Godt nok for Haaland

Debatt: Mental trening er en selvfølge i toppidretten. I skolen er det annerledes.

Publisert Sist oppdatert

Et konkret eksempel på dette gapet dukket opp i sommer. Nylig skrev lokalavisa i hjembyen min om menn som melder seg på yoga i rekordfart, inspirert av det de har sett fra fotball-VM. Voksne menn som endelig legger seg på matta fordi toppidrettsutøvere gjør det først.

Jeg tror ikke dette er unikt for min hjemby. Tvert imot illustrerer det et større mønster.

Erling Braut Haaland har selv fortalt at meditasjon er en del av hans mentale trening, og han er langt fra alene. Toppidrettsutøvere trener ikke bare muskler. Mange trener også selvregulering, fokus og evnen til å håndtere press.

Det får meg til å undre meg over hvordan vi vurderer slike verktøy avhengig av hvem som bruker dem.

Når en fotballstjerne bruker meditasjon og mental trening, kaller vi det profesjonalitet. 

I skolen er de samme verktøyene fortsatt ingen selvfølge.

Skolen skal ikke utdanne eliteutøvere, men den skal utvikle mange av de samme ferdighetene: fokus, selvregulering og evnen til å håndtere motgang.

Dette handler ikke om å legge ansvaret for stress over på barna. Skolen må fortsatt bli bedre. Men akkurat som vi både trener muskler og forebygger skader i idretten, kan vi både forbedre skolen og gi elever verktøy som gjør hverdagen lettere.

Jeg tror ikke løsningen er å innføre pålagt yoga på timeplanen. Men jeg tror vi trenger å slutte å behandle mindfulness og mental trening som noe alternativt når det kommer inn i klasserommet.

Kanskje er ikke det mest interessante spørsmålet hvorfor Haaland mediterer. Kanskje er spørsmålet hvorfor vi uten videre aksepterer mental trening når målet er å vinne VM, men snakker så lite om den når målet er at en niåring skal finne ro nok til å lese en bok.