MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Statsbudsjettet
Regjeringen vil styrke praksisen i lærerutdanningene – uten å følge opp med penger
Debatt: Når forventningene øker, men ressursene uteblir, hvordan skal ambisjonene realiseres?
Publisert
Regjeringen vil ha mer praksisnære lærerutdanninger, sterkere partnerskap mellom lærerutdanning og skole og bedre overganger til læreryrket. Samtidig er den tydelige økonomiske satsningen fraværende.
Når forventningene øker, men ressursene uteblir, hvordan skal ambisjonene realiseres?
I Flere lærere i barnehage og skole – Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 trekkes det frem at «Lærerutdanninger med høy faglig kvalitet og som er tett koblet til praksisfeltet, bidrar til at flere fullfører utdanningen.»
Utkastet til ny felles rammeplan følger opp samme spor ved å stille tydeligere forventninger til praksisnære lærerutdanninger. Forslaget åpner blant annet for at institusjonene, i samarbeid med profesjonsfeltet, kan legge til rette for praksis på relevante arenaer utover minstekravet.
Også NOU 2026: 10 Fellesskolen i en ny tid peker på behovet for å styrke praksis og partnerskap. Fellesskoleutvalget foreslår langsiktige, likeverdige og forpliktende partnerskap mellom lærerutdanningene, skolene og skoleeierne. Utvalget foreslår også at kommuner og fylkeskommuner får et tydelig medansvar for praksisopplæringen, og etterlyser bedre integrasjon mellom fag, pedagogikk og praksis.
Praksis krever mer enn ambisjoner
Fellesskoleutvalget nøyer seg imidlertid ikke med å beskrive ambisjonene. Utvalget viser til at lærerutdanningene er kostnadskrevende, og foreslår å styrke finansieringen med mellom 250 og 350 millioner kroner.
Det er med andre ord bred enighet om retningen: Praksisstudiene skal holde høyere kvalitet, utdanningene skal være mer profesjonsrelevante, partnerskapene skal bli mer forpliktende, og sammenhengen mellom utdanning og praksis skal styrkes.
Problemet er at den økonomiske oppfølgingen uteblir.
Ingen tydelig satsing i budsjettet
I statsbudsjettet for 2027 fastslår regjeringen at kapasiteten i profesjonsutdanninger med praksis ikke kan økes uten tilstrekkelig tilgang på praksisplasser av god kvalitet: «Det er ikkje mogleg å tildele fleire studieplassar eller omprioritere studieplassar til utdanningar med praksis dersom det ikkje er tilstrekkeleg med praksisplassar av god kvalitet.»
Regjeringen anerkjenner dermed at praksiskapasitet og praksiskvalitet kan begrense muligheten til å utdanne flere lærere. Likevel finner vi ingen tydelig, særskilt økonomisk satsing på praksis i lærerutdanningene i det foreslåtte statsbudsjettet.
Som oppfølging av rekrutteringsstrategien har Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) etablert en arbeidsgruppe hvor blant andre Skolenes landsforbund er representert. Arbeidsgruppen skal utarbeide anbefalinger om ansvarsdeling og samarbeid mellom aktørene i praksisstudiene. Målet er at alle lærerstudenter skal få praksisstudier av høy faglig kvalitet, og at praksisstudiene skal bidra positivt til rekrutteringen.
Dette er et nødvendig arbeid. Men anbefalinger alene skaper ikke kvalitet. Evalueringer viser at lærerutdanningene er kostnadskrevende utdanninger. Praksis er en nødvendig del av utdanningene, men krever altså ressurser til veiledning, koordinering, administrasjon og samarbeid mellom lærerutdanningene, skolene og skoleeierne.
Mer ansvar krever mer tid
Praksislærerne må få avsatt tid til å forberede, veilede og følge opp studentene. Skal de bære et større ansvar for kvaliteten i praksisstudiene, kan oppgaven ikke legges på toppen av en allerede presset arbeidshverdag. Det samme gjelder faglærerne fra utdanningsinstitusjonene. De og må få tid til å følge opp studentene i praksis.
Mønsteret er kjent. Samarbeidet skal styrkes uten mer tid. Veiledningen skal forbedres uten større kapasitet. Partnerskapene skal bli mer forpliktende uten at rammevilkårene nødvendigvis følger med.
Når forventningene til praksis øker, må ressursene følge etter.
Kvalitet i praksis kan ikke vedtas. Den må bygges.
Og finansieres.
