Realfagene trenger mer enn en ny strategi

Regjeringen vil lage en ny strategi for å styrke realfag og teknologi og har bedt om innspill.  Utdanningsforbundet deler bekymringen for realfagene og er enig i at vi må få flere elever til å velge realfaglig fordypning, slik at de får kunnskaper om realfag som de kan bygge videre på.

Spørsmålet er likevel hva en ny strategi skal tilføre? Det er ikke første gang nasjonale myndigheter kommer med en strategi for realfagene. Mange av tiltakene som har vært lansert, er velkjente: lærerkompetanse, praktisk undervisning, bedre motivasjon og samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

Vi mener myndighetene nå må bruke mer energi på å gjennomføre tiltakene. Vi trenger ikke vente på en ny strategi for å gi lærere mulighet til videreutdanning eller sørge for at skolene har utstyret undervisningen i realfagene krever.

Regjeringen begrunner satsingen med samfunnets behov for kompetanse. Det er forståelig. Norge trenger mennesker som kan utvikle teknologi og løse oppgaver innen blant annet helse, energi og beredskap. Men skal vi lykkes med dette, må barnehagen og skolen få rammer for å kunne gjøre sin del av arbeidet på en god måte.

Så er spørsmålet: Hva krever dette i praksis?

1. Solid lærerutdanning

For det første må barn og unge møte lærere med lærerutdanning.  Solide kunnskaper i fag, pedagogikk og fagdidaktikk utgjør til sammen kompetansen barnehager og skoler trenger. Myndighetene må derfor støtte sterke fagmiljøer i lærerutdanningene. Det er et svært alvorlig signal når NRK i fjor høst kunne fortelle at det på Universitetet i Oslo bare var 14 studenter som hadde meldt seg opp for å bli mattelærere. De skulle vært 70.

Samtidig må arbeidsvilkårene gjøre at lærerne ønsker å bli værende i yrket. En satsing som overser arbeidsbelastning, lønn og tid til faglig arbeid, vil ha dårlige forutsetninger for å lykkes.

2. Styrket videreutdanning

For det andre må lærerne få reelle muligheter til videreutdanning. Utdanningsforbundet får meldinger fra medlemmer om dårligere tilgang etter omleggingen av videreutdanningsordningen. Vi får også meldinger om kommuner som mottar tilskudd, men likevel ikke sender lærere på videreutdanning fordi de mener egenandelen blir for dyr.

Dette må myndighetene undersøke og følge opp. Det er vanskelig å se sammenhengen i en politikk som etterlyser mer realfagskompetanse, samtidig som lærere opplever at muligheten til faglig oppdatering og fordypning blir dårligere.

Videreutdanning må bygge på kompetansen lærerne allerede har og gi anledning til å fordype seg, bli kjent med nyere forskning og utvikle undervisningen sammen med andre. God videreutdanning forutsetter at lærerne får tid til å studere, at barnehager og skoler har råd til vikarer og at lærerutdanningene får forutsigbare rammer for tilbudene sine.

3. Praktisk undervisning krever rammer og utstyr

For det tredje må ambisjonen om mer praktisk undervisning følges av ressurser. Det hjelper lite å oppfordre til flere forsøk hvis skolen mangler utstyr og egnede rom. Læreren trenger tid til forberedelser, og elevgruppene kan ikke være større enn at det er mulig å veilede elevene og gjennomføre arbeidet på en trygg måte.

Derfor forsvarer vi lærernormen og ber om øremerkede midler til realfagsrom og utstyr. Praktisk arbeid skal bidra til faglig forståelse. Elevene må få arbeide med begrepene, beregningene og forklaringene som gjør at de forstår det de undersøker. De trenger øving,fordypning og hjelp når de står fast.

Lærerne må ha handlingsrom til å velge arbeidsmåter ut fra elevenes behov.

4. Flere må velge realfag på videregående

Et siste sentralt punkt er at strukturene i videregående opplæring må bidra til at flere elever kan velge fordypning i realfag. Dagens struktur for fagvalg og vitnemål fører i praksis til at mange elever vegrer seg for å velge realfag på videregående, og utviklingen har vært spesielt negativ de siste årene. Resultatet av at videregåendeelevene velger bort realfag, er lavere realfaglig kompetanse hos elevene og lavere rekruttering til realfaglige studier og yrker. Det haster at regjeringen tar tak i dette, og tematikken bør ses i nær sammenheng med den pågående strukturreformen i videregående opplæring.

Dette er konkrete tiltak som myndighetene kan begynne med nå. Utdanningsforbundet avviser ikke verdien av en strategi. Den kan avklare ansvar og sikre langsiktige prioriteringer. Men verdien må vurderes ut fra hva vi allerede vet og hva som faktisk blir mulig i skolen.

LES: Kan ha funnet Norges eldste steinsamling i krypkjelleren på skolen

DEBATT

Realfagsvalg, lærerrekruttering og kunstig intelligens – en kritisk sammenheng

Færre elever velger realfag i videregående