Lærer Anita ble sitert av statsministeren i Stortinget: – Hun fanger noe viktig

Da Jonas Gahr Støre skulle redegjøre for regjeringens skolepolitikk, startet han med et sitat fra Anita Melvold. Her er hennes fire ønsker for hva han bør prioritere.

Anita Melvold.
Publisert Sist oppdatert

– Et sitat, president.

Slik begynte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), henvendt til stortingspresidenten, sin skolepolitiske redegjørelse i Stortinget denne uka.

– Jeg får troa på verden hver eneste gang jeg går inn i klasserommet. Sitat slutt. Det sa Anita Melvold, som er lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim, etter at PISA-resultatene ble presentert i september, sa Støre og fortsatte:

– Samtidig fortalte hun om elever som strever med å holde konsentrasjonen gjennom en lengre tekst. Hun fanger noe viktig, sa statsministeren og pekte på at vi har barn og unge med evner og mye å bidra med, hvor de fleste trives på skolen.

– Men for mange lærere ikke å lese, skrive og regne godt nok. Da svikter vi en av skolens viktigste oppgaver, sa Støre som inviterte de andre partiene til et bredt skolepolitisk forlik.

Melvolds ønskeliste til politikerne

Ressurser til lesing

Skolene trenger penger til bøker. Det kan ikke være et ressursspørsmål om elevene skal ha tilgang på fysiske lærebøker eller ikke. For å kunne jobbe med langlesing, trenger skolene også ressurser til å kjøpe inn klassesett av andre bøker. Det spiller en rolle hva elevene leser, og klassen må kunne jobbe sammen med samme bok dersom lesing skal være en del av undervisningsmetodikken. Da må alle i klasserommet ha tilgang på bok. At alle skoler har et skolebibliotek, og ikke minst, en skolebibliotekar, er en viktig del av dette.

La oss få ro til å utvikle skolen

Statsministeren snakket om at skolen er preget av reformtretthet. Det er en underdrivelse. Det er problematisk på et overordnet nivå at lærere, elever og skoleledelse lever i en nærmest kronisk mellomtilstand mellom reformer. I videregående skole må vi nå forholde oss til at hele skolesystemet vårt skal gjennom omfattende endringer i løpet av få år. Endringene er ikke klarlagt. Ikke bare vet vi ikke hva læreplanene vil inneholde, vi vet heller ikke hvilke fag videregående skole skal tilby. Dette er likevel planlagt å gjennomføres allerede i 2030. Det gjør det nærmest umulig å drive langsiktig skoleutvikling. Vi vet jo ikke hvordan skolen vil se ut om få år. Det er sterkt ønskelig at stopper denne prosessen stoppes, eller iallfall legges på is, og at man heller gjør nødvendige endringer innenfor det skolesystemet vi allerede har.

KI

Det er betryggende å registrere en endring hos både regjeringa og i den offentlige samtalen generelt med hensyn til KI. I stedet for å være mest opptatt av å ikke stå igjen på perrongen når toget går, ser vi nå en mer kritisk holdning til bruk av KI som verktøy. Dette er spesielt viktig i skolen, der elevene skal utvikle egne ferdigheter både når det gjelder lesing og skriving, og kritisk tenkning. I videre arbeid med dette, er det viktig at skolene tilbys lukkede system for gjennomføring av vurderinger og lignende der læreren har kontroll på elevenes bruk av KI. Det bør også være mulig for læreren å ha kontroll på dette på digitale læringsplattformer og lignende.

Overgangen mellom grunnskole og videregående

For de fleste elever går det bra å begynne på videregående, men det er også mange elever som går ut av grunnskolen med manglende ferdigheter. Det kan ha ulike grunner, som læringsvansker, psykososiale forhold eller kort botid i landet. I dag har alle rett på skoleplass i videregående skole. For at denne rettigheten skal komme elevene til gode, trenger vi meropplæring for elever som har behov for det. Elevene er ikke tjent med denne rettigheten når den i praksis fører til at de skal begynne på et opplæringstilbud som de ikke har ferdigheter til å klare seg i.

Og brått hadde lærer Anita glidd rett inn i det storpolitiske ordskiftet.

– Det er artig, da, er Melvolds umiddelbare reaksjon.

Sitatene hennes stammer fra en intervjuserie med tre lærere etter PISA-nedturen. Intervjuet med Melvold finner du her: 


 – Trenger penger til bøker

I stortingsdebatten etter statsministerens redegjørelse, var flere av opposisjonspartiene kritiske til at regjeringens bevilgninger til bøker i skolene er for puslete. Det er Melvold enig i.

– Skolene trenger penger til bøker. Det kan ikke være et ressursspørsmål om elevene skal ha tilgang på fysiske lærebøker eller ikke. For å kunne jobbe med langlesing, trenger skolene også ressurser til å kjøpe inn klassesett av andre bøker, skriver Melvold i en e-post.

På spørsmål om hva Melvold håper regjeringen og stortingspolitikerne velger å prioritere framover i skolepolitikken, lister hun opp fire punkter (se faktaboks).

Reformtretthet

Hun trekker også frem at statsministeren i redegjørelsen snakket om at skolen er preget av reformtretthet.

– Det er en underdrivelse. Det er problematisk på et overordnet nivå at lærere, elever og skoleledelse lever i en nærmest kronisk mellomtilstand mellom reformer, skriver Melvold og ber om ro til å få utvikle skolen.

Hun mener også det er elever som trenger ekstra oppfølging i overgangen mellom grunnskole og videregående, når det nå er slik at alle har rett på skoleplass i videregående.

– For at denne rettigheten skal komme elevene til gode, trenger vi meropplæring for elever som har behov for det. Elevene er ikke tjent med denne rettigheten når den i praksis fører til at de skal begynne på et opplæringstilbud som de ikke har ferdigheter til å klare seg i, skriver Melvold.

Her kan du lese to andre lærerintervjuer i forbindelse med PISA-nedturen: