Lærer Anita ble sitert av statsministeren i Stortinget: – Hun fanger noe viktig

Ressurser til lesing

Skolene trenger penger til bøker. Det kan ikke være et ressursspørsmål om elevene skal ha tilgang på fysiske lærebøker eller ikke. For å kunne jobbe med langlesing, trenger skolene også ressurser til å kjøpe inn klassesett av andre bøker. Det spiller en rolle hva elevene leser, og klassen må kunne jobbe sammen med samme bok dersom lesing skal være en del av undervisningsmetodikken. Da må alle i klasserommet ha tilgang på bok. At alle skoler har et skolebibliotek, og ikke minst, en skolebibliotekar, er en viktig del av dette.

La oss få ro til å utvikle skolen

Statsministeren snakket om at skolen er preget av reformtretthet. Det er en underdrivelse. Det er problematisk på et overordnet nivå at lærere, elever og skoleledelse lever i en nærmest kronisk mellomtilstand mellom reformer. I videregående skole må vi nå forholde oss til at hele skolesystemet vårt skal gjennom omfattende endringer i løpet av få år. Endringene er ikke klarlagt. Ikke bare vet vi ikke hva læreplanene vil inneholde, vi vet heller ikke hvilke fag videregående skole skal tilby. Dette er likevel planlagt å gjennomføres allerede i 2030. Det gjør det nærmest umulig å drive langsiktig skoleutvikling. Vi vet jo ikke hvordan skolen vil se ut om få år. Det er sterkt ønskelig at stopper denne prosessen stoppes, eller iallfall legges på is, og at man heller gjør nødvendige endringer innenfor det skolesystemet vi allerede har.

KI

Det er betryggende å registrere en endring hos både regjeringa og i den offentlige samtalen generelt med hensyn til KI. I stedet for å være mest opptatt av å ikke stå igjen på perrongen når toget går, ser vi nå en mer kritisk holdning til bruk av KI som verktøy. Dette er spesielt viktig i skolen, der elevene skal utvikle egne ferdigheter både når det gjelder lesing og skriving, og kritisk tenkning. I videre arbeid med dette, er det viktig at skolene tilbys lukkede system for gjennomføring av vurderinger og lignende der læreren har kontroll på elevenes bruk av KI. Det bør også være mulig for læreren å ha kontroll på dette på digitale læringsplattformer og lignende.

Overgangen mellom grunnskole og videregående

For de fleste elever går det bra å begynne på videregående, men det er også mange elever som går ut av grunnskolen med manglende ferdigheter. Det kan ha ulike grunner, som læringsvansker, psykososiale forhold eller kort botid i landet. I dag har alle rett på skoleplass i videregående skole. For at denne rettigheten skal komme elevene til gode, trenger vi meropplæring for elever som har behov for det. Elevene er ikke tjent med denne rettigheten når den i praksis fører til at de skal begynne på et opplæringstilbud som de ikke har ferdigheter til å klare seg i.