Tidlig innsats i forebygging av matematikkvansker

Statistikken er klar: Norske elever presterer stadig svakere i matematikk, og andelen på laveste nivå vokser. Den siste PISA-undersøkelsen (2022) viser at 31 prosent av norske elever presterer under mestringsnivå 2, noe som betyr at de befinner seg under kritisk grense (Utdanningsdirektoratet, 2023). Dette nivået anses som et minimum for en solid forberedelse til videre utdanning og arbeidsliv.

Behovet for systematisk og tidlig innsats i matematikkopplæringen er derfor svært viktig. Med omtrent 10–15 prosent av barn og unge i skolealder som klassifiseres som lavtpresterende i matematikk (Mononen & Lopez-Pedersen, 2019), står vi overfor en betydelig utfordring. Tidlig innsats kan være nøkkelen, men da må vi våge å innse problematikken og handle raskt.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en masteroppgave (Yıldız, 2023) med en litteraturgjennomgang av betydningen av tidlig innsats for elever i risikosonen for å utvikle matematikkvansker.

Hensikten med studien var å undersøke hvordan tidlig innsats og målrettet støtte kan bidra til å forebygge at vansker i matematikk oppstår, og hvordan man bør legge til rette for økt mestring og læringsutbytte i faget.

En proaktiv tilnærming kan være nøkkelen til å snu den negative trenden i norske elevers matematikkutvikling. I stedet for å gå i dybden på årsakene til tilbakegangen rettes oppmerksomheten heller mot konstruktive tilnærminger som kan forhindre at flere elever havner i lavtpresterende kategorier. Målet er å gi innsikt i hvordan tidlig innsats og målrettet støtte kan styrke elevers mestring i matematikk, og legge grunnlaget for en mer positiv faglig utvikling.

Litteraturgjennomgangen identifiserte noen sentrale temaer som er avgjørende for effektiv tidlig innsats i matematikkopplæringen: telling, isuospatiale ferdigheter, heltallsforståelse, måling og geometri. I tillegg pekes det på at bruk av databaserte spill og digitale verktøy kan støtte og fremme utviklingen av disse ferdighetene gjennom engasjerende og tilpassede læringsaktiviteter.

Tidlig innsats

I tråd med opplæringsloven §11-3 er det skolens ansvar å gi intensiv opplæring til elever på 1. til 4. årstrinn som risikerer å henge etter i lesing, skriving eller regning. Dette understreker skolens ansvar for å følge med, evaluere og iverksette tiltak raskt og effektivt når utfordringer oppstår.

Målet er å sikre forventet progresjon. Meld. St. 21 (2016–2017) og Meld. St. 6 (2019–2020) gir faglige begrunnelser for tidlig innsats og argumenterer for at tiltak tidlig i opplæringsløpet har større effekt på elevenes læring og personlige utvikling enn senere tiltak. Det understrekes videre at kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagen og de første skoleårene er avgjørende for barnets videre lærings- og livsløp (Meld. St. 6 (2019–2020)).

Det er derfor essensielt at alle barn får et godt og tilpasset læringsmiljø tidlig i livet.

Tidlig innsats handler ikke bare om å forebygge fremtidige utfordringer, men også om å handle raskt når vansker identifiseres. Meld. St. 6 (2019–2020) beskriver to sentrale perspektiver: Det ene vektlegger forebygging før utfordringer oppstår, mens det andre understreker behovet for umiddelbare tiltak når problemer avdekkes (Bjørnsrud & Nilsen, 2022, s. 20).

Matematikkutvikling

Forskning fra de siste tiårene antyder at hjernen er utstyrt med spesifikke kjernekunnskapssystemer fra fødselen. Disse systemene gjør det mulig for barn å danne innledende representasjoner og resonnementer om objekter, tall og andre kvantiteter (Spelke, 2000). Numeriske evner, som evnen til å identifisere og oppfatte antall, mengder og størrelsesendringer, er medfødte og legger grunnlaget for senere matematisk utvikling (Björklund, 2014).

