Lærer etter Pisa-resultatene: 
– La meg få gjøre jobben min

Lærer Stine Sofie Samuelsen påstår at skolen har blitt overbelastet med så mange ulike samfunnsoppgaver at det går utover både lesing, skriving og regning.

Stine Sofie Samuelsen ønsker at lærerne i større grad skal få gjøre jobben de er ansatt for å gjøre.
Publisert Sist oppdatert

Samuelsen er norsklærer ved Feiring videregående skole og formulerte i etterkant av Pisa-resultatene i et Facebook-innlegg i lærergruppa Status Lærer. Innlegget fikk massiv respons og støtte.

Der argumenterer hun for at skolen er blitt pålagt ansvar for stadig flere utfordringer – alt fra kjærlighetssorg og beredskap til økonomi og helse. Resultatet er, ifølge Samuelsen, at det blir mindre tid til skolens kjerneoppgaver som lesing, skriving og regning.

Pisa-resultatene viser at både norske og OECD-elever gjør det stadig dårligere i både lesing, matematikk og naturfag. 

– Jeg tenker at hvis politikerne virkelig vil noe med norsk skole, så må de snart tørre å prioritere hardt. Det er ikke lenge siden kunnskapsministeren snakket om beredskap og krigsberedskap. Det skal inn i skolen. Det er selvsagt viktig, men man må slutte å legge stadig flere oppgaver på skolen, sier Samuelsen til Utdanningsnytt.

Hun mener utfordringen ikke er mangel på satsinger, men at nye oppgaver stadig kommer til uten at andre tas bort.

Samuelsen ønsker at lærerne i større grad skal få gjøre jobben de er ansatt for å gjøre.

– Hvis vi vil bli bedre i lesing, regning og naturfag, må vi tørre å si at det er dette vi skal jobbe med. Politikk handler om prioritering på mange områder, men når det gjelder skolen, virker det som om man bare legger alt i den samme skuffen.

Les også: Pisa-nedturen: Lærere etterlyser mer lesing hjemme

Kunnskapsminister Kari Nessa Northun under fremleggelsen av årets Pisa-resultater.

«Roteskuff»

«Norsk skole er blitt samfunnets roteskuff. Vet vi ikke hvem som skal ta ansvar for noe? Legg det inn i skolen. Der ligger det allerede en lærer. Hun ordner det sikkert. Hun er tross alt både norsklærer, sosialarbeider, konfliktmegler, miljøterapeut, IT-support, karriereveileder, beredskapsmedarbeider, økonomirådgiver og reservehelsesykepleier. Og mellom slagene kan hun kanskje lære noen å lese», heter det i Samuelsens Facebook-innlegg.

Samtidig understreker Samuelsen at ansvaret for utviklingen ikke bare ligger hos skolen.

– Tidligere satt foreldre med barna på fanget og leste bøker. Nå sitter de ofte ved siden av hverandre med hver sin skjerm i fanget. Det er forståelig, men dette må være et felles løft, påpeker hun.

Flere lærere Utdanningsnytt har vært i kontakt med, peker på mindre lesetrening, økende skjermbruk og endrede lesevaner både hjemme og på skolen som mulige forklaringer på utviklingen.

– Det er selvsagt ikke slik at skolen ikke har ansvar. Det har vi absolutt. Vi må også alltid tenke klokt rundt hva vi gjør. Men som norsklærer har jeg ett stort ønske: La meg få gjøre jobben min som norsklærer, sier Samuelsen og fortsetter:

– Hvis målet er at elevene skal bli bedre lesere, kan jeg ikke samtidig løpe rundt og være helsesykepleier, miljøarbeider, vaktmester, delta i møter i norsktimene eller håndtere alle mulige andre oppgaver. Hjertesukket mitt er egentlig bare dette: La meg få gjøre det jeg er ansatt for å gjøre.

Hun understreker at det som tas opp er viktige faktorer.

– Jeg sier ikke at de andre oppgavene ikke har gode formål. Mange av dem er viktige. Men hvis skolen skal ta ansvar for alt, måtte vi hatt en døgnskole for å dekke over alt.

Les også: Dette mener de er det mest alarmerende i Pisa-resultatene

– Vi kan ikke gjøre alt

Samuelsen sier hun opplever at samfunnet har blitt redd for å stille krav og sette grenser, og at forholdet mellom hjem og skole har endret seg.

– Det handler også om en samfunnsutvikling jeg ikke synes er heldig. Tidligere var spørsmålet ofte: «Hvordan kan vi hjelpe skolen?». Nå er spørsmålet oftere: «Hva kan dere gjøre for mitt barn?».

– Hvis vi skal bli bedre, må skolen få lov til å være skole. Lærere må få være lærere. Jeg forstår at skolen er den eneste felles arenaen der alle barn møtes, og jeg forstår hvorfor mange ønsker at viktige samfunnsoppgaver skal løses der. Men hvis vi skal bli bedre på det grunnleggende, må vi også tørre å ta bort noe. Vi kan ikke gjøre alt, påpeker hun.

Samuelsen fortsetter:

– Hver gang politikerne putter noe nytt inn, uten å ta noe annet ut, blir det litt mindre plass til det som en gang var skolens viktigste oppgaver: Å lære barn å lese, skrive, regne, tenke og forstå verden. Vi lærere vet hva som nå følger i Pisa-kjølvannet.

Hun frykter at svaret på de svake resultatene blir nye reformer og tiltak, snarere enn mer tid og ressurser til undervisning.

– Politikersvaret er nok en ny satsing og endrede kompetansemål. Jeg trenger ikke det. Jeg trenger penger til bøker og ro til å gjøre jobben min.