Berit Bae: Barnehagelærere kan være demokratiarbeidere

Debatt: Lekende samspill inneholder demokratiske prosesser det er viktig å være klar over, skriver Berit Bae.

MOTSTAND: Når barns lekfulle motstand blir møtt med forståelse av barnehagepersonalet, vil det bidra til demokratiske holdninger, mener Berit Bae.
Publisert

Lek er barns viktigste uttrykksform. Når barn blir spurt om hva de helst vil holde på med, så er det å leke, og i intervjuer så kommer leken frem som den aktiviteten hvor de føler de har mest innflytelse. I fortolkninger av Barnekonvensjonens artikkel 14 som blant annet omhandler ytringsfrihet, nevnes lek som en av ytringsformene. På denne bakgrunnen gir det mening å se på lek og lekende samspill som barns rom for ytringsfrihet og medvirkning.

Demokratiske prosesser

Det er mange innfallsvinkler for å snakke om demokrati. Man kan se på de formelle rammene som for eksempel valg. Jeg har valgt å avgrense det til prosesser som inngår i demokratiske relasjoner, for eksempel å skifte perspektiv, yte motstand, uttrykke uenighet, forhandle og inngå kompromiss og oppleve fellesskap.

 Min intensjon er å henlede oppmerksomheten mot demokratiske prosesser som inngår i barns lek med hverandre og i deres lekende samspill med personalet. Hensikten er ikke å komme med et didaktisk opplegg for læring om demokrati, men å skape bevisstgjøring av det demokratiske potensial som ligger innbakt i lekende ytringer og samspill.

Barns lekende motstand

I rollelek for eksempel, skaper barn seg erfaring med å skifte perspektiv. De trer ut av seg selv et øyeblikk og tar en annens posisjon. I rolleleken må de ofte forhandle om roller og noen ganger inngå kompromiss i forhold til hvem som skal være hva, og hvordan leken skal fortsette. De må altså hanskes med uenighet.

I egen forskning har jeg observert hvordan barn tar i bruk lekende ytringer i alle situasjoner, og hvordan barn uttrykker det jeg kaller lekende motstand.

Den lekfulle motstanden kan komme verbalt ved at barn hermer eller parodierer noe den voksne sier, og dermed skaper seg fellesskap barna imellom.

Her er et eksempel:  

 På en småbarns avdeling observerte jeg at toåring ved måltidet begynte å dunke med koppen, hvorpå barnehagelæreren tok seg til ørene og sa «du må ikke gjøre sånn, for da får jeg vondt i øra». Da ser toåringen opp på henne med et lurt smil, tar begge hendene til ørene og begynner å si «øra, øra, øra». Snart begynner alle barna rundt bordet å gjøre det samme, mens de ler og skaper seg et fellesskap gjennom å parodiere og gjøre narr av den voksnes oppfordring. 

 

Å skape rom for slike fellesskaps-opplevelser karakterisert av lekende motstand mot en mektige voksen, kan sees som potensial for demokratiske erfaringer. 

I overgangssituasjoner som rydding, kan også barn yte motstand ved å begynne å leke at klossene som skal i kassa blir til flygende droner, eller at de løper og gjemmer seg, når de blir bedt om å komme. Også i garderoben tar barn i bruk lekende samspillsformer. Det kan for eksempel være at parkdressen som er lagt på gulvet, blir gjort om til et romskip, eller at de putter foten i jakkeermet samtidig som de ser spøkefullt på den voksne. 

Å møte barns lekende ytringer

Disse eksemplene blir jo ikke automatisk til opplevelser av demokratisk karakter. De kan bli til demokratiske øyeblikk avhengig av hvordan de blir møtt.

Ut fra egen forskning har jeg laget en stikkordsliste over noen væremåter som personalet inntar i møte med barns lekende samspill og motstand. I praksis handler det om å bli bevisst på hvilke samværsmåter som kommer til syne og som dominerer.