Telling er en sentral del av barns tidlige tallforståelse. Utvikling av telleferdigheter er viktig for å bygge grunnlaget for aritmetikk. Telling støtter også utviklingen av langtidshukommelsesrepresentasjoner, som er avgjørende for direkte gjenkjenning av fakta og dekomponering av regnestykker.

Fra tre–fire-årsalderen utvikles tallforståelsen, og den danner grunnlaget for barns tidlige matematiske ferdigheter. Denne tidlige utviklingen kan dermed bidra til å forutsi barns regneferdigheter i senere år (Locuniak & Jordan, 2008).

Barns tidlige eksponering for matematiske konsepter, deres medfødte numeriske evner og utviklingen av en grundig tallforståelse er avgjørende for deres fremtidige suksess innenfor matematikk (Raghubar & Barnes, 2017). Det er derfor essensielt å legge vekt på disse aspektene i tidlig barndom og i de første årene av skolegangen for å sikre et solid matematisk grunnlag og fremme positive læringsopplevelser for alle barn.

Forskning om tidlig innsats fremhever betydningen av tidlig identifisering av eventuelle vansker for å støtte barns matematiske utvikling. Et sentralt tema som kommer tydelig fram i litteraturgjennomgangen, er oppmerksomheten knyttet til blant annet telling som en avgjørende faktor for å fremme matematikkferdigheter.

Tidlig intervensjon kan bidra til å legge et godt grunnlag for videre matematikkforståelse, og forskning viser at systematisk støtte i de tidlige årene kan forhindre senere vansker (Sterner mfl., 2020; Sterner mfl., 2023). Dette understreker betydningen av at lærere og foreldre er bevisste på hvordan de kan fremme barns matematiske ferdigheter fra en tidlig alder.

Oversikt over funnene

Litteraturgjennomgangen baseres på åtte studier fra ulike land, og identifiserer flere sentrale temaer som er viktige for barns matematiske utvikling (Yıldız, 2023).

Telleferdigheter trekkes som nevnt fram som et grunnleggende område som legger grunnlaget for videre tallforståelse. Videre vektlegges betydningen av visuospatiale ferdigheter, som romlig tenkning og evnen til å manipulere visuelle representasjoner, som en kjernefaktor i utviklingen av matematiske evner.

I tillegg viser studiene viktigheten av en solid forståelse av heltall, måling og geometri i tidlig alder. Et annet sentralt funn er bruken av databaserte spill og digitale verktøy, som fremstår som nyttige ressurser for å støtte læring gjennom interaktive og visuelt støttende aktiviteter.

Disse temaene danner rammen for de videre analysene i artikkelen og viser hvordan ulike faktorer bidrar til å støtte barns matematiske kompetanse.

Telling

Telling er en grunnleggende, men kompleks ferdighet som krever at barn lærer tallord i riktig rekkefølge og knytter disse til konkrete objekter (Butterworth, 2005). Forskning viser tydelig at utviklingen av telleferdigheter er avgjørende for barns videre matematikkutvikling. Shanley mfl. (2017) fant at tidlige tallferdigheter, som telling, tallgjenkjenning, mengdesammenligning og forståelse av tallrekkefølge, har en positiv sammenheng med barns prestasjoner i første klasse.

Studien viste også at målrettede intervensjoner, som inkluderer modellering og praktiske øvelser, fører til varige forbedringer i heltallsforståelse. Dette støttes av Dyson mfl. (2013), som fant at systematisk arbeid med telling gir tydelige effekter på barns tallforståelse.

Hyde mfl. (2021) viste at sammenligningstrening med vekt på telling har positiv innvirkning på både regneferdigheter og begrepsforståelse, ved at barna lærer å sammenligne tall og mengder gjennom strategisk bruk av telling. Zhang mfl. (2020) fant at barn med matematikkvansker og lavt presterende barn hadde svakere telleferdigheter enn typisk utviklede barn, noe som understreker tellingens rolle som en kjerneferdighet i matematisk læring.

