Anbefaler å beholde omstridt matteeksamen for lærerstudenter
Lærerstudenter har fortalt om gjentatte stryk og forsinkede studieløp. Nå anbefaler forskere å videreføre ordningen med nasjonal deleksamen i matematikk.
Utdanningsnytt har tidligere fortalt om Miriam Joy Elder, som etter gjentatte stryk på nasjonal deleksamen i matematikk måtte legge lærerdrømmen på is.
Også lærerstudent Eirin Wold Alternes har fortalt om vanskelighetene med å bestå.
– Jeg følte det var mer som en norskprøve. Selv når du kommer fram til riktig svar, får du ikke nødvendigvis poeng. Det handler mer om hvordan du skriver det.
Nasjonal deleksamen i matematikk startet som en prøveordning i 2015. I 2017 ble ordningen permanent. Siden 2019 har prøven handlet om algebraisk tenkning, og siden vært preget av høy strykprosent.
Blant studentene som kom inn på dispensasjon fra opptakskravene, strøk rundt seks av ti på eksamen våren 2025.
– Bør videreføres
Regjeringen varslet en evaluering av ordningen i 2024, og Kunnskapsdepartementet bestilte en rapport fra NIFU.
Nå er rapporten her, og anbefalingene klare: Nasjonal deleksamen i matematikk bør videreføres.
Evalueringen gjelder også for sykepleierutdanningene og barnevernsfaglige masterutdanninger.
– Tilliten til vurderingssystemene våre er under press som følge av generativ KI. Denne nasjonale eksamensordningen er godt etablert, og bidrar til å kvalitetssikre studentenes kompetanse, uavhengig av hvor i landet de har studert, sier prosjektleder ved NIFU, Eli Tronsmo, i en pressemelding.
Obligatorisk for alle på 1.–7.
Alle som går grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn, må ta prøven. På utdanningen for 5.–10. trinn gjelder kravet dem som har matematikk som fag 1 eller fag 2.
Prøven handler om algebraisk tenkning. Studentene må både forstå matematikken selv og vise hvordan man skal forklare den til elever.
Den gjennomføres normalt som en fire timers skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler. NOKUT samordner prøven nasjonalt, og hver besvarelse vurderes av to sensorer.
TEST DEG SELV: Her er eksamen lærerstudentene stryker på - klarer du oppgavene?
Mener prøven styrker utdanningen
NIFU konkluderer med at nasjonal deleksamen gir nyttig informasjon om hva studentene kan, og bidrar til å utvikle utdanningene.
Rapporten trekker frem samarbeidet som har vokst frem mellom fagmiljøene ved ulike studiesteder. Gjennom arbeidet med oppgaver, sensur og eksamensresultater deler de ansatte erfaringer og blir bedre til å vurdere studentenes kunnskaper generelt, ifølge rapporten.
Vil ha likere rammer
NIFU peker samtidig på at det varierer hvor mye undervisning studentene har fått, når i studiet de tar eksamen, og hvor mye den teller for sluttkarakteren.
Derfor kan forskjeller i eksamensresultater ikke uten videre brukes som bevis på at ett studiested gir bedre utdanning enn et annet, hevder rapporten.
NIFU anbefaler at prøven tas på samme tidspunkt i studieløpet ved alle institusjonene innenfor samme utdanning. NIFU anbefaler også at den blir et eget emne med en egen registrert karakter.
Stiller spørsmål ved prøvens rolle
Rapporten viser at prøven har fått en viktig rolle som «portvokter»: Den skal fange opp studenter som kan for lite matematikk til å fullføre lærerutdanningen.
Intervjuene med fagmiljøene og NOKUT tyder på at denne rollen har blitt viktigere etter at opptakskravene ble lempet på.
Samtidig mener rapportforfatterne at dette reiser «prinsipielle spørsmål». De synes det er påfallende at enkelte fagmiljøer legger så stor vekt på én prøve som bare dekker en liten del av utdanningen.
Hvis det særlig er denne prøven som fanger opp studenter som ikke har forutsetninger for å fullføre, kan det tyde på at andre vurderinger i studiet i mindre grad gjør det, skriver de.
Prøven tilsvarer fem studiepoeng, mindre enn to prosent av hele lærerutdanningen.
Flere av de intervjuede peker også på at det koster både studentene og samfunnet mye når noen bruker flere ekstra semestre eller år på en utdanning de likevel ikke klarer å fullføre.
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll har tidligere forsvart nivået på prøven. Han mener det er viktig at lærere, også på småtrinnet, er sterke i algebraisk tenkning.
Rapporten gir likevel ingen konkret anbefaling om hvordan disse spørsmålene bør følges opp. Hovedanbefalingen er å beholde ordningen.