MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
PISA 2025 bør få lærerutdanningene til å se innover
Debatt: Etter svake PISA-resultater bør lærerutdanningene stille seg et ubehagelig spørsmål: Bidrar måten vi organiserer og bygger opp utdanningene på til å gi elevene best mulige lærere?
Publisert
Etter de dårlige resultatene på PISA 2025 er den sedvanlige pekeleken for å finne en syndebukk godt i gang.
Noen skylder på de digitale enhetene. På fellesskolen. På for store klassegrupper. På læreplanene. Og alle skylder stort sett på noen andre enn seg selv.
Vi må rette blikket mot oss selv
Som lærerutdannere ønsker vi å ta bort pekefingeren fra alle andre og rette fokuset innover. Hva kan vi som lærerutdanningsinstitusjon bidra med for å øke elevenes læringsutbytte i skolen?
Det er selvfølgelig ikke noe enkelt svar på dette. Vi tror imidlertid vi har mye å lære fra Simon Sineks bok Start with why. Her er et av hovedpoengene at store organisasjoner ofte bare gjør noe. Uten å nødvendigvis ha reflektert over hvorfor de gjør som de gjør.
Les også: Vil gjøre praktiske fag og spesialpedagogikk obligatorisk for lærere i småskolen
Så hvorfor driver vi med lærerutdanning?
Svaret på dette spørsmålet bør være enkelt: Fordi elevene skal møte lærere som gir dem best mulige forutsetninger for læring, utvikling og danning. Med Kunnskapsdepartementets egne ord er målet «å danne og utdanne gode samfunnsborgere».
Dersom dette er vårt hvorfor, bør vi våge å stille spørsmål til hva vi faktisk gjør i lærerutdanningene, og hvordan vi gjør det.
Ikke fordi PISA-resultatene skal styre lærerutdanningene. Men når elevene lærer mindre, må også vi se på hva vi selv gjør.
De ubehagelige spørsmålene
Og da dukker det opp noen ubehagelige spørsmål:
Stadig flere lærerutdanninger søker om dispensasjon fra karakterkravene for opptak. På kort sikt vil det sannsynligvis føre til økt rekruttering. Men på lang sikt, vil dette føre til flere faglig sterke lærere?
Vi arbeider innenfor en finansieringsmodell som premierer studiepoengproduksjon. Men kan ønsket om høy gjennomstrømming komme i konflikt med de faglige kravene vi bør stille til en lærer?
Vi gjør stadig større deler av utdanningene nett- og samlingsbaserte. Det gjør utdanningene mer fleksible. Men hva mister vi når studentene i mindre grad møter hverandre og faglærerne sine fysisk?
Myndighetene legger opp til mer lokal frihet. Noe som er bra dersom den brukes til å imøtekomme skolens behov. Men lar vi oss i for stor grad styre av institusjonenes egne særinteresser?
Og må alle lærerstudenter gjennom fem års utdanning for å bli kvalifisert som lærere? Eller finnes det andre modeller som kan bidra til økt rekruttering samtidig som den høye faglige kvaliteten blir ivaretatt?
Ingen av disse spørsmålene har enkle svar.
Men akkurat nå har vi en sjelden anledning til å stille dem.
Nå har Kunnskapsdepartementet sendt forslaget til ny rammeplan for lærerutdanningene ut på høring. Under arbeidet med denne rammeplanen må vi sørge for at diskusjonen starter på rett sted:
Vi driver med lærerutdanning for at elevene skal lære, utvikle seg og lykkes.
Dette er lærerutdanningens hvorfor.
Og det må få konsekvenser for hva vi gjør og hvordan vi gjør det.