Geary (2011) peker på at det er avgjørende å identifisere hvilke aspekter av telling barn strever med, slik at tiltak kan målrettes for størst mulig effekt. I tillegg framhever Gersten mfl. (2005) at rask gjenkjenning av grunnleggende aritmetiske kombinasjoner og automatisering av tellestrategier er viktig for å utvikle god tallforståelse og problemløsningsevne.

Pedagoger spiller her en sentral rolle gjennom å tilby praktiske, evidensbaserte tiltak som aktiviteter med konkreter, for eksempel å telle klosser, bruke tallkort og spille terningspill, samt bruk av tallinjer og visuelle hjelpemidler som styrker barnets forståelse av mengde, rekkefølge og avstand mellom tall. Samlet peker forskningen på at tidlig og systematisk støtte i telling gir et solid fundament for videre matematisk utvikling.

Visuospatiale ferdigheter

Forskningsresultatene viser også en tydelig sammenheng mellom barns visuospatiale ferdigheter og deres matematiske utvikling. Visuospatiale ferdigheter innebærer evnen til å forstå og manipulere visuell og romlig informasjon, som former, størrelser og relasjoner i rommet, og disse ferdighetene spiller en sentral rolle i forståelsen av geometriske konsepter og tallrelasjoner (Bjørklund, 2014). Flere studier peker på at barn med sterke visuospatiale ferdigheter har lettere for å tilegne seg matematikk, og at disse ferdighetene kan styrkes gjennom målrettede intervensjoner.

Cornu mfl. (2019) viser at strukturerte tiltak kan forbedre barns romlige forståelse og dermed bidra til økt matematisk kompetanse, noe som støtter teorien om en kognitiv kobling mellom rom og tall (McCrink mfl., 2007).

Ribeiro mfl. (2020) finner at tidlig romlig støtte i mor–barn-interaksjoner, for eksempel med legging av puslespill, har positiv effekt på barnas senere matematikkferdigheter. Også van Garderen (2006) mener slike aktiviteter understøtter tidlig stimulering av romlig tenkning. I tillegg peker Zhang mfl. (2020) på at svak romlig visualiseringsevne ofte forekommer hos barn med matematikkvansker, og at evnen til å manipulere visuelle representasjoner er en viktig faktor som skiller disse fra barn med typisk utvikling i matematikk.

Barnes mfl. (2016) understreker at visuospatiale ferdigheter kan styrkes gjennom lekbaserte matematikkaktiviteter, særlig hos barnehagebarn med svake forkunnskaper. Studiene peker på at visuospatiale ferdigheter bør innlemmes som en del av matematikkopplæringen, gjennom aktiviteter som fremmer romlig tenkning og bruk av visuelle hjelpemidler.

Heltall, måling og geometri

Litteraturgjennomgangen avdekker flere viktige funn knyttet til tidlig matematikkopplæring. Et sentralt funn er betydningen av å introdusere geometri og geometriske mønstre allerede i barnehagealder. Lindenskov & Weng (2015) påpeker hvordan tidlig eksponering for geometri kan styrke barnets forståelse av sammenhengen mellom tall, algebra og romlige strukturer, noe som kan gi en mer helhetlig matematisk forståelse.

Et annet viktig funn er at strukturerte intervensjonsprogrammer har dokumentert effekt på utvikling av heltalls-, målings- og geometriforståelse hos barn. Doabler mfl. (2021) viser at utviklingsorienterte læringsmiljøer har spesielt god effekt for barnehagebarn i risikosonen for matematikkvansker. Dette støttes av Shanley mfl. (2017) og Barnes mfl. (2016), som begge dokumenterer hvordan målrettede aktiviteter innen tall, måling og geometri kan gi betydelige læringsgevinster.

Funnene samlet sett understøtter at tidlig, systematisk og strukturert opplæring i grunnleggende matematiske konsepter kan forebygge alvorlige vansker og fremme god matematisk utvikling.

