Elektrikeren Knut-Inge vil tenne skolegnisten med smie og 3D-printing

– Jeg synes vi prater så mye i samfunnet vårt. Det er mange gode tanker og intensjoner om hvordan vi vil ha det, men det er gjennomføring og handling som skaper verdi. 

Knut-Inge Krogstad Hvesser er lei av prat. Han er en handlingens mann, og nå ivrer han etter å endre måten vi driver norsk skole på – intet mindre. 

I et industriområde i Løken, der han vanligvis har kontorer som elektriker, har Hvesser tatt over noen foreløpig tomme og litt slitne lokaler. Her vil han ta imot unger som strever med å motivere seg for skolebenken, og tilby dem en mer praktisk opplæringsarena. 

– Noen kan misforstå meg, men jeg digger skole. Og lærerne gjør en helt fantastisk jobb. Men jeg ser at barne- og ungdomsskoletida går fra å være et sted hvor man opplever seg selv som kreativ og nyskapende og har gode interesser for det man gjør, til at mange mister litt den gnisten for å skape. 

Han drar frem seg selv som eksempel. Hvesser vokste opp i en håndverkerfamilie og var selv praktisk anlagt, og forteller at drahjelp fra miljøet rundt ble avgjørende for å få han gjennom den teoritunge skolen.

Nå vil han hjelpe barn som har behov for en mer praktisk arena, samt sørge for å videreføre tradisjonelt håndverk. 

– At vi har ti år lovpålagt utdanningskrav for barn og unge. Det er en fantastisk mulighet, og den tror jeg at vi klarer å utnytte bedre, sier han. 

Mestringssmia

Krogstad Hvesser har på mange måter tidsånden på sin side. Det ropes for å gi praktisk-estetiske fag plassen tilbake i skolen, og regjeringen har tydeliggjort at de ønsker å legge til rette for alternative opplæringstilbud. 

Mestringssmia skal være et fleksibelt lokale og brukes til det elevene har behov for, i tillegg til å tilby kurs i 3D-printing. Men først og fremst skal det være ei tradisjonell smie. Og det står ikke på metaforene, når Hvesser forklarer. 

– Det uttrykket, å smi mens jernet er varmt. Det forstår man om man har prøvd å smi. Metall er egentlig helt fastlåst og umulig å forme. Egentlig litt likt noen av disse barna, som gjennom skoleløpet har blitt litt fastlåst.

– Men tilfører man varme og nærhet, kan det bli til helt fantastiske ting. 

Smia har derfor en metaforisk betydning for Hvesser, i tillegg til at han ønsker å fremme det tradisjonelle håndverksfaget. 

Alternative opplæringsarenaer finnes over hele landet, fra inn på tunet-gårder til naturskoletilbud. Kriteriet for å flytte undervisningen ut av skolen er at det er beste alternativ for at eleven skal gjennomføre opplæringsløpet.

Inneværende skoleår får 2500 elever undervisning på alternative arenaer, et tall som har økt med rundt 600 elever siden 2020. Flertallet befinner seg på ungdomstrinnet, og 75 prosent av elevene er gutter.

Kanskje er det også derfor Mestringssmia først og fremst tilbyr aktiviteter som 3D-printing og metallsmie. 

– Vår jobb er å tilrettelegge ordinær opplæring

Mestringssmia er helt i startfasen, og Hvesser er foreløpig i dialog med Aurskog-Høland kommune om et samarbeid med skolene. Skolesjef Mona Andersen tror på idéen.

– Vi har et lite forsøk nå med noen elever som er der. Det er positive krefter og jeg tror på kompetansen, også blir det spennende å se hvordan de utvikler videre. Det beste var hvis dette var en del av vår egen drift, men det kan kanskje være noe vi kan bruke når vi ikke har et tilbud i det ordinære.

Andersen erkjenner at det er et behov for å gjøre skolen mer praktisk, men understreker at de først og fremst ønsker å ha gode alternative tilbud i det ordinære skolesystemet.

– Det er mange private aktører som profiterer godt på praktisk undervisningsopplegg. Vår jobb er jo å tilrettelegge ordinær opplæring, men vi ser noen ganger at vi kommer til kort, og da kan dette være et fint alternativ.

Ydmyk i forsøket

Krogstad Hvesser står hvert fall klar med ett alternativ. Han ser for seg et tilbud som både kan erstatte vanlig undervisning, eller fungere som et avbrekk. 

– Tanken er ikke at smia skal erstatte vanlig undervisning for alle typer elever, men heller legge opp til å gjøre vanlig undervisning relevant og forståelig gjennom praktisk tilnærming, slik at de som trenger det får muligheten til å lære. 

Han lister opp et eksempel der man drar matematikken inn i 3D-printeren. 

– Vi skal lage denne delen. Hvilken diameter trenger vi? 

– Jeg tror vi trenger å tenke utenfor den tradisjonelle skole-boksen. For noen elever er mønstrene fra manglende mestring og negative opplevelser med skole og skolebygningen allerede en utfordring. Så ved å ha undervisning med "samme" innhold et annet sted og i en annen setting, med bruk av andre virkemidler for læring tror jeg alene kan være et helt annet utgangspunkt for eleven til å lære.

– Hvordan skal smia klare å hjelpe elever, når skolen kanskje har prøvd alt mulig annet og ikke fått det til? 

– Det er et spennende spørsmål, og det vet vi jo faktisk ikke om vi klarer, er den ærlig tilbakemeldingen fra Hvesser. 

Tanken er heller ikke å konkurrere med skolen, men å samarbeide med den, forklarer han. 

– Enten finner vi sammen en ny måte som heller ikke fungerer, eller så gjør den kanskje akkurat det. For å finne det ut må vi prøve. 

Her samler de hele hjelpeapparatet for å få ungdommen tilbake

Adrian fikk en ny vei inn i videregående: – Det betyr alt