Å binde plantida er feil virkemiddel
Debatt: Oslo kommune vil binde plantiden til barnehagelærere. Det kan svekke kvaliteten i barnehagen og gjøre planleggingstiden mindre effektiv.
Publisert
På kun 4 timer skal en barnehagelærer planlegge alt av pedagogisk for- og etterarbeid for en uke. Likevel er denne tiden nå under press i Oslo kommune. Det vil svekke kvaliteten, og er noe vi ikke kan godta.
I årets tariffoppgjør i Oslo kommune er et av kravene fra arbeidsgiversiden å fjerne ordningen med ubunden tid, og i stedet innføre bundet arbeidstid slik som i KS. I så fall vil barnehagelærere miste sin autonomi over planleggingstiden, og de fire timene vil bindes til arbeidsplassen på arbeidsgivers nåde. Det betyr mer rigiditet, færre muligheter for lokalt tilpassede løsninger og større fare for at timene enkelte uker blir helt borte. Hvorfor i all verden vil arbeidsgiver dette?
Det er ikke tvil om at barnehagelærernes planleggingstid er en utfordring for barnehagene. Benammingsnormen fungerer i praksis mer som en maksimumsnorm enn en minimumsnorm, og lovkravet oppfylles kun dersom fraværet er ikke-eksisterende. Mange barnehager er så tynt bemannet at enhver time borte fra avdeling er en utfordring.
Når noen må delta i ledermøter, foreldresamtaler, avdelingsmøter eller møter med støttesystemer er det en utfordring. Når noen må gå fra for å rydde kjøkkenet er det en utfordring. For ikke å snakke om når noen er syke eller har velferdspermisjon. Men svaret på dette er jo ikke å avlyse møter, la kjøkkenet forfalle, tvinge syke folk på jobb eller avvikle velferdspermisjon. Svaret må være å sørge for tilstrekkelig bemanning så vi kan drive kvalitativt gode barnehager.
Oslo kommune har nylig fått ca 100 millioner til forsterket bemanning i barnehagene. Dette har kommunen valgt å bruke på å ansette kjøkkenassistenter i enkelte barnehager. Det er forsåvidt velkomment det, men det er nok ikke her det daglige behovet for arbeidskraft i barnehagene er størst. Pengene kunne i stedet sørget for å utvide ordningen med barnehaglærere på topp eller flere fast ansatte vikarer, ordninger flere bydeler har forsøkt og hatt stor suksess med. Faste ansatte på topp bidrar til stabilitet og fleksibilitet for barnehagene. De får en kjent ansatt som kan dekke opp der behovet er størst, enten det er ved uttak av plantid, dekke opp for møter eller vikariere for sykefravær.
Innstramming og kontroll
Arbeidsgivers ønske om å binde plantida handler ikke bare om å stramme inn på tiden. Det handler også om å få kontroll på tiden. Det kan være besnærende for styrere å ha styringsrett over barnehagelærernes plantid. Hva om man for eksempel har en barnehagelærer som ikke bruker tiden sin godt nok? Eller om man har to barnehagelærere som burde samarbeide mer, men som ikke gjør det? Da kan det virke godt for en styrer å kunne bestemme over hvordan de skal bruke tiden.
Jeg vil gå så langt som å hevde at enhver bruk av styringsrett bør ses på som et nederlag for en styrer. For vi jobber med mennesker som burde ha et felles mål - og det er å drive best mulig barnehage. Har man en utfordring med ansatte som ikke samarbeider er ikke en god løsning å tvinge dem til å samarbeide, løsningen er å få dem til å se egennytten i å samarbeide. Indre motivasjon er langt mer effektivt enn tvang, og leder har et medansvar i å vekke denne. Barnehagene er ikke fabrikk, det er relasjonelt arbeid. Det er så mye mer krevende, men også så mye mer givende.
Vi må få disponere plantida selv
Barnehagelærerne i Oslo har i dag fire timer i uka til planlegging for og etterarbeid. Muligheten til å disponere over disse timene selv er avgjørende for å gjøre en best mulig jobb. Det er ikke nødvendigvis rett etter sju timer på barnehageavdelingen jeg arbeider mest effektivt på kontoret. At jeg kan bestemme når og hvor jeg utfører de fire timene, gir mer fleksibilitet og mer kvalitet for barnehagen:
- Ser jeg behovet for et samarbeidsmøte med en annen barnehagelærer, kan jeg avtale at vi begge blir igjen en time etter jobb for å planlegge noe sammen.
- Har jeg behov for å jobbe grundig med månedsplaner, kan jeg sitte mange timer i strekk en kveld for å virkelig fordype meg.
- Skal vi gjøre noe spesielt en dag, kan jeg komme på jobb litt før jeg egentlig begynner for å forberede det.
All denne fleksibiliteten mister vi dersom plantida bindes. Det forhindrer barnehagelærerne fra å gjøre en best mulig jobb. Vi trenger fortsatt ubunden plantid.