I tillegg viser funnene at relasjonsbygging og anerkjennelse er avgjørende faktorer for læring. Lie (2022) fremhever hvordan barnets opplevelse av å bli sett og hørt styrker motivasjon og mestringsfølelse, noe som er særlig viktig i tidlig innsats. Å fremme barnemedvirkning og trygge relasjoner er derfor en sentral del av effektiv matematikkopplæring.

Et siste tema som kommer tydelig fram i litteraturgjennomgangen, er oppmerksomheten på databaserte spill og verktøy i tidlig matematikkopplæring. Forskning viser at bruk av digitale verktøy og spill kan ha en positiv effekt på barns matematiske utvikling, særlig når det gjelder engasjement og motivasjon for læring.

Databaserte spill og verktøy i matematikkopplæring

Matematikkspill og ulike apper kan brukes som støtte for læring og automatisering av ferdigheter, eksempelvis innen tallforståelse (Björklund, 2014). Spesifikke studier viser også klare resultater: Hyde mfl. (2021) fant at et digitalt tallsammenligningsspill forbedret barns telling, én-til-én-korrespondanse og aritmetiske ferdigheter, særlig når symbolske hjelpemidler som kulerammer og tallinjer ble brukt.

Effekten var sterkest hos eldre barnehagebarn med god begrepsforståelse, noe som understreker behovet for alders- og nivåtilpasset digital trening.

Et annet viktig funn fra Cornu mfl. (2019) og Barnes mfl. (2016) viser at spillbaserte oppgaver på nettbrett kan styrke barns visuospatiale ferdigheter og oppmerksomhet, og at slik teknologi med fordel kan benyttes som supplement i undervisning.

Det fremkommer også at konkurransebaserte og refleksjonsfremmende spill kan være engasjerende og øke motivasjon hos elever, og dermed kan det bidra til å styrke varig læring, spesielt når elevene ikke får umiddelbar tilbakemelding. Når tilbakemelding ikke gis umiddelbart, oppfordres elevene til å reflektere over egne valg, noe som kan fremme dypere og mer varig læring.

Barnes mfl. (2016) understreker at effekten øker når treningen tilpasses individuelle behov, og at selv en ukentlig økt kan være tilstrekkelig for å gi fremgang, noe som fremhever verdien av kvalitet fremfor kvantitet.

Samlet viser forskning at digitale verktøy og spill kan gi betydelige gevinster for barns matematikkutvikling, men at suksess forutsetter pedagogisk bevissthet, og at de integreres i en helhetlig læringsstrategi. Fuglestad (2003) advarer mot ukritisk bruk av øvingsprogrammer, ettersom elever kan utvikle feilaktige begreper dersom programmene ikke bygger på konstruktivistiske prinsipper.

Konklusjon

Den nedadgående trenden i norske elevers matematikkprestasjoner understreker et tydelig behov for tidlig innsats og tilpasset undervisning. Tidlig identifisering av utfordringer gjør det mulig å intervenere før vanskene får utvikle seg, og forskning viser at dette kan være avgjørende for elevenes videre utvikling av matematisk kompetanse (Gersten mfl., 2005; Svingen mfl., 2022). Tiltak rettet mot grunnleggende ferdigheter som telling, heltall, måling og geometri, samt bruk av digitale verktøy, fremstår som særlig effektive.

Konkrete hjelpemidler gir elevene mulighet til å erfare og utforske matematiske ideer på en håndgripelig måte, noe som styrker forståelsen. For mange elever, spesielt de yngste, bidrar dette til økt engasjement og dypere innsikt i abstrakte konsepter. I tillegg har digitale læringsressurser vist seg å være motiverende og støttende når de brukes med tydelig pedagogisk veiledning.

Effektiv tidlig innsats forutsetter at læreren har tilgang til nødvendige ressurser, som kartleggingsverktøy, matematikkverktøykasser og kompetanse i evidensbaserte metoder. Et inkluderende og tilrettelagt læringsmiljø, kombinert med fleksibel bruk av fysiske og digitale hjelpemidler, kan styrke elevers mestring og redusere risikoen for vedvarende matematikkvansker.

