Elever blir ofte spurt om hva de mener, men opplever at svarene ikke får noen betydning

«Vi blir ofte spurt om hva vi mener, men det er sjelden vi opplever å bli hørt. Voksne tar oss med, men gjør ingenting med det vi sier eller forslagene vi kommer med. Hva er vitsen med å spørre oss da?»

Dette fortalte en elev oss, og det er ikke første gang vi hører det. Slike erfaringer bør lærere, skoleledere og skoleeiere ta på alvor.

Det er store forskjeller på hvordan skoler tilrettelegger for elevers medvirkning og demokrati. Barn og unge opplever at de ikke får innvirkning på ting som skjer, eller oppfatter elevmedvirkningen som en ren skinnprosess. De kan bli involvert og få mulighet til å gi innspill, men de tas ofte for sent med, eller får for lite informasjon og opplæring i hva de får lov til å være med på å påvirke.

Loven er tydelig

Skolen skal være en arena hvor elevene skal få utvikle seg og tilegne seg demokratisk dannelse. Men i dag ser vi store forskjeller på hvordan skoler prioriterer dette arbeidet. Slik dannelse bygges ikke bare gjennom opplæring, men også gjennom erfaring med reell demokratisk deltakelse.

Det trengs en minstestandard for hvordan medvirkning og demokrati skal utøves i praksis i skolen.

Lovverket og læreplanverket er tydelig på at barn og unge skal ha rett til å medvirke i sin skolehverdag og på andre arenaer. Men elever vi snakker med, opplever ofte det motsatte, og Elevundersøkelsen 2025 viste dårlige resultater på spørsmålene om elevdemokrati og medvirkning.

Går det ut over skoleresultatene?

Samtidig viste de nye PISA-resultatene fra i høst at resultatene i skolen gikk nedover. Vi er bekymret for at manglende medvirkning kan være en av grunnene til dette. Undervisningen blir mer solid dersom elever blir involvert og får medvirke på ekte, og får mer eierskap til hva som skjer på skolen.

Vi ser at regjeringen har gjort mye bra for skolen. Men vi undrer oss over hvor lite barn og unge selv har blitt involvert i nye lovendringer og ny politikk. Tiltakene hadde truffet bedre hvis elevers egne stemmer hadde telt med.

Medvirkning trenger ikke være så komplisert

Det kan være vanskelig å få voksne i skolen og på andre arenaer til å tilrettelegge for god medvirkning og ta elevers medvirkning på alvor. Men medvirkning trenger ikke være vanskelig. Når elever medvirker, skal de kunne stole på at de voksne holder det de lover, tar dem på alvor og følger opp etterpå.

Elevene skal få vite hva som skjer videre, hvilke beslutninger som tas, og hvordan deres innspill er brukt. Hvis det bestemmes noe annet enn det elevene ønsket, skal de få forklart hvorfor utfallet ble slik det ble.

Vi oppfordrer lærere, skoleledere og skoleeiere til å i større grad involvere elever i undervisningen og i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, og i alle saker som berører elever. Elevrådsrepresentanter må få god tid, opplæring og støtte til arbeidet sitt, og de må få tid med klassene sine for at alle elever skal kunne involveres.

Det må prioriteres å få ned mobbetall, styrke trivsel og motivasjon, og få til bedre skoleresultater. Da må elevene selv få være med på laget.

Signert av: 

• Zaid Norzai Ahmmad, påtroppende leder, Elevorganisasjonen

• Ståle Sand Kalkvik, leder, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

• Ingvild Østli, generalsekretær, Unge Funksjonshemmede

• Thale Skybak, seksjonsleder, Redd Barna

• Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold

• Barnehage-, skole- og lærlingombudet i Oslo

• Elev- og lærlingombud i Vestfold

• Mobbeombudet i Innlandet

• Mobbeombud Vestfold fylkeskommune

• Oppvekstombudet i Agder

• Mobbeombud for barnehage og grunnskole i Rogaland

• Mobbeombud for videregående opplæring i Rogaland

• Elev- og lærlingombud i Vestland

• Mobbeombudet i Vestland

• Elev- og lærlingombud i Møre og Romsdal

• Mobbeombudet i Møre og Romsdal

• Elev- og lærlingombudet i Trøndelag

• Mobbeombudet i Trøndelag

• Mobbeombudene i Nordland

• Elev-, lærling- og mobbeombudet i Troms

• Mobbeombudet i Finnmark

– Må ikke glemme oss i videregående

 – Forstår lærerne bedre nå