dyr som rømmer også kan stimulere iveren etter å oppdage.
Å være tett på dyr og planter aktiverer flere sanser som styrker opplevelsen og bidrar til å lagre inntrykk i hukommelsen. Derfor er det glimrende når ansatte i barnehagen legger til rette for at barn kan oppdage og observere dyr som killer, lukter og er spennende å holde i hånden eller kikke på i en isboks. En toliters isboks er mitt beste tips til å komme nær fabelaktige skrukketroll, skolopendre og løpebiller.
Nærhetspedagogikken tilføyer spennende perspektiver til pedagogisk tenkning generelt, og til naturfagdidaktikk spesielt. Foruten å være tett på, er tidsfaktoren sentral. Barna trenger tid til å observere og tenke, og tid til å lete etter dyr sammen med venner, alene eller sammen med en ansatt i barnehagen. Jeg har observert barn som nærmest er trollbundet av å kikke oppi isboksen. Mange blir aldri lei av å følge med på hva som skjer med dyrene. Noen blir selvsagt det, men det er forbløffende hvor lenge barn kan engasjeres i å lete, observere og snakke om smådyr.
Jeg ønsker å oppmuntre barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen til å observere det magiske som skjer mellom biller, skrukketroll og barnehagebarn. Nærhet til naturen stimulerer nysgjerrighet, fantasi og fortellerglede.
LES: Styrker barnas immunforsvar med mer natur i barnehagene
