© Utdanningsnytt
MEST LEST
Elever og lærere diskuterte vurdering:
– Forstår lærerne bedre nå
Elever opplever ofte at det er uklart hva som blir vurdert i skolen. I Oslo har lærere og elever møttes til egne seminarer for å diskutere underveisvurdering – og hvordan den kan støtte læring.
«Jeg skjønner nå at læring og vurdering henger sammen. Og at læreren er der for å hjelpe meg – ikke måle meg.»
Slik oppsummerte en av elevene denne januardagen på Mortensrud i Oslo, der flere titalls ungdomsskoleelever fra 20 skoler hadde samlet seg for å diskutere vurdering med lærerne sine. Rundt små bord arbeidet de med matematikkoppgaver, samtalte om tilbakemeldinger og prøvde å sette ord på hva vurdering egentlig betyr.
For hvorfor er vi på skolen? Hva skal tilbakemeldingene brukes til? Og hva gjør læreren når hun «vurderer»?
Spørsmålene var utgangspunktet for en serie elevseminarer i regi av Utdanningsetaten i Oslo. I flere år har etaten jobbet systematisk med å heve lærernes kompetanse på vurdering, blant annet gjennom et eget nettverk.
– Det er snart 20 år siden jeg begynte å jobbe med det som ble kalt «vurdering for læring», sier Trude Slemmen Wille, spesialkonsulent i Utdanningsetaten.
– Målet har hele tiden vært å styrke elevenes motivasjon gjennom gode tilbakemeldinger. Men forståelsen av hvordan dette skal gjøres, og måten å gjennomføre det på, er fortsatt ulik blant lærere.
Sammen med Egil Weider Hartberg ved Universitetet i Innlandet sto Wille bak det faglige innholdet i fem elevseminarer. Hver dag i løpet av én uke møttes elever og lærere for å arbeide med vurdering i naturfag, engelsk, samfunnsfag, matematikk og norsk, mens skoleledere deltok som observatører.
– I fagfornyelsen har underveisvurdering fått enda mer plass, og elevmedvirkning er også mer fremtredende. Likevel ser vi at dette er krevende å gjennomføre i praksis i skolehverdagen, sier Wille.
«Hvordan lærerne tenker»
På matematikkseminaret skulle elevene løse matematikkoppgaver med veiledning fra lærerne sine. Et viktig formål med seminaret er å vise elevene forskjellen på underveis- og sluttvurdering.
Hartberg ba også elevene tenke igjennom hva formålet er med opplæringen og hva som motiverer til læring.
Mot slutten av dagen fylte elevene ut spørreskjemaer og en elev fra hver gruppe oppsummerte erfaringene de hadde gjort seg.
Blant tilbakemeldingene var:
«Vi har fått ny forståelse for hvordan lærerne tenker.»
«Jeg har skjønt at læreren vurderer oss på mye mer enn karakterer.»
«Jeg merker nå hvor mye muntlige tilbakemeldinger betyr for meg.»
Elever reflekterte også rundt egen innsats i faget og hvordan de disponerer tiden sin. Etter at Egil Hartberg hadde forklart hva et skippertak er, erkjente flere av elever at det er lurt å jobbe jevnt med faget gjennom året. De fant også ut at:
«Jeg må jobbe med det læreren sier jeg bør trene mer på. Det er jo sånn jeg blir bedre.»
«Jeg trenger ikke gjøre alt alene. Når jeg forklarer for andre, lærer jeg mer selv.»
Ønsker å være delaktige
Fra sine bord fortalte elever om at de satte pris på å få si sin mening. Og de merket at lærerne lyttet. For arrangørene ble seminaret et tydelig bevis på at elever ønsker å være delaktige i hvordan læring og vurdering blir utformet.
– Elevene svarte at de forstår bedre hva lærerne gjør i løpet av en undervisningstime. De oppdaget også hvordan lærerne bruker observasjon til å tilpasse oppgaver, og i tillegg hvordan lærere gir tilbakemeldinger i små doser underveis, ofte uten at eleven selv merker det. Flere uttrykte større respekt for lærerens rolle som veileder, sier Wille.
Hun har erfart, gjennom intervjuer med elever, at de ikke alltid opplever at det settes av tid til å snakke om vurdering.
– Mange lærere tenker ikke over verdien av å ta elevene med i diskusjoner om vurdering heller. Noe som kanskje henger sammen med at lærere opplever at vurdering er deres fagfelt og at elevene ikke har den samme forståelsen av hvordan vurdering skal og bør gjøres. Men det viktige er jo at elevene får mulighet til å si noe om hva som motiverer dem og hva de trenger for å lære og utvikle seg, sier Wille.
– Det er målet med denne dagen. At lærere og elever sammen kan undersøke hverandres forståelse og intensjoner med vurdering. Elevenes refleksjoner er ofte modne, konkrete og direkte relevante for undervisningen.
Etter dagen på Mortensrud ga elevene uttrykk for at de opplevde at de fikk være med å påvirke.
«Jeg tror lærerne forstår oss bedre nå», sa en av dem.
– Når elever får rom til å dele tanker om egen læring, oppstår nye innsikter. Dialogen rundt vurdering gir motivasjon, forståelse og lyst til å bidra, sier Wille.
Store variasjoner
Utdanningsnytt har tidligere skrevet om forskningsprosjektet «Going gradeless» som pågikk fram til 2025. I det prosjektet har professorene Henning Fjørtoft og Lise Vikan Sandvik ved NTNU undersøkt hvordan ulike former for underveisvurdering påvirker elevers motivasjon og læringsutbytte.
Både Fjørtoft og Sandvik er tilknyttet Nasjonalt senter for skriveundervisning og skriveforskning ved Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU).
– For elever kan det være vanskelig å tolke hva som er formålet med vurderingssituasjonene. Elever gir ofte tilbakemelding på at de synes det er uklart hva som blir vurdert. Og selv om elevmedvirkning er vektlagt i fagfornyelsen, så rapporterer mange elever om at de i liten grad blir involvert i vurderingsarbeidet, har Sandvik uttalt til Utdanningsnytt.
Dette gjenspeiles blant annet i Elevundersøkelsen, forklarte hun:
– Mange elever svarer at de ikke opplever at tilbakemeldingene de får fra lærerne hjelper dem videre i deres faglige arbeid. En del bruker også tid på å engste seg for vurderingssituasjoner, noe som kan gå utover læringen.
De to forskerne har også sett at det er store variasjoner i praksis.
– Vurderingspraksisen er ikke bare ulik fra skole til skole. Praksis kan også variere innad på skoler. Samtidig er det lagt opp til at skolene og lærerne skal ha stor frihet i vurderingsarbeidet. Hvordan skolene skal legge opp vurderingsarbeidet slik at det både gir lærere og elever stor frihet, samtidig som forventningene til elevene blir kommunisert klart, har vi ønsket å se nærmere på, sa Sandvik.