Litteraturgjennomgangen viser at slike tiltak har positiv effekt, men det er fortsatt behov for mer forskning i norske kontekster for å sikre at undervisningen tilpasses elevenes behov og fremmer læringsutbytte på en systematisk måte.

 Gülgün Lük Yıldız arbeider som kontaktlærer ved Høvik skole i Lier kommune og som faglærer i spesialpedagogikk ved Din Kompetanse Fagskole. Hun har mange års erfaring fra grunnskolen og har en mastergrad i spesialpedagogikk fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun har særlig interesse for forebygging av matematikkvansker, tidlig innsats og tilpasset støtte, samt spesialpedagogisk praksis i skolen.

Gro Tvedt Hollevik arbeider som universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hennes forskningsinteresser omfatter spesialpedagogikk, matematikkvansker og profesjonsutvikling, med vekt på kompetansebygging og inkluderende praksiser i barnehage- og skolesektoren.

 Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 2, 2026. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her:

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanseliste

Barnes, M.A., Klein, A., Swank, P., Starkey, P., McCandliss, B., Flynn, K., Zucker, T., Huang, C.-W., Fall, A.-M. & Roberts, G. (2016). Effects of Tutorial Interventions in Mathematics and Attention for Low-Performing Preschool Children. Journal of Research on Educational Effectiveness, 9(4), s. 577–606. https://doi.org/10.1080/19345747.2016.1191575

Björklund, C. (2014). Den første matematikken: Matematikk 3–5 år. Cappelen Damm Akademisk.

Bjørnsrud, H. & Nilsen, S. (2022). Tidlig innsats i en skole for alle? I: H. Bjørnsrud & S. Nilsen (Red.), Tidlig innsats: i en skole for alle? (Kap. 1, s. 17–35). Cappelen Damm Akademisk.

Butterworth, B. (2005). The development of arithmetical abilities. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 46(1), s. 3–18. https://doi.org/10.1111/j.1469- 7610.2004.00374.x

Cornu, V., Schiltz, C., Pazouki, T. & Martin, R. (2019). Training early visuo-spatial abilities: A controlled classroom-based intervention study. Applied Developmental Science, 23(1), s. 1–21. https://doi.org/10.1080/10888691.2016.1276835

Doabler, C.T., Clarke, B., Kosty, D., Maddox, S.A., Smolkowski, K., Fien, H., Baker, S.K. & Kimmel, G.L. (2021). Kindergarteners at Risk for Severe Mathematics Difficulties: Investigating Tipping Points of Core Mathematics Instruction. Journal of Learning Disabilities, 54(2), s. 97–110. https://doi.org/10.1177/0022219420972185

Dyson, N.I., Jordan, N.C. & Glutting, J. (2013). A Number Sense Intervention for Low- Income Kindergartners at Risk for Mathematics Difficulties. Journal of Learning Disabilities, 46(2), s. 166–181. https://doi.org/10.1177/0022219411410233

Fuglestad, A.B. (2003). Konstruktivistisk perspektiv på datamaskiner i matematikkundervisning. I: B. Grevholm (Red.), Matematikk for skolen (s. 209–234). Fagbokforlaget.

Geary, D.C. (2011). Consequences, characteristics, and causes of mathematical learning disabilities and persistent low achievement in mathematics. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 32(3), s. 250–263. https://doi.org/10.1097/dbp.0b013e318209edef

Gersten, R., Jordan, N.C. & Flojo, J.R. (2005). Early Identification and Interventions for Students With Mathematics Difficulties. Journal of Learning Disabilities, 38(4), s. 293–304. https://doi.org/10.1177/00222194050380040301

Hyde, D.C., Mou, Y., Berteletti, I., Spelke, E.S., Dehaene, S. & Piazza, M. (2021). Testing the role of symbols in preschool numeracy: An experimental computer-based intervention study. PLoS ONE, 16(11). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0259775

Lie, J.H. (2022). Elevens rolle i tidlig innsats. I: H. Bjørnsrud & S. Nilsen (Red.), Tidlig innsats: i en skole for alle? (s. 113–130). Cappelen Damm Akademisk.