Samværsmåtene kan for eksempel være preget av våken tilstedeværelse,           spørrende vis-à-vis uenighet, velvillig forståelse, å skifte posisjon eller følelsesmessig innlevende.

Eller det kan være: streng henvisning til regler, søkelys på riktig/gal oppførsel, opptatthet av egne didaktisk intensjoner eller fokus på rask/effektiv gjennomføring i rutine-situasjoner.

Jeg tenker at hvis barnehagelærer og personalet møter barns lekende motstand med de første væremåtene, så kan barn få første hånds erfaringer med demokratiske prosesser. For eksempel kan personalet være våkent til stede og nærme seg uenighet og konflikter med en åpen og spørrende holdning om hva foregår her? De kan hjelpe barn å sette ord på hva som foregår fra de ulike barnas posisjon. Da kan barn få hjelp til å inngå kompromiss og akseptere uenighet og forskjeller. 

Møter med lekende motstand

Barns lekende motstand mot forventninger kan forstås som deres måte å gjøre sin stemme på hørt innenfor relasjoner, hvor de voksne er mektige og bestemmer det meste. Hvis disse lekende ytringene blir møtt med velvillig forståelse, kan barn oppleve at det er rom for å delta ut fra sine forutsetninger; å yte motstand betyr ikke å bli nedvurdert eller ekskludert.

Hvis barns lekende ytringer og motstand derimot blir møtt med streng henvisning til regler eller fokus på gal oppførsel i situasjonen, eller at det voksne primært er opptatt av effektiv gjennomføring av arbeidet eller sin didaktiske plan, er sjansene mindre for at barn opplever å kunne delta og ha innflytelse. 

Ved å møte barns lekfulle motstand med forståelse, tenker jeg at barnehagepersonalet er med på å bidra til øyeblikk hvor barn kan oppleve likeverd i relasjonen på tross av forskjeller i makt og innflytelse. Slike øyeblikk er byggesteiner i demokratiske holdninger. I dette perspektivet kan barnehagelærere og personalet sees på som demokratiarbeidere.  

Styrerens bidrag                         

Slik jeg ser det er styrerrollen uhyre kompleks med ulike ansvarsområder i forskjellige retninger. En del av styreroppgavene er «å sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen». Gitt denne føringen i rammeplanen, så tenker jeg at det er viktig at styreren formidler et faglig og pedagogisk engasjement, og ikke bare har søkelys på drift.

Styreren kan være med å sette lek på kartet ved for eksempel å invitere fagfolk til personalmøter, eller kjøpe inn digitale kurspakker med fokus på lek. Det kan også være nyttig å se om kandidater ved ansettelser er opptatt av lekende samspill. For personer med annet språk eller annen kulturbakgrunn kan norske barnehagers vektlegging av lek og lekende samspill være uvant.

Det viktigste bidraget fra styrere tenker jeg er å samarbeide med og gi støtte til de pedagogiske lederne. En inngang kan være å foreslå at de på avdelingsmøter reflekterer over måter å møte barns lekende ytringer og motstand på. I de fleste barnegrupper er det barn som strever med å komme inn i lek. Dette er også et viktig tema å diskutere.

Når barns lekfulle motstand blir møtt med forståelse av barnehagepersonalet, vil det bidra til demokratiske holdninger, mener Berit Bae.
Den lekfulle motstanden kan komme verbalt ved at barn hermer eller parodierer noe den voksne sier, forteller professor Emerita Berit Bae, som holdt innlegg på styrerkonferansen i regi av Utdanningsforbundet.

Bevisstgjøring

Jeg håper at jeg her har fått frem betydning av at personalt gir rom for og forholder seg konstruktivt til barns lekende ytringer og motstand, og at personalet vet at det kan være demokratiske prosesser innbakt i disse. Styreren kan ha en viktig rolle i dette bevisstgjøringsarbeidet.

Berit Bae holdt innlegg om temaet på Styrerkonferansen i 2026.