Ingen skal gå på jobb i skolen og frykte at de skal bli utsatt for vold og trusler
Debatt: Likevel er det mange ansatte i skolen som opplever det.
Når kommunene prøver å få budsjettene i balanse, kuttes det ofte i ressursene til skolen. Det er et politisk svik mot både elever og ansatte.
Det er med stor uro at vi som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Finnmark ser en økende rapportering av vold og trusler mot ansatte i skolen.
Statistikken viser en markant økning av uønskede hendelser, noe som fører til at utryggheten vokser blant de ansatte i skoleverket. Dette handler ikke om enkeltstående hendelser som dukker opp med ujevne mellomrom, men om et arbeidsmiljø som blir stadig vanskeligere for ansatte å stå i.
Relasjoner bygges ikke i forbifarten
Det handler om en skole som presses til bristepunktet på grunn av kutt, og en aktiv bruk av «ostehøvelen» for å redusere kostnadene. Det presenteres gjerne som mer effektiv drift, men i virkeligheten betyr det færre hender, mindre tid og svakere oppfølging av elever som trenger dette mest.
Samtidig bør vi få frem hva tallene faktisk viser. En del av økningen skyldes at ansatte er blitt flinkere til å melde avvik. Hendelser som før ble tiet i hjel, blir nå skrevet ned, registrert og synliggjort. Dette er ikke et problem, men et bevis på at ansatte i kommunene er blitt flinkere til å dokumentere hendelser som gjør arbeids- og læringsmiljøet vanskelig i skolen. Motivasjonen for å gjøre dette, er ønsket om at elevene skal få de beste forutsetninger for å lære.
LES: UDF er positive til bortvisningsforslag
Når lærere og andre ansatte forteller om hyppigere utagering, grovere språk, flere truende situasjoner og en hverdag med stadig lavere terskel for overskridelser, er vi nødt til å ta dem på alvor. Det er en realitet som merkes i klasserom, ganger og personalrom hver eneste uke i skoler over hele landet.
Når bemanningen reduseres, svekkes også skolens evne til å forebygge før noe går galt. Relasjoner bygges ikke i forbifarten, men over lang tid, og konflikter dempes ikke av gode intensjoner alene. Elever med store behov følges ikke opp uten ressurser til nok tid og folk. Jo færre trygge voksne i laget rundt elevene, desto større blir risikoen for at uro eskalerer til vold og trusler. Regningen sendes direkte til dem som står i førstelinja- lærerne, som kan oppleve en farligere arbeidshverdag.
Ansvarsfraskrivelsesatt i system
Skal det aksepteres at vold og trusler har blitt en del av hverdagen? At ansatte står alene i stadig mer krevende situasjoner? Dette fører til større belastninger og flukt fra læreryrket. Hvis dette er prisen for de innsparingene det legges opp til i mange kommuner, blir prisen altfor høy.
Dersom kommunene virkelig mener alvor når de snakker om en trygg og god skole for alle, må det vises i prioriteringene. Det holder ikke å ha høye ambisjoner når bevilgningene til skolen blir mindre. Å spare i skolen kan se ryddig ut i et budsjettmøte, men i praksis skyver man risiko, belastning og uro over på ansatte og elever. Dette er en kortsiktig politikk med langsiktige kostnader.
Vi opplever at kommunene vil ha bedre rapportering og mer dokumentasjon, samtidig som det kuttes i handlingsrommet til å gjøre noe med det rapportene avdekker. Vi får flere avvik, men virkemidlene blir færre for å forebygge uønskede hendelser. Dette er ansvarsfraskrivelse satt i system, helt fra øverste politiske nivå. En slik ubalanse er ikke bare uholdbar, men den er direkte uansvarlig.
LES: Lærer filmet konfrontasjon med elever – saken ble henlagt