Lindenskov, L. & Weng, P. (2015). Matematikkvansker: konkrete tiltak for tidlig innsats. Info Vest forlag.

Locuniak, M.N. & Jordan, N.C. (2008). Using Kindergarten Number Sense to Predict Calculation Fluency in Second Grade. Journal of Learning Disabilities, 41(5), s. 451– 459. https://doi.org/10.1177/0022219408321126

McCrink, K., Dehaene, S. & Dehaene-Lambertz, G. (2007). Moving along the number line: Operational momentum in nonsymbolic arithmetic. Perception & Psychophysics, 69(8), s. 1324–1333. https://doi.org/10.3758/bf03192949

Meld. St. 21 (2016–2017). (2016). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.- st.-21-20162017/id2544344/

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/

Mononen, R. & Lopez-Pedersen, A. (2019). Matematikkvansker. I: E. Befring, K.-A.B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg. s. 365–395). Cappelen Damm Akademisk.

Opplæringslova (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregående opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.

Raghubar, K.P. & Barnes, M.A. (2017). Early numeracy skills in preschool-aged children: A review of neurocognitive findings and implications for assessment and intervention. The Clinical Neuropsychologist, 31(2), s. 329–351. https://doi.org/10.1080/13854046.2016.1259387

Ribeiro, L.A., Casey, B., Dearing, E., Nordahl, K.B., Aguiar, C. & Zachrisson, H. (2020). Early Maternal Spatial Support for Toddlers and Math Skills in Second Grade. Journal of Cognition and Development, 21(2), s. 282–311. https://doi.org/10.1080/15248372.2020.1717494

Shanley, L., Clarke, B., Doabler, C.T., Kurtz-Nelson, E. & Fien, H. (2017). Early Number Skills Gains and Mathematics Achievement: Intervening to Establish Successful Early Mathematics Trajectories. The Journal of Special Education, 51(3), s. 177–188. https://doi.org/10.1177/0022466917720455

Spelke, E.S. (2000). Core Knowledge. American Psychologist, 55(11), s. 1233–1243. https://doi.org/10.1037/0003-066x.55.11.1233

Sterner, G., Nagy, C. & Nyström, P. (2023). A scaled-up mathematics intervention in preschool classes. Scandinavian Journal of Educational Research, 68(7), s. 1371–1381. https://doi.org/10.1080/00313831.2023.2250352

Sterner, G., Wolff, U. & Helenius, O. (2020). Reasoning about Representations: Effects of an early math intervention. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(5), s. 782–800. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1600579

Svingen, O.L., Valbekmo, I. & Wæge, K. (2022). Tidlig innsats i matematikk: Å lære, forstå og finne mening i matematikk. I: H. Bjørnsrud & S. Nilsen (Red.), Tidlig innsats: i en skole for alle? (s. 211–231). Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2023, 5. desember). Betydelig PISA-nedgang i lesing, matematikk og naturfag. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2023/betydelig-pisa-nedgang/

van Garderen, D. (2006). Spatial visualization, visual imagery, and mathematical problem solving of students with varying abilities. Journal of Learning Disabilities, 39(6), s. 496–506. https://doi.org/10.1177/00222194060390060401

Yıldız, G.L. (2023). Betydning av tidlig innsats for matematikkutviklingen hos barn i faresonen for matematikkvansker. En litteraturgjennomgang. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitskap. Universitetet i Sørøst-Norge.

Zhang, X., Räsänen, P., Koponen, T., Aunola, K., Lerkkanen, M. & Nurmi, J. (2020). Early Cognitive Precursors of Children’s Mathematics Learning Disability and Persistent Low Achievement: A 5-Year Longitudinal Study. Child Development, 91(1), s. 7–27. https://doi.org/10.1111/cdev.13123